Tannbyll

Hva er en tannbyll?

Det skilles mellom tre hovedtyper tannbyller: periapikal, periodontal og perikoronal. Den medisinske betegnelsen på en byll er abscess.

Pulpitt er en betennelse i bløtvevet inne i tannen som vanligvis skyldes tannråte. Tilstanden kan i tidlige stadier gå tilbake med korrekt behandling. Uten tidlig behandling lar tilstanden seg ikke snu og vevet i pulpa dør (nekrose). Tilstanden kompliseres i noen tilfeller av bylldannelse - periapikal abscess.En tann består ytterst av emalje, dernest et beinliknende vev som heter dentin. I det indre av tannen er det bløtvev som inneholder små blodkar og nerver (pulpa). Blodkarene og nervene kommer inn i spissen av tannrøttene som stikker ned i de beinete delene av over- eller underkjeven. Via kanaler i tannrøttene, rotkanalene, passerer blodårene og nervene inn til pulpa.

En annen type abscess, periodontal abscess, oppstår fra tannkjøttet, gingiva. Bakterier på tenner og tannkjøtt kan føre til tannkjøttbetennelse, gingivitt. Kronisk gingivitt kan føre til periodontal sykdom med tap av støttende beinvev og svekket feste for tennene slik at tennene kan løsne. Det medfører også bakterieinvasjon og utvikling av en periodontal abscess.

Perikoronal abscess er en byll som oppstår i forbindelse med en tann som er ufullstendig brutt frem, vanligvis er det en visdomstann. I slike tilfeller er det økt risiko for at matrester og bakterier forårsaker infeksjon rundt tannen (perikoronitt) og utvikling av perikoronal abscess.

Hos de aller fleste pasienter er slike infeksjoner med lokal bylldannelse greie å behandle. I sjeldne tilfeller kan imidlertid infeksjonen spre seg dersom den ikke behandles, eller behandlingen er utilfredsstillende. En slik infeksjon i bløtvevet kan spre seg direkte gjennom slimhinnen, huden, muskler eller inn i hulrom som dannes mellom bindevev og senehinner på halsen. Dette kan i verste fall utvikle seg til en livstruende tilstand.