Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Spiserørskramper: Behandling

Innhold i artikkelen

Det finnes ingen behandling som peker seg ut som den rette eller anbefalte. Hos mange er dette forbigående plager. Å få vite at tilstanden er ufarlig og at den kan gå over av seg selv, er for disse tilstrekkelig behandling.

Annonse

Enkelte pasienter kan fortelle at symptomene utløses av inntak av bestemte fødemidler. Tilbakeholdenhet med inntak av disse fødemidlene kan hos noen dempe symptomene for en tid. Det kan også være fornuftig å spise mindre men hyppigere måltid.

Dersom plagene vedvarer, forsøkes medikamentell behandling først. Ved manglende respons må mer inngripende tiltak vurderes. Hos de fleste pasientene er symptomene kontrollerbare med en kombinasjon av behandlinger. Dog er ingen av de ulike behandlingene effektive hos alle pasienter, og noen pasienter responderer ikke på noen form for behandling.

Flere legemidler kan forsøkes. Såkalte kalsiumblokkere er førstevalg ved alle typer spiserørskramper og reduserer intensiteten i spiserørskrampene. Syrenøytraliserende og andre syrereduserende medisiner bør også vurderes prøvd, men responsen varierer. Hvis ingen av disse midlene hjelper, kan det være aktuelt å prøve såkalte tricykliske antidepressiver (særlig imipramin) fordi disse midlene synes å redusere intensiteten av ledsagende brystsmerter hos en del. Innsprøyting av botulinumtoksin i spiserøret i forbindelse med endoskopi er også vist å kunne lindre plagene, men kun for en begrenset tidsperiode. Nitrater er en annen medikamentgruppe som kan ha effekt.

Hvis medikamentell behandling er uten effekt, må eventuelt mer inngripende tiltak vurderes. Utblokking (dilatasjon) av spiserøret kan gi forbigående bedring. Overskjæring av muskulatur i spiserøret (myotomi) kan gi varig bedring hos pasienter med diffuse spiserørskramper, mens denne behandlingen kan hos dem med nøtteknekker spiserør forverre tilstanden. I helt spesielle, invalidiserende tilfeller har det forekommet at kirurger har fjernet spiserøret. Men igjen, siden dette er en kontroversiell diagnose, vil man være svært tilbakeholden med for drastiske tiltak.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Spiserørskramper . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Mittal R, Vaezi MF. Esophageal Motility Disorders and Gastroesophageal Reflux Disease. N Engl J Med. 2020;383(20):1961-1972. PubMed
  2. Wilkinson JM, Halland M. Esophageal Motility Disorders. Am Fam Physician. 2020;102(5):291-296. PubMed
  3. Talley NJ. Major disorders of esophageal hyperperistalsis: Clinical features, diagnosis and management. UpToDate, last updated Apr 23, 2021. UpToDate
  4. Gerson LB, Kahrilas PJ, Fass R. Insights into gastroesophageal reflux disease-associated dyspeptic symptoms. Clin Gastroenterol Hepatol. 2011;9(10):824–833. PMID: 21699806 PubMed
  5. Vanuytsel T, Bisschops R, Farré R, et al. Botulinum toxin reduces dysphagia in patients with nonachalasia primary esophageal motility disorders. Clin Gastroenterol Hepatol 2013; 11:1115. PubMed
  6. Kahrilas PJ, Katzka D, Richter JE. Clinical practice update: the use of per-oral endoscopic myotomy in achalasia: expert review and best practice advice from the AGA Institute. Gastroenterology. 2017;153(5):1205–1211.
  7. Spencer HL, Smith L, Riley SA. A questionnaire study to assess long-term outcome in patients with abnormal esophageal manometry. Dysphagia 2006; 21: 149. PubMed
Annonse
Annonse