Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Åreknuter i spiserøret, øsofagusvaricer

Ved økt trykk i venene i veggen på spiserøret kan de utvides til åreknuter. Dersom en åreknute brister, kan det oppstå livstruende blødning. Illustrasjonen viser et normalt spiserør som leder til magesekken, med leveren liggende foran.

Spiserør
Øsofagusvaricer er utvidete vener, eller åreknuter, som først og fremst kan påvises i de nedre 5 cm av spiserøret (øsofagus).

Sist oppdatert:

27. aug. 2021

Leverkretsløpet

Blod fra beina og underkroppen strømmer gjennom store blodårer, vener, opp til hjertet, som en del av det store kretsløpet. Blodet fra fordøyelsesorganene passerer imidlertid gjennom leveren først, før det blander seg med det øvrige blodet og når hjertet. Det er altså to parallelle blodsystem som fører blodet til hjertet. Det systemiske kretsløpet og leverkretsløpet.

Annonse

Leveren har en livsviktig oppgave med å bearbeide næringsstoffer som er tatt opp fra magetarmkanalen. Leverkretsløpet fører blodet gjennom leveren og til hjertet. Før blodet når leveren har blodårene fra fordøyelsessystemet samlet seg i noen store blodårer (venae portae). Før blodet passerer gjennom leveren, forgrener disse store blodårene seg slik at blodet føres gjennom leveren i små og trange blodårer. På den måten kan levercellene lettere "rense" blodet.

Ved kroniske leversykdommer, særlig ved langvarig alkoholmisbruk, vil trykket rundt blodårene øke, levervevet blir stivere. Dette fører i sin tur til at trykket inne i blodårene stiger. Blodet "køer" seg opp foran leveren, leveren blir en "flaskehals". Noe av blodet finner da nye veier forbi leveren og over i det systemiske kretsløpet. De viktigste av disse nye veiene er blodårer i nedre del av spiserøret. Normalt er det minimalt med blod som passerer gjennom disse årene, men når trykket stiger i leverkretsløpet, vil disse årene utvides og det danner seg åreknuter, varicer.

Hva er øsofagusvaricer?

Normalt spiserør

Øsofagusvaricer er utvidete vener, eller åreknuter, som først og fremst kan påvises i de nedre 5 cm av spiserøret (øsofagus). Tilstanden er et resultat av økt trykk i venekretsløpet. Disse åreknutene har lett for å sprekke og begynne å blø. Slike blødninger er ofte livstruende.

Den vanligste årsaken til et slikt økt venetrykk er skrumplever, og denne tilstanden er nært knyttet opp mot alkoholmisbruk, eller sjeldnere en kronisk leversykdom av annen årsak. Hver tredje person med skrumplever kan få variceblødning.

Blant pasienter med levercirrhose er det en årlig risiko på 7 prosent for å utvikle varicer.

Symptomer

Varicene i seg selv gir ingen symptomer. Men dersom de begynner å blø, vil det ofte gi kvalme, etterfulgt av blodig oppkast og mørk avføring. Noen merker forvarselsymptomer som brekninger og svelgvansker.

De fleste pasientene vil som regel på forhånd ha hatt fremtredende symptomer som kan tilskrives leversykdommen. Slike symptomer kan være gulaktig hud, utslett på hender, utvidete blodårer på overflaten av buken og økt mageomfang som følge av væskeansamling i buken (ascites).

Diagnosen

Ved kronisk leversykdom hvor man kan mistenke dannelse av åreknuter i spiserøret, vil dette kunne oppdages ved "kikkhulls"-undersøkelse av spiserøret (gastroskopi). Men ofte stilles ikke diagnosen før sykdommen debuterer dramatisk med kvalme og blodig oppkast. Ved slike symptomer anbefales rask innleggelse i sykehus. Tilstanden vil ofte være kritisk.

Annonse

Behandling

Akutte blødninger fra varicer i spiserøret er livstruende og må behandles akutt. Flere behandlingsmåter anvendes: medikamenter, strikkbehandling, injeksjonsbehandling, ballongbehandling, kirurgi.

Den viktigste behandlingen foregår ved hjelp av endoskopi. Strikkbehandling er som regel den foretrukne teknikken. Det plasseres da et strikk rundt de blodårene som blør, blodårene klemmes av og slik stanses blødningen. En regner at ca. 90 prosent av alle blødninger kan stanses på denne måten. I tillegg vil strikkbehandlingen også fjerne åreknutene, og slik redusere faren for nye blødninger.

Dersom strikkbehandling ikke lar seg gjennomføre, forsøkes injeksjonsbehandling (skleroterapi). Også denne behandlingen foregår i forbindelse med endoskopi. Det sprøytes et stoff inn i de blodårene som blør og tetter igjen de. Metoden synes å gi litt dårligere resultater enn strikkbehandling, men det er en tilfredsstillende behandling.

Medikamentell behandling betyr bruk av legemidler (terlipressin) som får blodårene til å trekke seg sammen slik at blodtrykket i leverkretsløpet senkes, og dermed reduseres sjansen for nye blødninger. Slik behandling gis som regel sammen med endoskopisk behandling.

Ballongbehandling brukes av og til i akuttfasen som en slags nødhjelp. Ved hjelp av endoskopi føres en uoppblåst ballong ned til området som blør. Der blåses den opp og klemmer blodårene slik at det slutter å blø. Behandlingen er som regel bare midlertidig til man får gjort strikkbehandling eller skleroterapi.

Unntaksvis utføres større kirurgiske inngrep der det anlegges nye forbindelser mellom blodårer. På den måten kan noe av blodet som skal gjennom leveren, avledes og føres forbi leveren, og trykket i leverkretsløpet går ned, noe som reduserer faren for variceblødning.

Prognose

Bare 50 prosent av alle variceblødninger vil stoppe av seg selv, og uten behandling vil over halvparten av disse blø igjen innen én uke. Aktiv behandling stanser blødningen hos over 90 prosent. På lengre sikt har forskning vist at 2 av 3 som har hatt variceblødning, vil få ny blødning.

Forebyggende behandling er helt avgjørende. Det aller viktigste er å stoppe alkoholmisbruket, når dette er hovedårsaken. Endoskopiske inngrep som beskrevet over, vil minske faren for nye blødninger. Det samme vil medikamentell behandling, blant annet betablokkere. Det kan være aktuelt å foreta rutinemessig endoskopi hvert 2. til 3. år for å følge med utviklingen av eventuelle varicer.

Variceblødning er en alvorlig tilstand, hvor så mange som 15-40 prosent vil dø av blødning.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Øsofagusvaricer . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Sanyal AJ. Overview of the management of patients with variceal bleeding. UpToDate, last updated Oct 30, 2019. UpToDate
  2. Dolman GE. Oesophageal varices. BMJ Best Practice, last updated 15 Jan 2020.
  3. Sanyal AJ. Primary prophylaxis against variceal hemorrhage in patients with cirrhosis. UpToDate, last updated Nov 29, 2010. UpToDate
  4. D'Amico G, Pagliaro L, Pietrosi G, Tarantino I. Emergency sclerotherapy versus vasoactive drugs for bleeding oesophageal varices in cirrhotic patients. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 3. Art. No.: CD002233. DOI: 10.1002/14651858.CD002233.pub2. DOI
  5. Ioannou GN, Doust J, Rockey DC. Terlipressin for acute esophageal variceal hemorrhage. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 1. Art. No.: CD002147. DOI: 10.1002/14651858.CD002147. DOI
  6. Gøtzsche PC, Hróbjartsson A. Somatostatin analogues for acute bleeding oesophageal varices. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 3. Art. No.: CD000193. DOI: 10.1002/14651858.CD000193.pub3. DOI
  7. Chavez-Tapia NC, Barrientos-Gutierrez T, Tellez-Avila FI, Soares-Weiser K, Uribe M. Antibiotic prophylaxis for cirrhotic patients with upper gastrointestinal bleeding. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 9. Art. No.: CD002907. DOI: 10.1002/14651858.CD002907.pub2 DOI
  8. Garcia-Tsao G, Abraldes JG, Berzigotti A, et al. Portal hypertensive bleeding in cirrhosis: risk stratification, diagnosis, and management: 2016 practice guidance by the American Association for the Study of Liver Diseases. Hepatology. 2017 Jan;65(1):310-35. PubMed
  9. Goff JS. Endoscopic variceal ligation. UpToDate, last updated Apr 23, 2021. UpToDate
  10. Brenna E, Flaaten B, Waldum HL, Myrvold HE. Behandling av oesophagusvaricer med strikkligatur. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2626-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  11. Wright AS, Rikkers LF. Current management of portal hypertension. J Gastrointest Surg 2005; 9: 992-1005. PubMed
  12. Dimcevski G. Øsofagusvaricer. Norsk legemiddelhåndbok, sist oppdatert 20.01.2021. www.legemiddelhandboka.no
  13. Ge PS, Runyon BA. The changing role of beta-blocker therapy in patients with cirrhosis. J Hepatol 2014; 60: 643-53. pmid:24076364 PubMed
  14. Romero G, Kravetz D, Argonz J, et al. Comparative study between nadolol and 5-isosorbide mononitrate vs. endoscopic band ligations plus sclerotherapy in the prevention of variceal rebleeding in cirrhotic patients: a randomized controlled trial. Aliment Pharmacol Ther 2006; 24: 601-11. PubMed
  15. Zoli M, Merkel C, Magalotti D, et al. Natural history of cirrhotic patients with small esophageal varices: a prospective study. Am J Gastroenterol 2000; 95: 503-8. PubMed
  16. Mukherjee S, Sorrell MF. Beta-blockers to prevent esophageal varices - an unfulfilled promise. N Engl J Med 2005; 353: 2288-90. PubMed
  17. D'Amico, de Franchis R, a Cooperative Study Group. Upper digestive bleeding in cirrhosis. Hepatology 2003; 38: 599-612. PubMed
  18. Bosch J, Garcia-Pagan JC. Prevention of variceal rebleeding. Lancet 2003; 361: 952-4. PubMed
  19. de Franchis R; Baveno VI Faculty. Expanding consensus in portal hypertension: report of the Baveno VI consensus workshop: stratifying risk and individualizing care for portal hypertension. J Hepatol. 2015;63:743-752. PubMed
Annonse
Annonse