Diaré som følge av antibiotikabruk

Diaré forårsaket av antibiotika

Kraftig diarésykdom som følge av antibiotikabehandling forekommer nesten bare i sykehus. Konsekvenser av en slik komplikasjon er forlenget sykehusopphold (3-7 dager), økt forekomst av andre infeksjoner (20-65 prosent), økte sykehuskostnader og økt dødelighet blant pasienter med en alvorlig underliggende sykdom. Diaré er en vanlig komplikasjon til bruk av antibiotika. I de fleste tilfeller er dette en kortvarig og lite plagsom tilstand, men i noen tilfeller fører det til sykdom i ettertid. Den mest kjente antibiotika-utløste diarésykdommen er Clostridioides difficile sykdom som i noen tilfeller ender opp i den alvorlige tilstanden pseudomembranøs kolitt.

Årsaker

I tarmen finnes det normalt store mengder bakterier. De er viktige for fordøyelsen, og de utgjør en viktig beskyttelse mot inntrengning av sykdomsfremkallende bakterier. I forbindelse med antibiotikakurer vil mange av disse "normale" bakteriene bli utryddet. Det oppstår en forstyrrelse i bakteriesammensetningen i tarmen, og det svekker tarmens motstandsevne mot sykdomsfremkallende bakterier. Resultatet kan bli en plagsom diaré.

C. difficile er årsak til ca. 20-30 prosent av tilfellene, og sannsynligvis nær alle tilfeller av pseudomembranøs kolitt.

Bruk av såkalte bredspektrede antibiotika, høy alder og dårlig helse øker risikoen for antibiotikautløst diaré.

Diagnosen

Antibiotikautløst diaré opptrer vanligvis 2-8 uker etter behandling med antibiotika, men tilstanden kan oppstå tidligere. Diaréen varierer fra noen få episoder med løs avføring til betydelige, blodige tømninger ledsaget av feber, magekramper og svekket allmenntilstand. Diaréen er typisk vandig, og det er gjerne fravær av kvalme og brekninger.

Blodprøver er viktige for å utelukke andre årsaker til sykdom. Avføringsprøve kan avsløre hvilke bakterier som forårsaker tilstanden. Noen ganger kan det være nødvendig med røntgen, endoskopi eller CT for å sjekke ut andre sykdommer.

Behandling

Målet med behandlingen er å helbrede infeksjonen hos syk pasient og forhindre spredning til andre pasienter.

Det finnes ingen god behandling mot antibiotika-utløst diaré. De viktigste tiltakene er å stanse pågående antibiotikabehandling og begrense bruken av visse typer antibiotika som øker risikoen for tarmsykdom. For de aller fleste er stans i antibiotikabehandlingen den eneste nødvendige inngripen.

Ved alvorlig sykdom blir sykehusinnleggelse nødvendig. I sykehuset vil det bli gitt behandling med tilførsel av væske og salt direkte i blodet (intravenøst). I noen tilfeller beslutter legene å behandle med antibiotika. Vanligvis foretrekkes metronidazol (Flagyl), men noen ganger gis vankomycin.

Instillering av oppslemmet avføring fra beslektet/kjent giver via sonde til tolvfingertarmen kan være svært effektivt ved tilfeller som svarer dårlig på ordinær behandling. 

Probiotika kan være aktuelt ved denne tilstanden. Probiotika er helseprodukt som inneholder levende organismer, vanligvis bakterier - særlig melkesyrebakterier. Formålet med å bruke probiotika er å forbedre, gjenopprette, balansen i tarmkanalens bakteriesammensetning (bakterieflora), og derigjennom bedre tarmens funksjon og bedre helsen. Probiotika finnes i form av gjærede meieriprodukter som surmelk og yoghurt. De finnes også som frysetørrede bakterier i håndkjøpsmedisin mot diaré.

Prognose

I de fleste tilfeller er dette en tilstand som går over av seg selv uten at du blir særlig syk. Men i tilfelle din helsetilstand er svekket på forhånd, så er det økt risiko for at du blir syk. Riktig behandling vil vanligvis gjøre deg frisk, men i noen tilfeller blir tilstanden kronisk og fører til gjentatte episoder med diaré. Blant dem som behandles med antibiotika, vil 10-20 prosent få tilbakefall.

Et lite antall av de med C. difficile-sykdom utvikler den alvorlige tilstanden pseudomembranøs kolitt som er en potensielt livstruende sykdom.