Helicobacter pylori

Hva er Helicobacter pylori?

Magesekken

Helicobacter pylori (Hp) er en bakterie som kan forekomme i slimhinnen i magesekken. Selv om magesekken produserer saltsyre som tar knekken på de fleste levende organismer, blant annet bakterier, så trives Hp i magesekken. Det kan den gjøre fordi den lager ammonium, som er en basisk forbindelse som nøytraliserer syren. Hp-bakterien omgir seg med en "sky" av ammonium som beskytter den mot saltsyren.

Når Hp-bakterien slår seg ned i slimhinnen i magesekken, foreligger en infeksjon. Vi er "infiserte" med bakterien, og betennelsen er sannsynligvis livslang uten behandling. For de aller fleste av oss er dette en uskyldig situasjon. Vi merker ikke ubehag, og vi kan gå gjennom livet med denne infeksjonen uten at den skader oss.

De aller fleste som smittes av Hp, gjør det i barneårene. Smitte skjer svært sjelden i voksen alder. Hvordan vi smittes, kjenner vi lite til. Hygieniske forhold spiller en viktig rolle. I land der det er dårlig tilgang på rent vann, er det høy forekomst av bakterien i befolkningen, 60-100 prosent er infiserte. I Norge er forekomsten atskillig lavere, ca. 10-20 prosent. Forekomsten er høyest blant eldre mennesker, og den er lav blant unge mennesker. Man mener det skyldes at eldre mennesker er vokst opp i en tidsperiode da de hygieniske forholdene var dårligere enn de er i dag. Slik sett betyr det at infeksjon med Helicobacter pylori er en betennelse som vil kunne bli stadig sjeldnere.

Magesårsbakterien

Tidlig på 80-tallet oppdaget noen forskere at det var en sammenheng mellom forekomst av Hp-infeksjon og magesår. På 90-tallet foregikk en intens forskning på denne sammenhengen. Vi vet i dag at infeksjon med Helicobacter pylori er den viktigste årsaken til magesårsykdommen. Riktignok er det flere faktorer som spiller inn når det oppstår et magesår, men infeksjon med Hp er i de aller fleste tilfeller en forutsetning for at det skal bli sår.

Det finnes to hovedtyper magesår (se tegningen over): I tolvfingertarmen (duodenalsår) og i magesekken (ventrikkelsår). Vi regner at ca. 98 prosent av alle tolvfingertarmsår opptrer hos personer som er infiserte med Hp. Ca. 75-80 prosent av alle sår i magesekken forekommer hos personer med Hp-infeksjon, de resterende 20-25 prosent skyldes bivirkninger av visse typer medisiner (NSAIDs) som skaper "etsesår" i magesekken.

Ved Hp-infeksjon oppstår en kronisk betennelse i slimhinnen i magesekken (gastritt) eller øverst i tolvfingertarmen (duodenitt). Denne betennelsen svekker slimhinnens motstandskraft mot bl.a. magesyren, og det kan over tid utvikle seg et magesår.

Kreft i magesekken forekommer hyppigere blant Hp-infiserte enn blant ikke-infiserte. Tilstanden er imidlertid såvidt sjelden, at man ikke har funnet det nødvendig å anbefale å fjerne bakterien hos alle med Hp-infeksjon.

Påvisning av Hp

Det skilles mellom invasive og ikke-invasive prøver. Invasiv betyr at prøven blir tatt ved at man "trenger inn i kroppen". Invasive undersøkelser på Hp foregår i forbindelse med gastroskopi (se tegning) av øvre del av fordøyelseskanalen. Da kan det tas bakterieprøver fra slimlaget i magesekken, eller det kan tas prøve av selve slimhinnen.

Ikke-invasive undersøkelser kan foregå på flere måter: som pusteprøve, blodprøve eller avføringsprøve.

Gastroskopi

Pusteprøven foregår ved at du drikker en væske som inneholder radioaktivt merket urea. Urea spaltes av Hp-bakterien i magesekken. Under spaltingen dannes det karbondioksyd som inneholder radioaktivt merkede karbonatomer. Karbondioksyd passerer over i blodet og pustes ut gjennom lungene. Ved å puste ned i et prøverør kan man ved analyser av den utåndete luften konstatere om den inneholder radioaktivt karbon, en bekreftelse på at du har en infeksjon med Helicobacter pylori. Prøven gir svært korrekte svar, men den krever prøveutstyr, må sendes til et spesiallaboratorium, har høyere pris enn blodprøver og analyseres bare noen få steder i Norge.

Hp-bakterien kan også påvises i avføringen (antigenprøve). Dersom det foreligger en Hp-infeksjon, påvises det med denne prøven. Antigentesten anses som en god diagnostisk test og er den foretrukne testen hvis det foreligger mange bakterier, men den er mer usikker ved lave bakterietall. Testens følsomhet (sensibilitet) er nedsatt dersom pasienten nylig har brukt protonpumpehemmere, antibiotika eller vismutholdige forbindelser.

Blodprøve, serologisk prøve, var lenge den vanligste ikke-invasive testen på Helicobacter pylori. Når du er infisert med en bakterie, danner kroppen din antistoffer mot bakterien. Disse antistoffene kan påvises i blodet ved en serologisk test. Det finnes ulike typer antistoff-tester mot Hp. Noen er såkalte hurtigtester der svaret foreligger i løpet av noen få minutter, men disse er ganske unøyaktige. Andre tester sendes til analyse på et større laboratorium (ELISA-tester), de er mer nøyaktige. Serologiske tester er imidlertid mindre nøyaktige enn pusteprøven og antigenprøven. I utredningen vil allmennlegen noen ganger starte med å ta en serologisk prøve. Dersom den er positiv, bør diagnosen bekreftes med enten en antigenprøve eller en pusteprøve.

Dersom du har mageplager og er Hp-positiv (er infisert), er det et godt argument for at du bør gastroskoperes. Motsatt, er du Hp-negativ, er sannsynligheten for at du har magesår forsvinnende liten, og gastroskopi vil være til mindre nytte.

Serologisk prøve er dårlig egnet til å avgjøre om du har blitt kvitt Hp-bakterien etter behandling.

Magesår

Vi regner at cirka 15-20 prosent av dem som er infiserte med Helicobacter pylori, får magesår. Cirka 1 prosent kan få kreft i magesekken. Med andre ord, de aller fleste som er infiserte, får ikke magesår (eller magekreft). Hvorfor noen får sår og andre ikke, har vi begrenset kunnskap om. Arvelige faktorer, røyking og stress synes å være viktige medvirkende faktorer.

Behandling

De aller fleste har ikke behov for å få fjernet Hp-bakterien fra magesekken. Men de som har fått magesår, vil bli helbredet av magesårsykdommen dersom Hp fjernes. Magesårspasienter som er infiserte med Hp, skal derfor ha anti-Hp-behandling.

Helicobacter pylori er en meget motstandsdyktig bakterie. Det er svært vanskelig å fjerne bakterien fra slimhinnen i magesekken. I dag bruker vi tre (trippel) eller fire (kvadruppel) legemidler samtidig i en kur som varer 7-10 dager. Ulike kurer har vist seg virksomme. De fleste kurene består av to typer antibiotika (som dreper bakterier) og et kraftig syredempende middel (en protonpumpehemmer). Ved at syren fjernes fra magesekken under kuren, blir bakteriene mer sårbare for antibiotika, de blir lettere fjernet eller eliminert (eradikert).

Dersom du tar kuren punktlig, er sjansen for vellykket behandling nærmere 90 prosent. Da er bakterien helt fjernet. Dessverre viser det seg at hvis kuren ikke blir tatt forskriftsmessig, dvs. du glemmer å ta noen tabletter eller du unnlater å følge behandlingsinstruksene, så blir langt færre vellykket behandlet - kanskje bare halvparten. Og blir ikke bakterien fjernet, så vil du med høy sannsynlighet få tilbake magesåret senere. Det kan også være nødvendig å behandle hele husholdningen, særlig i tilfeller hvor man bor trangt for å unngå ny smitte fra andre i samme husholdning.