Tannskader: Behandling

Målet med behandlingen er å begrense skaden og hindre tap av tannen.

Tannbrudd

Et tannbrudd kan innbefatte kronen, roten eller begge, og det kan innebære blottlegging av pulpa. Brudd som er begrenset til emalje og en mindre del av dentinet, behøver ofte ikke umiddelbar behandling, men bør sjekkes av tannlege. Brudd som blottlegger pulpa, er ofte smertefulle og pasienten trenger snarlig henvisning til tannlege. Avbrekte deler av tannen bør oppbevares fuktige slik at de eventuelt kan festes på igjen. Endelig behandling av den brekte tannen kan kreve tilpasning av ny krone, rotkanalbehandling (rotfylling) eller fjerning av tannen. Rotbrudd vil ofte medføre rotkanalbehandling, festing eller fjerning av tann - avhengig av type rotbrudd.

Løs tann

En løs tann lar seg forskyve til siden eller ut av tanngropen. Dersom en melketann er så løs at det er fare for at den kan mistes (kan falle ned i luftrøret), eller den skaper bittproblemer, bør barnet henvises tannlege umiddelbart for fjerning av tannen. En løs permanent tann krever tannlege som setter den på plass umiddelbart, fester den, eller gjør rotkanalbehandling, og som følger opp pasienten videre.

Innslått tann

En innslått tann betyr at tannen er trykket ned/opp i kjevebeinet. Gjelder skaden en melketann, bør barnet til tannlege slik at det kan vurderes om tannen kan komme ut igjen. Gjelder skaden en permanent tann, bør pasienten følges opp og behandles av tannlege for å øke sjansen for at tannen kommer ut igjen, ofte koblet med rotkanalbehandling.

Mistet tann

En mistet permanent tann er en akuttsituasjon, mens en mistet melketann gjør man ikke noe med. En mistet permanent tann bør ideelt sett settes inn på stedet. Er tannen synlig skadet, bør den rengjøres i kaldt rennende vann og settes inn. Unngå å berøre, gni eller rense roten på tannen fordi det kan fjerne festebåndet og redusere sjansen for vellykket gjeninnsetting. Den skadde bør umiddelbart til tannlege for å få festet tannen og startet med antibiotika, penicillin.

Dersom gjeninnsetting av tannen på stedet ikke er mulig, bør tannen transporteres i spytt fra den skadete, eventuelt i kald melk. Ikke oppbevar tannen i munnen fordi den kan svelges ned. Tannen bør så umiddelbart settes inn. Om rengjøring er nødvendig, brukes saltvann og eventuelle blodlevrer bør skylles vekk før gjeninnsetting. Antibiotika skal gis. Stivkrampevaksine bør gis dersom det er mer enn fem år siden siste vaksine.