Åreknuter i spiserøret, øsofagusvaricer

Leverkretsløpet

Blod fra beina og underkroppen strømmer gjennom store blodårer, vener, opp til hjertet, som en del av det store kretsløpet. Blodet fra fordøyelsesorganene passerer imidlertid gjennom leveren først, før det blander seg med det øvrige blodet og når hjertet. Det er altså to parallelle blodsystem som fører blodet til hjertet. Det systemiske kretsløpet og leverkretsløpet.

Leveren har en livsviktig oppgave med å bearbeide næringsstoffer som er tatt opp fra magetarmkanalen. Leverkretsløpet fører blodet gjennom leveren og til hjertet. Før blodet når leveren har blodårene fra fordøyelsessystemet samlet seg i noen store blodårer (venae portae). Før blodet passerer gjennom leveren, forgrener disse store blodårene seg slik at blodet føres gjennom leveren i små og trange blodårer. På den måten kan levercellene lettere "rense" blodet.

Ved kroniske leversykdommer, særlig ved langvarig alkoholmisbruk, vil trykket rundt blodårene øke, levervevet blir stivere. Dette fører i sin tur til at trykket inne i blodårene stiger. Blodet "køer" seg opp foran leveren, leveren blir en "flaskehals". Noe av blodet finner da nye veier forbi leveren og over i det systemiske kretsløpet. De viktigste av disse nye veiene er blodårer i nedre del av spiserøret. Normalt er det minimalt med blod som passerer gjennom disse årene, men når trykket stiger i leverkretsløpet, vil disse årene utvides og det danner seg åreknuter, varicer.

Hva er øsofagusvaricer?

Øsofagusvaricer er utvidete vener, eller åreknuter, som først og fremst kan påvises i de nedre 5 cm av spiserøret (øsofagus). Tilstanden er et resultat av økt trykk i venekretsløpet. Disse åreknutene har lett for å sprekke og begynne å blø. Slike blødninger er ofte livstruende.

Den vanligste årsaken til et slikt økt venetrykk er skrumplever, og denne tilstanden er nært knyttet opp mot alkoholmisbruk, eller sjeldnere en kronisk leversykdom av annen årsak. Hver tredje person med skrumplever kan få variceblødning.

Blant pasienter med levercirrhose er det en årlig risiko på 7 prosent for å utvikle varicer.

Symptomer

Varicene i seg selv gir ingen symptomer. Men dersom de begynner å blø, vil det ofte gi kvalme, etterfulgt av blodig oppkast og mørk avføring. Noen merker forvarselsymptomer som brekninger og svelgvansker.

De fleste pasientene vil som regel på forhånd ha hatt fremtredende symptomer som kan tilskrives leversykdommen. Slike symptomer kan være gulaktig hud, utslett på hender, utvidete blodårer på overflaten av buken og økt mageomfang som følge av væskeansamling i buken (ascites).

Diagnosen

Ved kronisk leversykdom hvor man kan mistenke dannelse av åreknuter i spiserøret, vil dette kunne oppdages ved "kikkhulls"-undersøkelse av spiserøret (gastroskopi). Men ofte stilles ikke diagnosen før sykdommen debuterer dramatisk med kvalme og blodig oppkast. Ved slike symptomer anbefales rask innleggelse i sykehus. Tilstanden vil ofte være kritisk.

Behandling

Akutte blødninger fra varicer i spiserøret er livstruende og må behandles akutt. Flere behandlingsmåter anvendes: medikamenter, strikkbehandling, injeksjonsbehandling, ballongbehandling, kirurgi.

Den viktigste behandlingen foregår ved hjelp av endoskopi. Strikkbehandling er som regel den foretrukne teknikken. Det plasseres da et strikk rundt de blodårene som blør, blodårene klemmes av og slik stanses blødningen. En regner at ca. 90 prosent av alle blødninger kan stanses på denne måten. I tillegg vil strikkbehandlingen også fjerne åreknutene, og slik redusere faren for nye blødninger.

Dersom strikkbehandling ikke lar seg gjennomføre, forsøkes injeksjonsbehandling (skleroterapi). Også denne behandlingen foregår i forbindelse med endoskopi. Det sprøytes et stoff inn i de blodårene som blør og tetter igjen de. Metoden synes å gi litt dårligere resultater enn strikkbehandling, men det er en tilfredsstillende behandling.

Medikamentell behandling betyr bruk av legemidler (terlipressin) som får blodårene til å trekke seg sammen slik at blodtrykket i leverkretsløpet senkes, og dermed reduseres sjansen for nye blødninger. Slik behandling gis som regel sammen med endoskopisk behandling.

Ballongbehandling brukes av og til i akuttfasen som en slags nødhjelp. Ved hjelp av endoskopi føres en uoppblåst ballong ned til området som blør. Der blåses den opp og klemmer blodårene slik at det slutter å blø. Behandlingen er som regel bare midlertidig til man får gjort strikkbehandling eller skleroterapi.

Unntaksvis utføres større kirurgiske inngrep der det anlegges nye forbindelser mellom blodårer. På den måten kan noe av blodet som skal gjennom leveren, avledes og føres forbi leveren, og trykket i leverkretsløpet går ned, noe som reduserer faren for variceblødning.

Prognose

Bare 50 prosent av alle variceblødninger vil stoppe av seg selv, og uten behandling vil over halvparten av disse blø igjen innen én uke. Aktiv behandling stanser blødningen hos over 90 prosent. På lengre sikt har forskning vist at 2 av 3 som har hatt variceblødning, vil få ny blødning.

Forebyggende behandling er helt avgjørende. Det aller viktigste er å stoppe alkoholmisbruket, når dette er hovedårsaken. Endoskopiske inngrep som beskrevet over, vil minske faren for nye blødninger. Det samme vil medikamentell behandling, blant annet betablokkere. Det kan være aktuelt å foreta rutinemessig endoskopi hvert 2. til 3. år for å følge med utviklingen av eventuelle varicer.

Variceblødning er en alvorlig tilstand, hvor så mange som 15-40 prosent vil dø av blødning.