Tannbyll

Hva er en tannbyll?

Det skilles mellom tre hovedtyper tannbyller: periapikal, periodontal og perikoronal. Den medisinske betegnelsen på en byll er abscess.

Pulpitt er en betennelse i bløtvevet inne i tannen som vanligvis skyldes tannråte. Tilstanden kan i tidlige stadier gå tilbake med korrekt behandling. Uten tidlig behandling lar tilstanden seg ikke snu og vevet i pulpa dør (nekrose). Tilstanden kompliseres i noen tilfeller av bylldannelse - periapikal abscess.En tann består ytterst av emalje, dernest et beinliknende vev som heter dentin. I det indre av tannen er det bløtvev som inneholder små blodkar og nerver (pulpa). Blodkarene og nervene kommer inn i spissen av tannrøttene som stikker ned i de beinete delene av over- eller underkjeven. Via kanaler i tannrøttene, rotkanalene, passerer blodårene og nervene inn til pulpa.

En annen type abscess, periodontal abscess, oppstår fra tannkjøttet, gingiva. Bakterier på tenner og tannkjøtt kan føre til tannkjøttbetennelse, gingivitt. Kronisk gingivitt kan føre til periodontal sykdom med tap av støttende beinvev og svekket feste for tennene slik at tennene kan løsne. Det medfører også bakterieinvasjon og utvikling av en periodontal abscess.

Perikoronal abscess er en byll som oppstår i forbindelse med en tann som er ufullstendig brutt frem, vanligvis er det en visdomstann. I slike tilfeller er det økt risiko for at matrester og bakterier forårsaker infeksjon rundt tannen (perikoronitt) og utvikling av perikoronal abscess.

Hos de aller fleste pasienter er slike infeksjoner med lokal bylldannelse greie å behandle. I sjeldne tilfeller kan imidlertid infeksjonen spre seg dersom den ikke behandles, eller behandlingen er utilfredsstillende. En slik infeksjon i bløtvevet kan spre seg direkte gjennom slimhinnen, huden, muskler eller inn i hulrom som dannes mellom bindevev og senehinner på halsen. Dette kan i verste fall utvikle seg til en livstruende tilstand.

Symptomer

En periapikal abscess oppstår som følge av tannråte og betennelse i tannens pulpa og rotkanaler. Tidlig i forløpet gir tilstanden tannpine i form av milde, tilbakevendende smerter som kan utløses av temperaturendringer i munnhulen, særlig kalde drikker eller søte eller sure fødeemner. Ved tiltakende betennelse øker tannpinen i intensitet og medfører akutte og intense smerter som oppleves borende og dunkende. Smerten er vanskelig å lokalisere, den er vedvarende og dump. Den syke tannen er bankeøm, men det er ofte vanskelig for pasienten å angi hvilken tann som gir smerten. Etter hvert dannes det en byll. Det hovner og blir rødt rundt tannen. Noen ganger går det hull på byllen, og det tømmer seg verk.

En periodontal abscess starter med tannkjøttbetennelse, blødende gummer, løse tenner, dype tannhalser. Hovent tannkjøtt oppstår før det senere i forløpet kommer smerte. 

Ved perikoronal abscess er bakgrunnen en tann som helt eller delvis ikke er brutt frem.

Et tegn på mulig utvikling av alvorlig infeksjon er feber, sår hals, svelgevansker, sikling, pustevansker, endret tale, forvirring eller kjevesperre der den syke ikke klarer å åpne munnen.

Diagnosen

Sykehistorien og funn ved tannlegeundersøkelsen gir som regel diagnosen. Røntgenbilde som tannlegen tar, kan vise bylldannelsen. I alvorlige tilfeller må pasienten innlegges i sykehus hvor det gjøres utredning med både røntgen, CT og blodprøver.

Behandling

De aller fleste ellers friske pasienter med tanninfeksjon kan håndteres av tannlege. Hovedprinsippet i behandlingen er raskt å identifisere og eliminere kilden til infeksjonen og sørge for drenering av abscessen.

Ved periapikal abscess vil tannlegen fjerne dødt pulpavev, drenere puss og rekonstruere eller fjerne tannen som er skyld i infeksjon. Hvis abscessen har spredt seg til tilliggende tenner eller dypere vev, og forårsaker en bløtvevsinfeksjon (cellulitt), skal det gis antibiotika. 

Ved periodontal abscess rettes behandlingen mot betennelsen i tannkjøttet, men det kan i noen tilfeller bli aktuelt å fjerne tannen.

Ved perikoronal abscess fjernes visdomstannen som er skyld i betennelsen. Dersom årsaken er en annen tann, fjerner tannlegen det overliggende vevet slik at tannen kan bryte frem.

Hevelse i ansiktet, feber og kjevesperre kan tyde på alvorlig cellulitt som involverer dypere hulrom på halsen. I så fall bør pasienten innlegges i sykehus.

Prognose

Tidlig og riktig behandling med drenering av abscessen gir god prognose. Utilstrekkelig behandling uten drenering av abscessen øker risikoen for komplikasjoner. Antibiotikabehandling kan drive infeksjonen tilbake, men risikoen for tilbakefall er stor dersom man ikke gjøre noe med den underliggende årsaken til problemet.

Vil du vite mer?

• Pulpitt, tannrotsbetennelse
• Pulpitt og dentale abscesser - for helsepersonell