Alkoholisk leverskade

Hva er alkoholisk leverskade?

Alkoholisk leverskade er skade på leveren som skyldes for høyt alkoholforbruk over lang tid. Skaden kan føre til fettlever, senere alkoholisk leverbetennelse (hepatitt), skrumplever (levercirrhose) og i en del tilfeller leverkreft (hepatocellulært karsinom).

Alkoholmengden som skal til for at en person utvikler alkoholisk hepatitt, er ikke kjent, men de fleste pasientene som utvikler alkoholisk hepatitt, har drukket mer enn 100 g/dag i to eller flere tiår. De fleste vil også ha merket redusert allmenntilstand med slapphet og nedsatt matlyst, og eventuelt gulsott (gulfarging av huden og hvitøyet). Blodig oppkast kan komme som en følge av blødninger fra utposninger på blodkar i spiserøret.

Nesten alle som misbruker alkohol, får fettlever, men bare en liten del utvikler leverbetennelse, og enda færre får skrumplever.

Alkoholenheter og risiko

Som mål på bruk av alkohol benyttes alkoholenheter. En alkoholenhet (AE) er definert lik 13 gram ren alkohol, for eksempel ved:

• 1 liten flaske pils, 0,33 l
• 1 glass rødvin (ca. 6 enheter i en helflaske)
• 1 lite glass hetvin (ca. 10 enheter i en helflaske)
• 1 dobbel drink med brennevin, 4 cl (ca. 18 enheter i en helflaske)

Risikosoner for alkoholrelaterte plager:

Menn

• Høy risiko for menn: Mer enn 21 AE per uke
• Lav risiko for menn: Mindre enn 14 AE per uke
• Grensesone for skade: 14 - 21 AE per uke

Kvinner

• Høy risiko for kvinner: Mer enn 14 AE per uke
• Lav risiko for kvinner: Mindre enn 10 AE per uke
• Grensesone for skade: 10 - 14 AE per uke

Symptomer

1. Fettlever gir ingen tydelige symptomer.
2. Mild til moderat alkoholisk leverbetennelse gir tiltakende symptomer og ved alvorlig leverbetennelse kan pasienten bli livstruende syk. Symptombildet er tap av maglyst, brekninger, ofte diaré med lys fettet avføring, feber, gulsott, nevropsykiatriske symptomer.
3. Skrumplever er sluttfasen av et langvarig alkoholmisbruk og pasienten kan være svært syk med gulsott, svakhetsfølelse, betydelige hevelser i bena (ødemer), stor mage (ascites) og tegn på blødning i magetarmkanalen.
4. Normalt fungerer leveren som et renseorgan for blodet. Ved leversvikt vil derfor en økt mengde giftstoffer sirkulere i kroppen, de blir ikke avgiftet. Slike giftstoffer kan ha skadelige effekter på hjernen, og de kan i noen tilfeller føre til at pasienten mister bevisstheten.

Diagnosen

Legen vil kartlegge varigheten og omfanget av alkoholmisbruket gjennom samtaler med pasienten. Det vil også bli gjort en generell, fysisk kroppsundersøkelse. Langvarig alkoholmisbruk gir klare kroppslige tegn på misbruket i form av eventuell gulsott, sprengte små blodkar i huden (spider nevi), påfallende røde håndflater (palmarerytem), fremtredende blodårer i huden på magen, manglende evne til å strekke ut fingre (Dupuytrens kontraktur), brystdannelse hos menn (gynekomasti), små testikler, langsom skjelving i hendene (leverflapping).

Funn ved legeundersøkelsen og resultat av blodprøver kan gi viktige opplysninger om grad av leverskade. Det vil også i de fleste tilfeller bli foretatt en ultralyd-undersøkelse av leveren for å utelukke andre sykdommer. Noen ganger tas også vevsprøve (biopsi) ved nålestikk i leveren, men denne prøven blir kun tatt i de tilfeller hvor det er nødvendig når diagnosen er usikker.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å stoppe den videre utvikling av leversykdommen for å forhindre leversvikt. Den aller viktigste og helt nødvendige behandlingen er at inntaket av alkohol stanses. Det er den eneste virksomme behandlingen ved mild og moderat sykdom. Man må også sørge for god ernæring og rikelig væskeinntak. Ulike medikamenter kan forsøkes ved alvorlig alkoholisk hepatitt, spesielt glukokortikoider, men de må brukes med forsiktighet.

Ved akutt leverbetennelse behøver pasienten vanligvis innleggelse i sykehus.

Prognose

15-20 prosent av de som har drukket mer enn 80-120 gram alkohol per døgn i mer enn 5-10 år, utvikler leverbetennelse og/eller skrumplever. Man får som regel leverbetennelse før man får skrumplever, men noen kan også få skrumplever uten å ha hatt leverbetennelse. Dersom man slutter helt med alkohol og andre stoffer som belaster leveren, kan man klare seg lenge med redusert leverfunksjon.

I noen tilfeller kan det oppstå såkalt akutt alkoholisk leverbetennelse. Dette inntreffer gjerne i perioder med spesielt høyt alkoholinntak. Symptomene på denne tilstanden er spisevegring, brekninger, diaré, feber, gulsott og psykiske symptomer som skyldes påvirkning av hjernen. Prognosen er i slike tilfeller dårlig, med opptil 50 prosent dødelighet.