Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Hjerneforandringer ved alvorlig leversykdom. Leverencefalopati

Ved alvorlig leversykdom hoper det seg opp med avfallsstoffer i sirkulasjonen. Slike stoffer kan påvirke og sløve hjernen og ende opp i en livstruende tilstand.

Hjerne
Leverencefalopati oppstår ved alvorlig leversykdom (levercirrhose) og ved akutte leverskader.

Sist oppdatert:

7. juni 2023

Hva er leverencefalopati?

Leverencefalopati oppstår ved alvorlig leversykdom (levercirrhose) og ved akutte leverskader. Encefalopati betyr hjernelidelse. Tilstanden er karakterisert ved personlighetsforandringer, intellektuelle forstyrrelser, nevromuskulære forstyrrelser, nedsatt bevissthetsnivå og koma. Det er en livstruende tilstand.

Annonse

Leverencefalopati inndeles i ulike grader:

  • Grad 0
    • Normal mental tilstand
    • Mindre endringer i hukommelse, konsentrasjon, intellektuelle funksjoner og koordinasjon
  • Grad I
    • Personlighetsforandringer med mental reduksjon
    • Mild forvirring, oppstemthet eller depresjon; nedsatt oppmerksomhet; redusert evne til å utføre mentale oppgaver; irritabilitet; forstyrret søvnmønster
  • Grad II
    • Kraftige skjelvinger, agitasjon, tretthet
    • Trøtthet, slapphet, store mangler i evnen til å utføre mentale oppgaver, åpenbare personlighetsforandringer, unormal atferd, forbigående desorientering - vanligvis om tiden
  • Grad III
    • Dypere søvnighet (vekkbar, aggressiv)
    • Ute av stand til å utføre mentale oppgaver, desorientert om tid og sted, markert forvirring, husker ingenting
  • Grad IV
    • Koma med eller uten respons på smertestimuli

Leverencefalopati er en sjelden tilstand, men den er ikke uvanlig ved levercirrhose.

Årsak

Endringene i hjernefunksjon skyldes forandringer i forbrenningen (metabolismen). Utviklingen av leverencefalopati forklares til en viss grad av effekten av nerveskadelige (nevrotoksiske) substanser som forekommer ved cirrhose og forhøyet blodtrykk i leverkretsløpet (portal hypertensjon). Det er særlig forhøyet nivå av nedbrytingsstoffet ammonium (NH4+) i blodet som har nevrotoksisk virkning.

Opphopning av ammonium i blodet kan medføre rask reduksjon av bevisstheten og økt trykk inne i hjernen, noe som kan gi alvorlig hjerneskade og i verste fall død. Hovedmengden av ammonium produseres i tynntarmen og tykktarmen. Mangelfull nedbrytning av ammonium i leveren ved alvorlig leversykdom gir økt mengde ammonium i blodet, og ammonium har en rekke skadelige virkninger på nervesystemet. Utviklingen av leverencefalopati forklares til en viss grad av virkningen av slike nerveskadelige stoffer.

Diagnostikk

Leverencefalopati oppstår som regel hos pasienter med kjent levercirrhose, f.eks. etter langvarig alkoholmisbruk eller etter alvorlig leverskade forårsaket av et medikament. Det finnes ingen sikre diagnostiske enkelttester eller spesialundersøkelser, diagnosen baseres på en totalvurdering. Legene må utelukke andre årsaker til bevissthetsforstyrrelse og eventuelt koma.

Hovedsymptomene er som nevnt mentale forandringer, nedsatte intellektuelle funksjoner, bevissthetsreduksjon og eventuelt koma. Legen kan dessuten påvise en påfallende lukt av ånden - en søt, muggen aroma. Det kan være grove skjelvinger i hendene, eventuelt puster pasienten påfallende fort, og kroppstemperaturen kan være redusert. Blodprøver viser sterkt nedsatt leverfunksjon. EEG, en måling av den elektriske aktiviteten i hjernen, kan avsløre typiske forandringer i hjernens elektriske funksjon. Som regel tas også CT av hodet for å utelukke at det har skjedd en hodeskade.

Behandling

Målet med behandlingen er å bedre symptomene og forhindre at pasienten dør. Andre årsaker til bevissthetsreduksjon må utelukkes. Man må unngå å gi pasienten legemidler som demper sentralnervesystemet - det gjelder særlig benzodiazepiner (eks. Vival, Valium, Stesolid). Ofte finnes en utløsende årsak som magetarmblødning, forstoppelse, infeksjon, forstyrrelser i blodets sammensetning (elektrolytter og syrebase), inntørking - slike forhold må korrigeres.

Annonse

En viktig del av behandlingen er å redusere mengden ammonium i kroppen. For å redusere ammoniumsmengden brukes preparatet laktulose, en type avføringsmiddel. Ny kunnskap tyder på at denne behandlingen gjør at noen færre dør av tilstanden og sjansen for å utvikle alvorlige komplikasjoner som leversvikt, blødninger og infeksjon blir mindre. Det anbefales at pasienten spiser små, hyppige måltider. Ikke-absorberbare antibiotika brukes også (rifaksimin). Ulempen med disse preparatene er at de er svært dyre.

Nye behandlinger er under utprøving.

Prognose

Leverencefalopati er som regel en konsekvens av en alvorlig leversykdom, og den kan representere sluttstadiet og ha dødelig utgang. Dersom det foreligger utløsende årsaker som lar seg behandle, kan tilstanden reverseres.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Leverencefalopati . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Ferenci P. Hepatic encephalopathy in adults: Clinical manifestations and diagnosis. UpToDate, last updated Feb 19, 2019. UpToDate
  2. American Association for the Study of Liver Diseases, European Association for the Study of the Liver. Hepatic Encephalopathy in Chronic Liver Disease: 2014 Practice Guideline by the European Association for the Study of the Liver and the American Association for the Study of Liver Diseases. Journal of Hepatology 2014;61: 642-59. PubMed
  3. Wolf DC. Hepatic encephalopathy. Medscape, last updated Apr 04, 2019. emedicine.medscape.com
  4. Brusilow SW, Koehler RC, Traystman RJ, and Cooper AJ. Astrocyte glutamine synthetase: importance in hyperammonemic syndromes and potential target for therapy. Neurotherapeutics, 2010; 7:452–470.
  5. Amodio P, Montagnese S. Clinical neurophysiology of hepatic encephalopathy. J Clin Exp Hepatol 2015;5: S60-8. PubMed
  6. Runyon BA. Hepatic encephalopathy in adults: Treatment. UpToDate, last updated May 17, 2023. UpToDate
  7. Gluud LL, Vilstrup H, Morgan MY. Non-absorbable disaccharides versus placebo/no intervention and lactulose versus lactitol for the prevention and treatment of hepatic encephalopathy in people with cirrhosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 5. Art. No.: CD003044. DOI: 10.1002/14651858.CD003044.pub4. DOI
  8. Sharma BC, Singh J, Srivastava S et al. A Randomized Controlled Trial Comparing Lactulose Plus Albumin versus Lactulose alone for Treatment of Hepatic Encephalopathy. J Gastroenterol Hepatol 2016. Epub ahead of print. pmid: 27885712 PubMed
  9. Rahimi RS, Singal AG, Cuthbert JA, et al. Lactulose vs Polyethylene Glycol 3350-Electrolyte Solution for Treatment of Overt Hepatic Encephalopathy: The HELP Randomized Clinical Trial. JAMA Intern Med. 2014 Sep 22
  10. Bass NM, Mullen KD, Sanyal A, et al. Rifaximin treatment in hepatic encephalopathy. N Engl J Med 2010 Mar 25;362(12):1071-81 PubMed
  11. Sanyal A, Younossi ZM, Bass NM, et al. Randomised clinical trial: rifaximin improves health-related quality of life in cirrhotic patients with hepatic encephalopathy - a double-blind placebo-controlled study, Aliment Pharmacol Ther 2011 Oct;34(8):853-61.
  12. Sharma BC, Sharma P, Lunia MK, et al. A randomized, double-blind, controlled trial comparing rifaximin plus lactulose with lactulose alone in treatment of overt hepatic encephalopathy. Am J Gastroenterol 2013 Jul 23. doi: 10.1038/ajg.2013.219. DOI
  13. Butterworth RF, McPhail MJW, L-Ornithine L-Aspartate (LOLA) for Hepatic Encephalopathy in Cirrhosis: Results of Randomized Controlled Trials and Meta-Analyses. Drugs 2019;79: 31-37 PubMed
  14. López-Franco Ó, Morin JP, Cortés-Sol A, Molina-Jiménez T, Del Moral DI, Flores-Muñoz M, Roldán-Roldán G, Juárez-Portilla C, Zepeda RC, Cognitive Impairment After Resolution of Hepatic Encephalopathy: A Systematic Review and Meta-Analysis. Front Neurosci 2021;15: 579263 PubMed
Annonse
Annonse