Informasjon

Legemidler ved Crohns sykdom

Legemidler kan ikke kurere Crohns sykdom, men de bidrar til å redusere betennelsen og ledsagende symptomer hos opptil 80 prosent av pasientene.

Crohns sykdom er en kronisk betennelsessykdom i fordøyelseskanalen som særlig angriper overgangen mellom nedre del av tynntarmen og første del av tykktarmen. Sykdommen kan også være en ren tynntarmsykdom eller en ren tykktarmsykdom.

Betennelser og arrforandringer kan skape trange partier i tarmen, noe som kan gi kraftige magesmerter. Siden de betente områdene ikke fungerer normalt, fører det ofte til diaré. Pasienter med Crohns sykdom er dessuten ofte plaget med betennelser og sprekkdannelser i og rundt endetarmsåpningen.

Crohns sykdom inndeles etter alvorlighetsgrad:

  • Mild sykdom
  • Moderat sykdom
  • Alvorlig sykdom
Kjennetegn ved Crohns sykdom
Kjennetegn ved Crohns sykdom

Legemidler kan ikke kurere Crohns sykdom, men de bidrar til å redusere betennelsen og ledsagende symptomer hos opptil 80 prosent av pasientene. Kortikosteroider, biologiske medisiner, immundempende middel og antibiotika er hjørnestenene i legemiddelbehandlingen. Ved moderat til svært aktiv sykdom er hovedbehandlingen kortikosteroider, enten prednisolon tabletter eller budesonid til lokal bruk i endetarmen. Biologisk medisin og immunhemmende medikamenter brukes i de tilfeller hvor man ikke klarer å avslutte behandlingen med kortikosteroider. Medisinsk behandling er ofte utilstrekkelig, og hos 40 prosent er kirurgi nødvendig i løpet av de første ti årene ifølge en norsk studie

Biologiske medisiner blir i økende grad anvendt. Disse medisinene gir langt bedre effekt og mindre bivirkninger enn de immundempende midlene azatioprin eller metotreksat (de såkalte "kortisonsparende" medikamentene), som derfor brukes i stadig mindre grad. 

Biologiske medisiner har fått en sentral plass i behandlingen av Crohns sykdom. Dette er medisiner som er utviklet for å hindre og dempe inflammasjon som skader tarmen. De biologiske legemidlene er skreddersydd for å binde seg til målmolekyler på celler i immunsystemet og i tarmveggen. De blokkerer stoffene som skilles ut i tarmen, og som forårsaker inflammasjon og ødeleggelse av tarmveggen.

Hovedmålet med den medikamentelle behandlingen er å redusere betennelsen i tarmen. Hvor vellykket behandlingen er, avhenger av medikamentets evne til å bedre sykdommen og vedlikeholde bedringen uten å påføre deg ubehagelige bivirkninger. En langvarig god fase, en remisjon, er oppnådd når slimhinneskadene er tilhelet og symptomer som diaré og magesmerter er borte eller nesten borte.

Kortikosteroider

Kortikosteroider, kalles også steroider, er kraftige betennelsesdempende midler. De vanligste steroidene som brukes ved Crohns sykdom er prednisolon og metylprednisolon. Kortikosteroider er hovedbehandlingen ved aktiv Crohns sykdom. Fordi de har uheldige langtidsbivirkninger, brukes de ikke i vedlikeholdsbehandlingen. Maksimal sammenhengende behandlingstid er 3-4 måneder. Kortikosteroider kombineres av og til med andre medikamenter for å gi hurtig symptomlindring og for å muliggjøre raskere stans i bruken av steroidene. Nyere steroider som budesonid, er utviklet for å gi mindre bivirkninger, og de brukes i en god del tilfeller, særlig ved betennelse i overgangen mellom tynntarm og tykktarm.

Steroider kan tas både som tabletter, direkte i blodet (intravenøst) eller via endetarmen som klyster eller skum (budesonid). Vanligvis brukes tabletter for moderate tilfeller av Crohns sykdom. Ved alvorlige sykdomstilfeller der pasienten er innlagt på sykehus, starter man ofte opp med å gi steroider intravenøst. Når tarmaktiviteten normaliseres og pasienten kan spise, stanser man den intravenøse behandlingen og går over til tabletter. Dosen trappes etter hvert ned.

Biologisk behandling

Biologiske legemidler er en voksende gruppe medisiner. Aktuelle legemidler er infliksimab, adalimumab, certolizumab og natalizumab - såkalte TNF-alfa hemmere (Tumor Nekrose Faktor alfa). TNF-alfa er et protein som produseres av immunsystemet og som bidrar til å opprettholde betennelsesreaksjonen ved Crohns sykdom. TNF-alfa hemmere (betegnes også anti-TNF-alfa) fjerner TNF fra blodet før det når tarmen og hindrer dermed betennelse.

To nyere biologiske midler med litt annen virkemekanisme er vedolizumab og ustekinumab som også brukes i behandlingen av moderate til alvorlige tilfeller av Crohns sykdom.

Biologiske legemidler har på mange måter revolusjonert behandlingen av inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs colitt, men langtidseffekten er ukjent. En ulempe med disse legemidlene er at de svekker infeksjonsforsvaret og øker risikoen for alvorlige infeksjoner. Enkelte rapporter om kreftformer som er vanskelig å behandle hos pasienter som har benyttet kombinasjoner av eldre og nyere medikamenter, har medført skjerpet overvåkning av bruken av slike medikamenter. Risikoen for å utvikle slik kreft er uansett svært liten. Medikamentene kan benyttes alene uten steroider for å få pasienten i remisjon ved å dempe en akutt forverring.

Biologiske legemidler er kostbare. Et alternativ til disse legemidlene er såkalte biosimilars, eller biotilsvarende legemidler. Det er legemidler som er svært lik et godkjent biologisk produkt, men produksjonsmåten gjør dem rimeligere. Men et biotilsvarende legemiddel kan først godkjennes av Legemiddelverket når patenttiden på originalproduktet har gått ut.

Immundempende midler

Ved hissige betennelser der standardbehandlingen virker dårlig, har man tidligere ofte brukt immundempende midler i langtidsbehandlingen. Disse legemidlene demper immunsystemet og dermed også betennelsesreaksjonen som forårsaker Crohns sykdom. Førstevalget i Norge har vært azatioprin. Alternativer er merkaptopurin og metotreksat.

Immunhemmere som azatioprin eller metotreksat brukes i dag stadig mindre i behandlingen av Crohns sykdom.

Andre legemidler

Flere av legemidlene som er nevnt over, benyttes også i behandlingen av autoimmune sykdommer som for eksempel revmatoid artritt. Dersom de "vanligste" medikamentene ikke har effekt, forsøker man behandling med medikamenter som har vist seg å ha effekt ved andre autoimmune sykdommer. Et av disse medikamentene er metotreksat som har effekt ved leddgikt, men som også brukes i kreftbehandling.

Eksklusiv enteral ernæring (EEN)

Dette er en type ernæringsbehandling som kan ha god effekt, særlig hos barn. Du kan lese mer om denne typen behandling i dokumentet Crohns sykdom, medisinsk behandling

Vil du vite mer?