Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Angina pectoris

Brystbrannsykdom

Akalasi

Gastroskopi

Røntgen av spiserøret 

Vil du vite mer

Spiserørskramper

Spiserør

Mage/tarm

NHI.no

Det skilles mellom tre hovedtyper spiserørskramper:

Diffuse spiserørskramper med ukoordinerte sammentrekninger i spiserørsmuskulaturen.

Nøtteknekker spiserør (nutcracker esophagus) der muskelsammentrekningene brer seg på en koordinert måte, men der sammentrekningene er uvanlig sterke.

Hypertensiv nedre lukkemuskel der lukkemuskelen på overgangen mellom spiserøret og magesekken er uvanlig stram.

Spiserørskramper er underdiagnostisert og underbehandlet fordi tilstanden er lite kjent, gir vage symptomer og forveksles lett med andre diagnoser - feildiagnoser er derfor vanlige. På den annen side er dette en kontroversiell tilstand. Forskerne er uenige om det er noen sammenheng mellom trykkforandringene i spiserøret og de symptomene disse pasientene har.

Spiserørskramper er en uvanlig årsak til forstyrrelser i spiserørets muskelbevegelser. Det finnes ingen sikre tall for forekomst, men som angitt, antas tilstandene å være underdiagnostisert. Forekomsten øker med alderen.

Hva er spiserørskramper?

Den underliggende årsaken er ikke kjent.

Spiserøret består av to muskellag. I likhet med andre deler av fordøyelseskanalen har spiserøret den egenskapen at det trekker seg sammen i en bølgebevegelse (peristaltisk bølge). Sammentrekningen starter øverst i spiserøret og beveger seg nedover til overgangen mot magesekken. På den måten skyves mat og annet innhold ned spiserøret og over i magesekken. Ved spiserørskramper er denne harmoniske sammentrekningen i spiserøret forstyrret. Diffuse spiserørskramper gir uregelmessige og hensiktsløse sammentrekninger i ulike deler av spiserøret. Ved nøtteknekker spiserør er bevegelsen tilsynelatende normal, men den er unormalt sterk.

Pasienter med diffuse spiserørskramper presenterer seg vanligvis med episoder med svelgevansker og sporadiske brystsmerter. Pasientene med nøtteknekker spiserør presenterer seg også ofte med brystsmerter, men de har sjeldnere svelgevansker enn pasienter med diffuse spiserørskramper.

Hos mange er spiserørskramper det legene betegner en funksjonell tilstand. Det betyr at det ikke er noe kroppslig galt, men at symptomene for eksempel kan skyldes stress.

Årsak

Symptomene på diffuse spiserørskramper og nøtteknekker spiserør overlapper. Pasienten kan presentere seg med halsbrann, sure oppstøt, svelgevansker eller tilbakevendende brystsmerter. En klumpfølelse i halsen er vanlig, eller de føler det som de har et fremmedlegeme i halsen.

Brystsmerter forekommer hos ca. 80 prosent. Smerten er vanligvis lokalisert bak brystbeinet, og den kan stråle bak i ryggen. Smerten kan være verre enn den som forbindes med koronarsykdom (angina pektoris), men smerten kan også være mild. Smerteanfallet kan vare fra minutter til timer.

Svelgevansker forekommer ikke nødvendigvis alltid under anfall med spiserørskramper, men problemet angis hos 30-60 prosent. Svelgevanskene er ofte verst når brystsmertene er kraftigst. Svelgeproblemer ved spiserørskramper kommer og går, de er ikke konstante og kan variere over tid og i alvorlighetsgrad, men de er vanligvis verken tiltakende nok eller kraftige nok til å medføre vekttap.

Symptomene kan gi mistanke om diagnosen, men siden tilstanden er sjelden, er det lett for at legen overser denne muligheten. Det er derfor risiko for at du feilaktig kan få diagnoser som 

. Legeundersøkelsen er normal. EKG, eventuelle blodprøver og røntgen av brysthulen er også normale. Slike undersøkelser er likevel viktige for å utelukke andre sykdommer.

 gjøres for å utelukke sykdommer som kreft og betennelse i spiserøret. 

, der du svelger en kontrastgrøt, kan avdekke diffus spiserørskrampe, men viser ingen spesifikke forandringer ved nøtteknekker spiserør. Trykkmålinger i spiserøret er den undersøkelsen som kan stadfeste sykdommen og som skiller mellom diffus spiserørskrampe, nøtteknekker spiserør og hypertensiv nedre lukkemuskel i spiserøret.

Diagnostikk

Det finnes ingen behandling som peker seg ut som den rette eller anbefalte. Hos mange er dette forbigående plager. Å få vite at tilstanden er ufarlig og at den kan gå over av seg selv, er for disse tilstrekkelig behandling.

Enkelte pasienter kan fortelle at symptomene utløses av inntak av bestemte fødemidler. Tilbakeholdenhet med inntak av disse fødemidlene kan hos noen dempe symptomene for en tid. Det kan også være fornuftig å spise mindre men hyppigere måltid.

Dersom plagene vedvarer, forsøkes medikamentell behandling først. Ved manglende respons må mer inngripende tiltak vurderes. Hos de fleste pasientene er symptomene kontrollerbare med en kombinasjon av behandlinger. Dog er ingen av de ulike behandlingene effektive hos alle pasienter, og noen pasienter responderer ikke på noen form for behandling.

Flere legemidler kan forsøkes. Såkalte kalsiumblokkere er førstevalg ved alle typer spiserørskramper og reduserer intensiteten i spiserørskrampene. Syrenøytraliserende og andre syrereduserende medisiner bør også vurderes prøvd, men responsen varierer. Hvis ingen av disse midlene hjelper, kan det være aktuelt å prøve såkalte tricykliske antidepressiver (særlig imipramin) fordi disse midlene synes å redusere intensiteten av ledsagende brystsmerter hos en del. Innsprøyting av botulinumtoksin i spiserøret i forbindelse med endoskopi er også vist å kunne lindre plagene, men kun for en begrenset tidsperiode. Nitrater er en annen medikamentgruppe som kan ha effekt.

Hvis medikamentell behandling er uten effekt, må eventuelt mer inngripende tiltak vurderes. Utblokking (dilatasjon) av spiserøret kan gi forbigående bedring. Overskjæring av muskulatur i spiserøret (myotomi) kan gi varig bedring hos pasienter med diffuse spiserørskramper, mens denne behandlingen kan hos dem med nøtteknekker spiserør forverre tilstanden. I helt spesielle, invalidiserende tilfeller har det forekommet at kirurger har fjernet spiserøret. Men igjen, siden dette er en kontroversiell diagnose, vil man være svært tilbakeholden med for drastiske tiltak.

Behandling

Spiserørskramper vil for noen kunne vare livet ut, men tilstanden kan variere i intensitet. Mange blir bedre over tid. De tre formene for spiserørskramper er vanligvis ikke tiltakende over tid.

Uansett om symptomatisk lindring oppnås eller ikke, så er prognosen bra. Tilstanden fører ikke til økt dødelighet, og vekttap er sjelden. Livskvaliteten kan hos noen få være vesentlig redusert grunnet svært plagsomme brystsmerter.

Om symptomene tiltar, bør utredningen gjentas fordi tilstanden kan videreutvikle seg til 

Prognose

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=N Engl J Med[ta]+AND+383[vol]+AND+1961[page]

Mittal R, Vaezi MF. Esophageal Motility Disorders and Gastroesophageal Reflux Disease. N Engl J Med. 2020;383(20):1961-1972. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am Fam Physician[ta]+AND+102[vol]+AND+291[page]

Wilkinson JM, Halland M. Esophageal Motility Disorders. Am Fam Physician. 2020;102(5):291-296. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Major disorders of esophageal hyperperistalsis: Clinical features, diagnosis and management

Talley NJ. Major disorders of esophageal hyperperistalsis: Clinical features, diagnosis and management. UpToDate, last updated Apr 23, 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21699806[uid]

Gerson LB, Kahrilas PJ, Fass R. Insights into gastroesophageal reflux disease-associated dyspeptic symptoms. Clin Gastroenterol Hepatol. 2011;9(10):824–833. PMID: 21699806 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Gastroenterol Hepatol [ta]+AND+11[vol]+AND+1115[page]

Vanuytsel T, Bisschops R, Farré R, et al. Botulinum toxin reduces dysphagia in patients with nonachalasia primary esophageal motility disorders. Clin Gastroenterol Hepatol 2013; 11:1115. 

Kahrilas PJ, Katzka D, Richter JE. Clinical practice update: the use of per-oral endoscopic myotomy in achalasia: expert review and best practice advice from the AGA Institute. Gastroenterology. 2017;153(5):1205–1211. 

Spencer HL, Smith L, Riley SA. A questionnaire study to assess long-term outcome in patients with abnormal esophageal manometry. Dysphagia 2006; 21: 149. 