Gallesteinsykdom

Hva er gallesteinsykdom?

Gallesteinsykdom er en sykdom som skyldes stein i galleblæra eller gallegangene.

Symptomer på gallestein

• Gallestein kan gi anfall av milde til kraftige smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til ryggen og hos noen opp til høyre skulder
• Pasienten har vanskelig for å sitte eller holde seg i ro under anfallet, og pasienten er som regel kvalm og kan ha brekninger
• Smertene kommer ofte etter måltid - ikke bare etter fettrike måltid - og de varer i opptil flere timer
• Vanligvis er anfallet over i løpet av én til seks timer
• Anfallenes intensitet varierer fra mild til kraftig
• Smertene er ikke kolikkaktige, men de begynner svakt og stiger gradvis i intensitet til et mer eller mindre konstant nivå over 30-60 minutter
• Kortere varighet enn 30 minutter taler mot gallestein
• Varighet på over 6 timer kan tyde på en komplikasjon, oftest akutt kolecystitt

Pasienter med akutt kolecystitt, betennelse i galleblæra, har i tillegg til smerter også feber og redusert allmenntilstand.

Ved tilstopping av gallegangen kan det etter hvert utvikle seg gulsott (gulfarging av huden), avføringen blir lys/hvit og urinen mørk.

Animasjon av gallestein

Rundt 10-20% av befolkningen har gallestein. Bare cirka hver femte person av disse igjen har symptomgivende sykdom, det vil si at 80 prosent av alle med gallestein er uten symptomer. Gallestein er vanligere blant kvinner enn blant menn. Tilstanden blir mer vanlig med alderen. 

Årsaker til gallestein

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Galle dannes i leveren. Derfra fraktes den via galleganger til galleblæra, hvor den lagres. Derfra tømmes den ut av galleblæra i forbindelse med måltid, via kanaler for galle og ut i tynntarmen. Gallen er nødvendig for nedbryting og opptak av fettpartikler i tynntarmen. Når konsentrasjonen av enkelte stoffer i gallen øker, kan gallesalter felles ut og danne små steiner inne i galleblæren.

Steinene kan hindre avløpet av galle fra galleblæra til tynntarmen. Steiner kan kile seg fast ved utgangen fra galleblæra, i gallegangen ut fra galleblæra (ductus cysticus), i hovedgallegangen (ductus choledochus) eller ved åpningen fra hovedgallegangen til tynntarmen (ampullen, papilla Vateri).

Etter et måltid vil galleblæra normalt trekke seg sammen for å bringe galle til tynntarmen. Dersom stein hindrer gallestrømmen, vil muskulatur i gallegangsveggen forsøke å "melke" steinen ut av gallegangen og over til tarmen. Dette gir smerter og medfører utvidelse av gallegangen.

Ved en eventuell tilstopping av gallegangen vil gallepigment samles opp i kroppen ettersom det ikke kan skilles ut med avføringen. Dette fører til at man får gulsott, lys avføring og mørk urin.

Du er ekstra utsatt for å danne gallestein ved: Fedme, graviditet, tilstander med økt ødeleggelse av røde blodlegemer, diabetes, tilstander med nedsatt opptak av gallesyre, økt kolesterol i blodet. Selv om risikoen for å få gallestein er økt under svangerskapet, normaliserer tilstanden seg for de aller fleste etter fødselen - gallesteinene forsvinner!

Diagnostikk av gallestein

Sykehistorien er som regel typisk, og den gir mistanke om diagnosen. Mistanken om gallestein styrkes når det foreligger risikofaktorer som nevnt ovenfor.

Legeundersøkelse under et anfall gir funn som styrker mistanken om diagnosen. Feber tyder på betennelse.

Så fremt det ikke foreligger betennelse eller blokkering av gallegangen, vil blodprøver vanligvis være helt normale. Ved betennelse kan blodsenkning, CRP og antall hvite blodlegemer i blodet være økt. Ved blokkering av gallegangen vil blodprøver vise nedsatt leverfunksjon og forhøyede verdier av stoffer som skilles ut via gallegangene (bilirubin, alkalisk fosfatase, gamma-GT).

Ultralyd er den sikreste, minst plagsomme og mest kostnadseffektive bildeundersøkelsen. Den diagnostiske presisjonen er hos en trenet undersøker over 90 prosent. Stein i gallegangen kan være vanskelige å se. Ultralydundersøkelse gjør det mulig å undersøke andre naboorganer samtidig. Ved betennelse i galleveiene (kolangitt) kan man se utvidete galleveier.

ERCP gjøres i noen tilfeller der det er steiner i gallegangen. 

Behandling av gallestein

Hensikten med behandlingen er å forebygge og behandle anfall. Det er flere ting du selv kan gjøre for å bedre situasjonen:

1. Unngå store måltider. De utløser lett anfall
2. Du bør også forsøke å redusere eventuell overvekt
3. Unngå fettrike måltider

Gallestensanfall er vanligvis svært smertefulle. Målet med behandling ved akutte anfall er å lindre smertene. Dette gjøres med forskjellige medikamenter:

• Betennelsesdempende medisin (NSAIDs) er vanligvis førstevalget
• Legen kan også bruke morfin eller andre opioider ved sterke smerter der NSAIDs ikke har tilstrekkelig effekt
• Medikamenter som demper tendensen til kramper i galleblæren, kan også benyttes
• Kvalmestillende medikamenter kan gis ved behov

Akutt betennelse av galleblæra behandles med antibiotika. Antibiotika er medikamenter som dreper bakterier.

Det er også aktuelt med kirurgisk behandling av sykdommen. Dette anbefales nesten alle som har gjentatte anfall med gallesteinsmerter, fordi det reduserer faren for nye anfall og komplikasjoner. Ved akutt galleblærebetennelse anbefales også operasjon, enten straks eller etter noen måneder.

Det finnes to hovedtyper av operativ behandling: Tradisjonell åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi. Sammenlignende studier mellom de to metodene viser at kikkhullskirurgi gir kortere innleggelse, kortere tilhelingstid og færre alvorlige komplikasjoner. Derfor foretrekkes kikkhullskirurgi i de fleste tilfeller.

Animasjon om fjerning av galleblæren

Prognose ved gallestein

Når gallestein har gitt symptomer, er risikoen for nye anfall høy. Symptomgivende gallestein vil i løpet av 10-20 år ha gitt komplikasjoner (se nedenfor) hos 25-50 prosent av pasientene som ikke får fjernet galleblæra.

Komplikasjoner som kan opptre som følge av gallesteinsykdom, er:

• Betennelse i galleblæra (kolecystitt)
• Galleopphopning med gulsott
• Betennelse i gallegangen med overføring av bakterier til blodet (kolangitt)
• Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt), noe som tilsier tidlig kirurgisk eller endoskopisk behandling

Etter fjerning av galleblæra reduseres plagene og faren for komplikasjoner betydelig.

Når oppsøke lege?

• Dersom du opplever sterke magesmerter uten effekt av vanlige smertestillende som Paracet og NSAIDs bør du kontakte lege.
• Har du kjent gallesteinsykdom og opplever nye anfall kan du ta kontakt med lege dersom du ikke har effekt av medikamenter du har fått av legen din for å få hjelp til smertelindring.
• Gallesteinsanfall ledsaget av feber krever snarlig kontakt med lege.