Magesårsykdom

Hva er magesårsykdom?

Magesår

Magesår (ulcus pepticum) er sår i slimhinnen i magesekken (ventrikkel) eller øvre del av tolvfingertarmen (duodenum). Magesårsykdommen oppfattes i dag som en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Helicobacter pylori (Hp) - magesårsbakterien. Vi regner at 99 prosent av tolvfingertarmsårene (duodenalsår) og 75 prosent av magesekksårene (ventrikkelsår) skyldes infeksjon i slimhinnen med Helicobacter pylori. 25 prosent av sårene i magesekken skyldes den etsende virkningen som medisingruppene salisylater (Aspirin), klopidogrel (Plavix) og NSAIDs (eks. Naproxen) kan ha på slimhinnen i magesekken.

Et typisk trekk ved magesår er at slike sår kommer igjen og igjen. Det er ca. 75 prosent sjanse for at en person som har hatt et magesår, vil få et nytt sår innen ett år er gått dersom ikke infeksjonen med Helicobacter pylori er fjernet. 

Forekomst

5-10 prosent av befolkningen vil i løpet av livet utvikle magesår, men denne forekomsten er i vår del av verden avtakende - særlig når det gjelder duodenalsår. Vår bedrede hygiene og levestandard gjør at færre får infeksjon med Helicobacter pylori i våre dager, og dermed blir det færre tilfeller av magesår.

Magesårsykdommen er i dag like vanlig blant kvinner som menn. Duodenalsår er hyppigst i alderen 30-55 år, mens ventrikkelsår er vanligst i alderen 55-70 år.

20-30 prosent av den eldre befolkningen er infisert med Hp-bakterien. Forekomsten av Hp øker med alderen og er høyest blant de eldste. Blant alle som har infeksjon med Hp, er det likevel bare ca 10-15 prosent som noen gang vil utvikle magesår. Så infeksjon med Helicobacter pylori er ikke ensbetydende med verken magesår eller magesekkreft. Bare et fåtall av de med Hp-infeksjon får magesår og enda færre får kreft i magesekken.

Animasjon av sår i magesekken

Årsak

De fleste tilfellene av magesår skyldes som sagt infeksjon med bakterien Helicobacter pylori. Denne bakterien lever kun i surt miljø og finnes bare på slimhinnen i menneskets magesekk og øverst i tolvfingertarmen. Infeksjonen fører til betennelse og disponerer for sårutvikling. Så lenge denne bakterien befinner seg i magesekken, vil risikoen for å utvikle nye sår bestå. Denne risikoen forsterkes dersom du røyker.

Magesyre er en nødvendig faktor ved magesår, men personer som får magesår, behøver ikke å ha høyere syreproduksjon enn andre. Man kan likevel lindre symptomene og forbigående tilhele magesåret ved bruk av legemidler som reduserer syreproduksjonen i magesekken. Disse legemidlene omtales som H2-blokkere og protonpumpehemmere.

Ca. 25 prosent av sårene i magesekken skyldes bivirkninger av betennelsesdempende medisiner eller salicylater og klopidogrel (les om magesår forårsaket av etsende medisiner). Disse stoffene hemmer forsvaret av slimhinnen i magesekken.

Magesår dannes når det oppstår en svikt i slimhinnen på grunn av infeksjon med Hp eller etsing fra medisiner. Fravær av beskyttende slim og andre faktorer gjør at slimhinnen utsettes for magesyre og enzymet pepsin. Det dannes et sår. Såret trenger ned i vevet under slimhinnen og ned mot det underliggende muskellaget i magesekk eller tolvfingertarm. Vanligvis er såret mer enn 5 mm i diameter. Blodårer som måtte befinne seg i såret, kan etses hull på, og resultatet blir da et blødende magesår. I noen få tilfeller kan det etses hull på tarmen eller magesekken, noe som på fagspråket betegnes en perforasjon.

Symptomer

Symptomene på magesårsykdommen kommer i perioder, de varierer sterkt og er lite typiske. Intensiteten på symptomene svinger over døgnet og fra dag til dag. Det vanligste symptomet ved sykdommen er magesmerter som lindres av å spise og av syrereduserende eller syrenøytraliserende medikamenter. Dog benekter nesten halvparten av dem med magesår at ubehaget/smertene har noen sammenheng med måltid. Magesmerter som vekker deg om natten, kan være et tegn på magesår. Enkelte har i tillegg sure oppstøt eller halsbrann. Kvalme, oppkast, tidlig metthetsfølelse og nedsatt matlyst er mer uttalt ved ventrikkelsår enn ved duodenalsår. Hvis såret blør, kan pasienten ha symptomer på blodmangel. Dette merkes ved at pasienten er blek, slapp og svimmel.

Nærmere en fjerdedel av pasienter med magesårsykdom opplever komplikasjoner til sykdommen. I hovedsak gjelder det eldre mennesker og NSAIDs-brukere. Komplikasjonene er blødning, hull på magesekken (perforasjon) og trang utførselskanal fra magesekken (retensjon). Det er viktig å merke seg at blant pasienter med komplikasjoner som følge av NSAIDs bruk, har opp til 60 prosent ingen symptomer før komplikasjonen inntreffer. Forklaringen er at NSAIDs har en smertestillende effekt som kamuflerer symptomene.

Komplikasjoner

Komplikasjoner forekommer langt hyppigere blant pasienter er infiserte med Helicobacter pylori. Etter at en pasient har fått behandling og bakterien er eliminert, er risikoen for komplikasjoner lav. Tallene nedenfor refererer til pasienter som er infiserte med bakterien.

Blødende magesår. Rammer ca. 15-20 prosent av dem med magesår. Selv om de fleste pasientene med blødende magesår har smerter eller ubehag i øvre del av magen på forhånd, forteller opp til 20 prosent av dem at de ikke hadde symptomer før blødningen startet. Et blødende magesår kan føre til oppkast av blod (hematemese), tjæreliknende avføring som følge av kraftig blødning (melena) og etter hvert utvikling av blodmangel, anemi. Selv om det er få mennesker som dør av magesårsykdom i våre dager, er blødende magesår den hyppigste årsaken til en dødelig utgang.

Perforasjon. Hull i magesekken. Rammer ca. 1-2 prosent av dem med magesår. Hvis magesåret lager hull i magesekken, blir tilstanden dramatisk mye verre med svære magesmerter. Enkelte vil klage over utstrålende smerter til ryggen. Det er en livstruende tilstand.

Retensjon. Forekommer hos færre enn 5 prosent av dem med magesår. Fremtredende kvalme og brekninger tyder på at utførselsgangen til magesekken er blitt trang. Sannsynligvis medfører magesår i området betennelsesforandringer og hevelse i denne kanalen som er trang fra før. Følgen blir at magesekken trenger lengre tid på å tømme seg, man føler seg oppfylt, blir tidlig mett under et måltid og kan oppleve kvalme.

Kreft i magesekken. Ca 5 prosent av sårene i selve magesekken er ondartet (kreft). Duodenalsårene er i praksis aldri ondartet. I mange tilfeller er den eneste måten å avgjøre om det foreligger kreft på, å ta vevsprøve (biopsi) fra såret. Vevsprøven blir senere undersøkt i mikroskop, og der kan eventuelle kreftforandringer oppdages. Derfor er det ekstra viktig å gjøre gastroskopi med taking av vevsprøve ved mistanke om sår i magesekken. I praksis vil det si at personer eldre enn 50-55 år med smerter i øvre del av magen, bør få utført gastroskopi.

Diagnosen

Selv om sykehistorien er viktig, så har den begrenset diagnostisk verdi ved magesår. Flere studier har vist at når legen stiller magesårdiagnosen på grunnlag av sykehistorien alene, så er diagnosen korrekt i bare 25 prosent av tilfellene.

Sykehistorien gir likevel mistanke om diagnosen, men symptomene kan variere betydelig fra pasient til pasient. Enkelte ganger oppdager man magesår selv om plagene har vært svært beskjedne.

Ved legeundersøkelse av magen vil det ved magesår ofte være tydelig ømhet ved trykk øverst og sentralt i magen. Legeundersøkelsen er viktig også for å utelukke andre sykdommer i magen.

Blodprøver, avføringsprøve eller pusteprøve brukes til å avklare om du er smittet med Helicobacter pylori.

Dersom prøven bekrefter slik infeksjon (Hp-positiv), og du har smerter i øvre del av magen, vil du vanligvis bli henvist til gastroskopi. Tidligere ble mange pasienter behandlet med anti-Helicobacter-behandling uten at de ble endoskopert. I dag er anbefalingen i nasjonale retningslinjer at alle pasienter hvor legen mistenker magesår, bør undersøkes med gastroskopi før oppstart med behandling.

Dersom testen på Hp er negativ, er sjansen for at du har magesår svært liten - med mindre du har brukt magesårfremkallende medisin.

Den eneste undersøkelsen som sikkert kan påvise magesår, er gastroskopi. Ved gastroskopi føres en bøyelig slange med lyskilde og videokamera på tuppen ned i magesekken via munnen og spiserøret, og endoskopøren kan inspisere slimhinnen i magesekken og tolvfingertarmen, og eventuelt ta vevsprøver av slimhinnen, sår eller svulster.

Behandling

Etter oppdagelsen av magesårsbakterien har behandlingen av magesår gjennomgått et dramatisk skifte. Mens man før prøvde å holde magesårsykdommen i sjakk med syrereduserende medisiner, kan vi i dag helbrede folk for magesår. Ved å fjerne Helicobacter-bakterien minsker risikoen for nye magesår til bare noen få prosent. Riktignok har vi ingen perfekt medisin enda, derfor må vi kombinere tre (oftest) eller fire medisiner som gis samtidig.

Den vanligste behandlingen er såkalt trippelbehandling. Den består av medisin som nedsetter syreproduksjonen kraftig (en protonpumpehemmer) + 2 typer antibiotika (som dreper bakteriene). Det finnes mange forskjellige kombinasjoner av medisiner, og de har stort sett lik effekt. Behandlingstiden er 7 til 10 dager. Det er svært viktig å følge behandlingsforskriftene. Sluntrer du unna med tablettene, øker risikoen for at kuren blir mislykket. Følger du behandlingsforskriftene til punkt og prikke, er det 85-90 prosent sjanse for at du blir kvitt bakterien. Det er ganske vanlig med bivirkninger, særlig i form av diaré. I følge forskning synes tillegg av yoghurtliknende produkter (probiotika) under trippelkuren å kunne redusere bivirkningene, særlig diaré.

Det er vanlig å anbefale en ny Helicobacter pylori-test 2-3 måneder etter gjennomført behandling for ventrikkelsår for å forsikre seg om at infeksjonen er borte. Dersom du ikke får testet om bakterien er fjernet, og symptomene kommer tilbake, bør du kontakte legen din, for da er det mistanke om at kuren har vært mislykket. Det kan da bli aktuelt å gjøre en ny gastroskopi, hvor man kan ta bakterieprøve og teste ut hvilke typer antibiotika som virker best.

Ved ukomplisert duodenalsår er kontrollprøve vanligvis unødvendig.

Magesårpasienter som ikke har infeksjon med magesårbakterien, trenger ikke antibiotika og behandles med protonpumpehemmer alene.

Kirurgisk behandling utføres nå til dags svært sjelden etter at man oppdaget at magesårsykdommen kan helbredes ved å fjerne magesårbakterien. Operasjon kan være nødvendig hos noen få hvor bakterien ikke lar seg utrydde. Operasjon blir også foretatt ved komplikasjoner som blødende magesår eller hull i magesekken (akuttbehandling).

Prognosen

Magesårssykdommen er en kronisk tilbakevendende tilstand dersom magesårsbakterien ikke fjernes. De aller fleste som behandles med trippelbehandling, blir kvitt bakterien og magesårsykdommen, og de blir helt friske. Etter vellykket behandling er sjansen for å få magesår omtrent 1-5 prosent pr år, mot altså tidligere 75 prosent. Du blir med andre ord helbredet for magesårsykdommen etter trippelkur.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om magesår!