Clostridioides difficile tarminfeksjon

Hva er Clostridioides difficile?

Tarminfeksjon forårsaket av bakterietypen Clostridioides difficile er en diarésykdom som kan oppstå etter bruk av antibiotika. Infeksjonen rammer hyppigst eldre eller voksne med generelt svekket helse. Spedbarn utvikler svært sjelden C. difficile-infeksjoner. 

Sykdommens alvorlighetsgrad kan variere mye. Noen kan slippe unna med noen få episoder med løs avføring. Andre kan få kraftig diaré som kan være blodtilblandet - tilstanden kalles da for pseudomembranøs kolitt. I de alvorligere tilfellene får man ofte også feber, magesmerter og sykdomsfølelse.

Forekomsten er økende rundt i verden, på grunn av økende bruk av bredspektrede antibiotika. I Norge er forekomsten ganske stabil med ca. 3000 meldte tilfeller årlig. 

Infeksjon med C. difficile er en av de hyppigste årsakene til diarésykdom som oppstår hos pasienter i sykehus. C. difficile-infeksjon utgjør ca. 20-30 prosent av antibiotika-utløste tilfeller av diaré, og nær alle tilfeller av pseudomembranøs kolitt. Kolitt betyr betennelse i tykktarmen.

Tilstanden er en stor belastning for pasienter som på forhånd er svekket, og kan føre til langvarige sykehusopphold. 

Årsaker

Antibiotika endrer den normale bakteriefloraen i tarmen, og legger til rette for oppvekst av clostridier. Ca 20 prosent av dem som bruker antibiotika, får diaré. 20-30 prosent av disse igjen skyldes C. difficile. Bakterien danner toksiner (giftstoffer) som kan skade tarmslimhinnen, og som kan gi alt fra en lett irritasjon til en kraftig betennelse i tykktarmslimhinnen med blodig diaré.

2-3 prosent av friske voksne er bærere av Clostridiumbakterien, og bakterien er funnet i tarmen hos opptil 35 prosent av pasienter som er inneliggende i sykehus. Bakterien kan overleve lenge på gjenstander i sykehusmiljø, og den kan overføres via helsearbeideres hender eller instrumenter. C. difficile sporer kan overleve i omgivelser i mange måneder. Bakterien kan også overføres ved kontaktsmitte mellom pasienter.

Sykdommen er en forbundet med bruk av såkalt bredspektrede antibiotika. Det er økt risiko med økende antibiotikadose, med økt varighet av behandling, og med antall antibiotika som er brukt. Blant annet er det funnet 8 ganger økt risiko hos pasienter som antibiotikabehandles i mer enn 18 dager sammenlignet med pasienter som behandles mindre enn 4 dager. Risiko for C. difficile er betydelig økt under antibiotikabehandling og den første måneden deretter. Risiko avtar gradvis, men er fortsatt økt 2-3 måneder etter antibiotikabehandling.

Symptomer

Symptomene melder seg oftest 4-8 dager etter påbegynt antibiotikabehandling, men den kan opptre fra første dag etter oppstart, og opptil 2-3 måneder etter avsluttet antibiotikabehandling. Symptomene er hyppig og løs avføring, av og til med blod eller slim. Diaréen varierer fra noen få episoder med løs avføring til betydelige, blodige tømninger ledsaget av feber, magesmerter og svekket allmenntilstand. Den alvorligste varianten kalles pseudomembranøs kolitt.

Eldre får oftere alvorlig forløp og tilbakefall enn yngre, og immunsvekkede pasienter er spesielt utsatt. Enkelte kan gjennom flere år ha kronisk tilbakevendende diaré.

Diagnostikk

Slimhinneforandringer ved clostridioides tarminfeksjon

Diagnosen stilles ved påvisning av toksin eller clostride-bakterien i avføringsprøve. 

De fleste som får alvorlig diaré som følge av antibiotikabruk, er inneliggende pasienter på sykehus. Men noen ganger starter sykdommen hos hjemmeværende pasienter, og ved alvorlig diaré kan det være nødvendig med innleggelse på sykehus.

Behandling

Mange pasienter har milde symptomer og behøver ikke behandling. Dersom det er mulig å avslutte kuren med antibiotika, er dette ofte tilstrekkelig behandling.

Hos de som har mer uttalte symptomer, er det nødvendig med mer intensiv behandling i form av væskebehandling intravenøst, og man vil slutte med eller skifte til andre typer antibiotika enn de som utløste infeksjonen. Dette er behandling som krever innleggelse i sykehus for de som ikke allerede er innlagt. I de aller alvorligste tilfellene kan det til og med bli aktuelt med operasjon. 

Prognose

I de letteste tilfellene går sykdommen over av seg selv når man slutter med det utløsende antibiotikumet. I mer alvorlige tilfeller må det gis antibiotika mot clostridium-infeksjonen, og det kan bli nødvendig med intensiv-behandling i sykehus.

Trusselen fra denne bakterien er en av flere grunner til at man generelt, både i og utenfor sykehus, forsøker å begrense bruken av antibiotika så mye som mulig. Antibiotika er livreddende og helt nødvendig ved mange alvorlige infeksjoner, men behandlingen kan også føre til alvorlige bivirkninger.