Gallegangskreft - kolangiokarsinom

Hva er gallegangskreft?

Galleveiene går fra leveren til tolvfingertarmen (duodenum). Galle som produseres i leveren, tømmes via gallegangene til tarmen, og har en viktig funksjon i fordøyelsen av mat. Galleveiene kan sammenlignes med en elv. De starter som ørsmå kanaler ("bekker") inne i leveren og tømmer seg etter hvert over i større kanaler ("småelver") inntil de samles i hovedgallegangen (koledokus) som munner i tolvfingertarmen. De små gallegangene befinner seg inne i leveren (intrahepatisk), mens de større gallegangene befinner seg utenfor leveren (ekstrahepatisk).

Lever og galleblære

Gallegangskreft - eller kolangiokarsinom på fagspråket - er en svulst som oppstår i slimhinnen i galletreet, enten inne i leveren (intrahepatisk kolangiokarsinom) eller vanligere utenfor (ekstrahepatisk kolangiokarsinom). En relatert tilstand er kreft i galleblæren. Diagnosen stilles ofte sent, og prognosen er derfor i mange tilfeller alvorlig. Dersom diagnosen stilles tidlig, og svulsten lar seg operere bort, er helbredelse mulig.

Gallegangskreft er en sjelden sykdom. På verdensbasis utgjør denne krefttypen 3 prosent av alle kreftformer i fordøyelsessystemet, og er den nest vanligste svulsttypen med utgangspunkt i leveren. Antall nye tilfeller i Norge i 2020 var 84 menn og 95 kvinner. Hyppigst forekommer tilstanden blant personer i 50-70 års alder.

Årsaker

Cirka 80 prosent av tilfellene med gallegangskreft oppstår i en gallegang utenfor leveren. Vi antar at gallegangskreft i likhet med de fleste kreftformer oppstår som en følge av et samvirke av miljømessige og arvelige faktorer. Spesielt er det en nær sammenheng mellom infeksjon og betennelse i leveren, og utvikling av gallegangskreft, for eksempel forårsaket av kronisk hepatitt B-, kronisk hepatitt C- eller hiv-infeksjon.

Den viktigste disponerende faktoren er sykdommen primær skleroserende kolangitt. Det angis at 10-20 prosent av de som har primær skleroserende kolangitt, utvikler gallegangskreft. Kreftutvikling synes ikke å være knyttet til varighet av grunnsykdommen. I andre deler av verden kan ulike parasitter være årsak til kreftutvikling.

Symptomer

Symptomene avhenger av hvor i galletreet svulsten befinner seg. Når svulsten sitter i en litt større gren av gallegangene, kan drenasjen av galle blokkeres. Dette fører til de typiske symptomene med smertefri gulsott, avbleket avføring, mørk urin og kløe. Befinner svulsten seg inne i leveren, vil den oftest gi ukarakteristiske symptomer som slapphet, vekttap og magesmerter.

Diagnosen

Diagnosen kan i startfasen være vanskelig å skille fra gallestein eller betennelse i gallegangene. Blodprøver kan gi viktig informasjon om funksjonen både til galleveiene og leveren, men diagnosen kan først stilles ved mer avanserte undersøkelser.

Bildeundersøkelser er helt avgjørende for å stille sikker diagnose. En lang rekke undersøkelser kan gjøres, men de viktigste er ultralyd, CT og MR. Også ulike endoskopiske undersøkelser (kikkert-undersøkelser) benyttes mye.

Behandling

Den eneste måten å helbrede sykdommen på er å fjerne svulsten komplett slik at det gjenværende vevet er fritt for kreftceller. Det kreves grundige undersøkelser av svulsten, og kartlegging av eventuell spredning til lymfeknuter, for å avgjøre om operasjon kan gjennomføres. Hos mer enn halvparten av pasientene er det ikke mulig å fjerne alt svulstvevet. Tendensen de senere årene er at man i stadig større omfang forsøker å operere dersom det er et aldri så lite håp om bedring.

Cellegift eller strålebehandling brukes i en viss utstrekning i tillegg til kirurgisk behandling. Men oftest er slik behandling mest aktuelt som lindrende behandling.

Prognosen

Mange pasienter har fremskreden kreftsykdom ved diagnosetidspunktet og kan ikke helbredes. Dersom svulsten sitter gunstig til, og det ikke påvises spredning, er fem-års overlevelse ca. 30-40 prosent. Ved kreft lokalisert kun i galleblæren, uten spredning, er overlevelsen så høy som 80-100 prosent etter kirurgisk behandling.