Dårlig ånde

Hva er dårlig ånde?

Dårlig ånde, halitose, er ubehagelig lukt fra munnen og ofte ubehagelig smak i tillegg. De fleste av oss vil i perioder kunne oppleve dårlig ånde. Dårlig ånde om morgenen er svært vanlig, forsvinner raskt etter frokost og tannpuss og anses ikke som sykdom. 

Vedvarende og mer plagsom dårlig ånde er også ganske vanlig.  Det anslås at mellom en fjerdedel og en tredjedel av befolkningen er rammet. En del av disse plages kun i begrensede perioder. Men noen plages hver dag, og de kan oppleve dette som en stor belastning, spesielt i sosiale sammenhenger.

Det varierer i hvor stor grad en person selv og menneskene rundt denne personen legger merke til dårlig ånde. Som oftest oppfattes dårlig ånde av både personen som er rammet og medmenneskene. Men det hender at en person mener hen har dårlig ånde, selv om den har lite eller ingen lukt, mens andre med dårlig ånde ikke er klar over det.

Årsaker

Det finnes mange forskjellige årsaker til dårlig ånde, men oftest skyldes det forhold i munnhulen. I munnslimhinnen er det en rikholdig sammensetning av bakterier som har viktige funksjoner, blant annet ved å beskytte mot oppvekst av sykdomsskapende bakterier.

Bakteriefloraen bidrar også til nedbrytning av døde celler, og til nedbrytning av matrester som ligger i lommer og furer på slimhinnen eller mellom tennene. Når organisk materiale brytes ned, kan det dannes svovelholdige gasser, og det er disse gassene som er den dominerende årsaken til dårlig ånde.

Forhold som kan gi forbigående dårlig ånde og som ikke skyldes sykdom, er for eksempel tørr munn som inntrer naturlig under søvn og fører til morgenånde, noe som forverres ved mye munnpusting. 

Visse typer mat som løk, hvitløk og krydder kan medføre dårlig ånde. Etter å ha spist slik mat, kommer luktstoffer over i blodstrømmen, fraktes til lungene og pustes ut. Et svært melkerikt kosthold eller inntak av spesielt feit mat kan også gi dårlig ånde. 

Det er en generell erfaring at personer som røker, lettere får dårlig ånde. Det samme gjelder personer med overdrevent inntak av alkohol. 

Ekstrem slanking er en annen årsak som kan medføre dårlig ånde. Dette skyldes at kroppens metabolisme i slike situasjoner henter sin energi nesten utelukkende fra fettforbrenning.   

Ved mangelfull rengjøring mellom tennene danner en del av munnbakteriene rikelig med illeluktende svovelforbindelser. Partikler som blir liggende i furene på bakre deler av tungen og eventuelt i fordypninger (krypter) i mandlene, kan ha samme effekt.

Sykelige forhold som gir dårlig ånde, er for eksempel tannråte eller tannkjøttsykdommer som peridontitt.  Der er det vanlig med varig vekst av bakterier som produserer svovelforbindelser i tennene eller tannkjøttet som er rammet.

Andre mulige årsaker er når det danner seg forkalkninger rundt gamle, avstøtte slimhinneceller i mandelkryptene som kan vokse til små klumper, såkalte mandelsteiner. Hyppige eller langvarige mandelbetennelser øker risikoen for dette. På mandelsteinene danner det seg et varig belegg av bakterier som produserer svovelforbindelser.  

Spytt bidrar til å rense munnen og fjerne partikler som kan forårsake dårlig lukt. Kronisk tørr munn kan også skyldes et problem med spyttkjertlene. Sterkt svekket spyttproduksjon, for eksempel ved Sjøgrens sykdom, kan av den grunn medføre dårlig ånde. 

Langvarige sykdommer i luftveiene, som for eksempel kronisk bihulebetennelse eller utposninger i luftveiene (bronkiektasi), kan også gi dårlig ånde. 

Det finnes også noen sykdommer utenfor munnhulen og luftveiene som kan føre til dårlig lukt av ånden. Det gjelder for eksempel ved nyresvikt og ved bruk av medisiner som fører til tørr munn. Det kan også være et problem ved underernæring, ved for høyt blodsukker hos personer med diabetes eller ved halsbetennelser.

Behandling

Det viktigste tiltaket er god munnhygiene og behandling av eventuelle underliggende tann- eller tannkjøttsykdommer. 

God munnhygiene betyr regelmessig tannpuss, regelmessig bruk av tanntråd eller mellomromsbørster og jevnlig oppfølging hos tannlege/tannpleier. Tennene bør pusses etter hvert måltid. Det kan være lurt å ha en tannkost på jobben. Tannkrem har antibakterielle egenskaper og er vist å redusere dårlig ånde. Bruk av fluorholdig tannkrem anbefales. Tannbørste bør skiftes oftere, minst hver tredje måned.

Det er vist at skraping eller børsting av tungen ytterligere kan bidra til å fjerne partikler som danner svovelgasser. Noen bruker tannbørsten, men det er mer hensiktsmessig å bruke en egen skrape til dette. Ved tungeskraping er det viktig å komme til langt bak på tunga. Dette kan være ubehagelig og framkalle brekning, men de fleste overvinner dette ganske raskt. Det er også et poeng at skrapingen skal være relativt lett og ikke skal framkalle irritasjon eller rifter i vevet. Etter skraping anbefales skylling/gurgling med vann.

Regelmessige måltider kan hjelpe. Lang tid mellom måltider fører til økt dannelse av luktstoffene. Det hjelper også å skylle/gurgle munnhulen. Studier viser at dårlig ånde fjernes i minst 15 minutter etter skylling med vann. Tyggegummi kan også ha en liten effekt, men den er vanligvis svært kortvarig.

Mat som erfaringsmessig gir dårlig ånde, bør unngås. Høyt inntak av sukkerholdig mat er også forbundet med dårlig ånde. Det er lurt å drikke rikelig med vann, og å være forsiktig med sukkerholdige eller alkoholholdige drikker.

Behandling med legemidler i form for tabletter, frarådes. Denne type behandling har ikke effekt og kan i verste fall medføre ubehagelige bivirkninger.

Flere ulike munnskyllevæsker er i en del studier vist å redusere dannelsen av svovelgassser i munnhulen. Mest forskning har det vært rundt stoffene klorheksidin, zink, triklosan og cetylpyridin. Men bevisgrunnlaget som dette baseres seg på, er svakt.

Medisinene fås på apotek uten resept fra lege. Noen av munnskyllevæskene kan medføre misfarging av tenner. Farmasøyt på apotek eller kvalifisert tannhelsepersonell kan gi råd om valg av egnet produkt.  

Tilstander som kan kreve behandling hos lege, er for eksempel langvarige eller hyppig tilbakevendende mandelbetennelser eller vedvarende mandelsteiner. Disse kan forsvinne av seg selv, men dersom de ikke gjør det og gir dårlig ånde, kan det være aktuelt ta kontakt med lege. Også ved mistanke om andre kroniske tilstander/sykdommer i luftveiene eller andre organsystemer, bør man kontakte lege.