Godartet tilbakevendende intrahepatisk kolestase (BRIC)

Hva er BRIC?

BRIC står for benign recurrent intrahepatic cholestasis (godartet tilbakevendende intrahepatisk kolestase). Det er en sjelden, arvelig leversykdom som gir perioder med gallehopning i leveren. Tilstanden ødelegger ikke leveren permanent, men anfallene kan være svært ubehagelige.

BRIC kjennetegnes av episoder med leverforstyrrelser, såkalt kolestase. Under disse episodene har levercellene redusert evne til å skille ut fordøyelsesvæske, galle. Ettersom problemene med galleutskillelsen oppstår inne i leveren (intrahepatisk), betegnes tilstanden som intrahepatisk kolestase.

BRIC deles inn i to typer, BRIC1 og BRIC2, basert på den genetiske (arvelige) årsaken til tilstanden. Tegnene og symptomene er like ved begge typer. Tilstanden betegnes som godartet (benign) fordi den ikke forårsaker varig skade på leveren. Episoder med leversvikt kan imidlertid av og til utvikle seg til en mer alvorlig, permanent form for leversykdom kjent som progressiv familiær intrahepatisk kolestase (PFIC). BRIC og PFIC anses av og til som deler av et spekter av intrahepatiske kolestasesykdommer med varierende alvorlighetsgrad.

Forekomsten av BRIC er ikke nøyaktig fastslått, men den anslås grovt til å ramme mellom 1 av 50 000 og 1 av 100 000 personer på verdensbasis.

Symptomer

Episoder med kolestase kan vare fra uker til måneder, og tiden mellom episodene – da det vanligvis ikke forekommer symptomer – kan variere fra uker til år. Den første episoden med kolestase oppstår vanligvis i tenårene eller tjueårene, men sykdommen kan debutere når som helst i livet. Et anfall starter typisk med kraftig kløe, etterfulgt av gulfarging av hud og det hvite i øynene (gulsott) noen uker senere.

Andre generelle tegn og symptomer som oppstår under disse episodene, inkluderer en ubestemt følelse av ubehag i magen, irritabilitet, kvalme, oppkast og manglende matlyst. Siden galle ikke skilles ut, vil avføringen bli leirfarget. (det er galle som gir avføringen sin brunfarge). Noen utvikler kronisk diaré.

Et vanlig trekk ved BRIC er redusert fettopptak i kroppen, noe som fører til overskudd av fett i avføringen (steatorré). På grunn av manglende fettopptak og redusert matlyst går de som er rammet, ofte ned i vekt under episoder med kolestase.

Årsak

BRIC arves vanligvis autosomalt recessivt. Det betyr at en arvelig egenskap eller sykdom ligger på et vanlig kromosom (autosom). Siden det er en recessiv tilstand, innebærer det at for at en person skal få sykdommen, må vedkommende arve en feil i genet fra begge foreldrene.

Sykdommen deles inn i undertyper basert på hvilket spesifikt gen som er involvert: BRIC1 eller BRIC2. 

Selv om den underliggende årsaken er genetisk, utløses spesifikke oppbluss eller anfall ofte av sekundære faktorer, deriblant: virusinfeksjoner eller vanlige, samtidige sykdommer, graviditet eller hormonelle endringer, visse legemidler, samt emosjonelt stress eller fysisk utmattelse.

Diagnostikk

Forskning viser at i gjennomsnitt kan det ta mer enn seks år å få en korrekt diagnose. Mange leger er lite kjent med sykdommen, og pasienter må ofte oppsøke flere leger/spesialister eller be om en second opinion for å få svar.

Diagnosen av BRIC stilles ved en kombinasjon av gjentatte symptomepisoder med kløe og gulsott, normale galleveier på bildediagnostikk (ultralyd eller MR/MRCP av galleveiene), utelukkelse av andre leversykdommer. Sykdommen bekreftes ofte med en genetisk test. Tidligere var det vanlig å gjøre leverbiopsi, men dersom svar på gentest foreligger, er det liten grunn til å gjøre leverbiopsi.

Blodprøver viser forhøyet bilirubin og ALP, men typisk normal GGT, noe som er et nøkkelfunn ved BRIC.

Behandling

Det finnes ingen helbredende medisin som fjerner årsaken ved BRIC. Behandlingen er støttende og retter seg mot å dempe intense symptomer som alvorlige kløe og gulsott under anfallene, ettersom tilstanden går over av seg selv uten å gi varig leverskade.

Førstevalg i den medisinsk behandlingen vil ofte være rifampicin. Det er et medikament som reduserer varigheten av anfallet og demper kløe. Et alternativ er kolestyramin som binder gallesyrer i tarmen slik at de skilles ut, noe som kan redusere kløen. I noen tilfeller forsøkes antihistaminer eller opioide antagonister mot kløe, men effekten er ofte begrenset.

Ved alvorlige anfall kan mer avansert behandling bli aktuelt. Galleveisdrenasje via ERCP (et endoskop som føres ned gjennom svelget til tolvfingertarmen der det føres opp i gallegangen) kan forsøkes i sjeldne tilfeller for å forkorte angrep. Albumin-dialyse (MARS) eller plasmaferese vurderes ved ekstremt kraftige anfall som ikke lystrer annen behandling.

Prognose

Prognosen ved BRIC er generelt god. Sykdommen gir kraftige anfall med galleopphoping og alvorlig kløe, men den fører ikke til varig leverskade, skrumplever (cirrhose) eller leversvikt, og anfallene går over av seg selv. Leveren henter seg fullstendig inn igjen mellom anfallene, og levervevet forblir normalt. For mange avtar hyppigheten og intensiteten av anfallene jo eldre man blir. 

I enkelte sjeldne tilfeller kan sykdommen utvikle seg til den mer alvorlige og permanente formen PFIC (progressiv familiær intrahepatisk kolestase), men dette er unntak.