Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Irritabel tarm

Laktoseintoleranse - melkesukkerintoleranse

Vil du vite mer

Fruktose, nedsatt opptak

Tynntarm

Mage/tarm

NHI.no

Karbohydrater er viktige energikilder for kroppen. De sentrale bestanddelene i karbohydrater er sukkermolekylene glukose, fruktose og galaktose. Dette er monosakkarider, det vil si at de består av kun ett molekyl. Glukose tas opp i blodet og transporteres rundt til kroppens celler.

Vanlig strøsukker, sukrose, er et disakkarid som består av to sukkermolekyler: fruktose og glukose. Laktose, melkesukker, er et disakkarid som består av monosakkaridene galaktose og glukose. Mange sukkermolekyler kan være lenket sammen i det som kalles oligosakkarider (består av et begrenset antall monosakkarider) og polysakkarider (som består av mange monosakkarider).

Nedsatt opptak av et stoff i fordøyelseskanalen kalles på fagspråket malabsorpsjon. Fruktosemalabsorpsjon er vanlig både blant pasienter med uspesifikke mageplager og blant friske personer. Det er usikkert hvilken betydning nedsatt opptak av fruktose har på mennesker. Enkelte forskere mener at fruktosemalabsorpsjon kan være forklaringen hos noen på tilstanden 

Irritabel tarm en en tilstand karakterisert ved perioder med mageplager i form av mye luft, knipsmerter, vekslende løs og hard mage. Utredning viser ingen sykelige forandringer i fordøyelseskanalen, og blodprøver er normale. Man regner at ca. 30 prosent av befolkningen i perioder har mageplager forenlig med irritabel tarm.

Nedsatt opptak av fruktose er svært vanlig både hos friske personer og hos personer med irritabel tarm. Tilstanden oppfattes derfor ikke som en sykdom, men mer som en normalvariant. Man mistenker likevel at nedsatt opptak av fruktose fra tarmen kan forårsake plagsomme symptomer hos noen, på samme måte som den beslektede tilstanden 

Hva er nedsatt opptak av fruktose?

Karbohydrater inntas som sagt som monosakkarider, disakkarider, oligosakkarider og polysakkarider. De brytes ned av enzymer på sin vei fra munnhulen til tynntarmen, der de tas opp fra tarmrommet og kommer over i blodbanen som monosakkarider. De viktigste karbohydratene som kan forårsake mageplager, er laktose, fruktose og sukkeralkoholet sorbitol.

Foruten at fruktose finnes som monosakkarid, forekommer det også i strøsukker og i mer langkjedete utgaver (polysakkarider) som betegnes inuliner, fruktaner og frukto-oligosakkarider. Fruktose inngår i mange søtningsmidler, og vi finner det i pasta, pizza, kaker og brød. Det er tidligere beregnet at gjennomsnittlig inntak av fruktose i kosten i USA er 40-50 gram per dag, og det meste synes å komme fra søte drikker og noe mindre fra frukt. I Norge er nok ikke inntaket av fruktose like høyt som i USA, men vi kommer etter.

Opptaket av fri fruktose i tynntarmen er begrenset, og opptil halvparten av befolkningen er ute av stand til å absorbere en belastning på 25 gram. Det daglige inntaket varierer mellom 11 og 54 gram per dag.

Årsaker

Når fruktose ikke suges opp gjennom tarmveggen, blir det værende i tarmhulen. Det vil da trekke til seg vann (osmose), dermed blir volumet av tarminnholdet større, noe som påskynder passasjen av tarminnholdet nedover i tarmen. Gassproduksjon og diaré oppstår i forbindelse med at det uabsorberte sukkeret utgjør et gjæringsmedium for bakterier i tykktarmen. Tarminnholdet "gjærer" samt at tykktarmen ikke klarer å ta opp alt overskuddsvannet som befinner seg inne i tarmen. Dermed oppstår luftplager og diaré.

Muligens er det av betydning hvilke typer bakterier som finnes i tykktarmen. Dette kan variere noe fra person til person. Ikke alle bakterietyper er like følsomme for fruktose. Kanskje er dette noe av forklaringen på at ikke alle med nedsatt opptak av fruktose får mageplager.

Mulig sykdomsmekanisme

De aller fleste har ingen plager tross nedsatt opptak av fruktose i tarmen.

Symptomer på nedsatt opptak av karbohydrater er luftplager, magekramper, magesmerter, diaré og noen ganger hodepine. Vanligvis oppstår symptomene etter inntak av et produkt som inneholder fruktose. Det finnes ingen symptomer som er spesifikke for et bestemt karbohydrat (fruktose, laktose, sorbitol).

Mange pasienter forteller at de første symptomene oppstod etter en infeksjon (oftest i fordøyelseskanalen) eller etter en kur med antibiotika, selv om det må antas at malabsorpsjonen har vært tilstede siden barndommen.

Høyt fruktoseinnhold i sportsdrikker har blitt antydet å kunne være en forklaring på nedsatte prestasjoner og mageplager hos idrettsutøvere.

Dersom du har mageplager og lurer på om nedsatt opptak av fruktose er forklaringen, så er en enkel metode å avklare dette på å innføre kostrestriksjoner og se om det bedrer tilstanden. Hvis så skjer, bør du etter en tid oppheve restriksjonene for å se om tilstanden kommer tilbake. Gjør den det, er det et tegn på at kosten har betydning for dine mageplager. Ulempen med en slik test er at den baserer seg på din subjektive vurdering, og er derfor beheftet med usikkerhet.

Diagnostikk

Behandlingen består i å begrense inntaket av fruktoseholdig føde. Selv om det mangler god forskning på dette området, så viser mange studier at 60-100 prosent oppnår full symptomlindring, og effekten synes å være langvarig.

Inntak av fruktoserik mat sammen med annen mat øker toleransen og minsker plagene. Bemerk at høyt inntak av sorbitol sammen med fruktose kan forverre plagene (jfr. sukkerfri tyggegummi).

Behandling

Fruktose er et sukker som finnes i frukt. Det finnes også i strøsukker. Det kunstige søtningsmidlet sorbitol omdannes til fruktose i fordøyelsen. Så dersom du har nedsatt opptak av fruktose, bør du unngå mat som inneholder fruktose og sukrose så vel som sorbitol. De viktigste næringsmidlene du bør å holde deg unna, er:

Noen grønnsaker, brød og kornprodukter kan også inneholde fruktose. Ved betydelige mageplager og behov for å teste ut en streng diett, bør du konsultere en ernæringsekspert for mer konkrete råd.

Hvilken mat bør du unngå?

Nedsatt opptak av fruktose er en normal tilstand. Hos noen kan dette være medvirkende årsak til irritabel tarm. Hvis du har mye mageplager, kan det være verd å forsøke en måneds tid med redusert mengde fruktose i kosten for å se om du blir bedre i magen. Prognosen er god, og nedsatt opptak av fruktose er ikke farlig.

Prognose

Fruktosemalabsorpsjon

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26883354[uid]

Ebert K, Witt H. Fructose malabsorption. Mol Cell Pediatr. 2016 Dec;3(1):10. PMID: 26883354 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24443064[uid]

Montalto M, Gallo A, Ojetti V, Gasbarrini A. Fructose, trehalose and sorbitol malabsorption. Eur Rev Med Pharmacol Sci. 2013;17 Suppl 2:26-9. PMID: 24443064. 

Gibson PR, Newnham E, Barrett JS, Shepherd SJ, Muir JG. Review article: fructose malabsorption and the bigger picture. Aliment Pharmacol Ther 2007; 25: 349-63. 

Kyaw MH, Mayberry JF. Fructose malabsorption: True condition or a variance from normality. J Clin Gastroenterol 2011; 45: 16-21. 

Drozdowski LA, Thomson AB. Intestinal sugar transport. World J Gastroenterol 2006; 12: 1657-1670. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Gastroenterol Hepatol [ta]+AND+6[vol]+AND+765[page]

Shepherd SJ, Parker FC, Muir JG, Gibson PR. Dietary triggers of abdominal symptoms in patients with irritable bowel syndrome: randomized placebo-controlled evidence. Clin Gastroenterol Hepatol 2008; 6:765. 

van Nieuwenhoven MA, Brouns F, Kovacs EMR. The effect of two sports drinks and water on GI complaints and performance during an 18-km run. Int J Sports Med 2005; 26: 281â€“5. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=32576181[uid]

DeChristopher LR, Tucker KL. Excess free fructose, apple juice, high fructose corn syrup and childhood asthma risk - the National Children's Study. Nutr J. 2020 Jun 23;19(1):60. PMID: 32576181 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Clin Gastroenterol Hepatol [ta]+AND+5[vol]+AND+959[page]

Rao SS, Attaluri A, Anderson L, Stumbo P. Ability of the normal human small intestine to absorb fructose: evaluation by breath testing. Clin Gastroenterol Hepatol 2007; 5:959. 

Montalto M, gallo A, Ojetti V, Gasbarrini A, Fructose, trehalose and sorbitol malabsorption. Eur Rev Med Pharmacol Sci 2013;17 (suppl. 2): 26-29. 

Shepherd SJ, Gibson PR. Fructose malabsorption and symptoms of irritable bowel syndrome: guidelines for effective dietary management. J Am Diet Assoc 2006; 106: 1631-9. 

Fernández-Bañares F, Esteve M. Fructose-sorbitol malabsorption. Curr Gastroenterol Rep 2009; 11: 368-74 

Putkonen L, Yao CK, Gibson PR, Fructose malabsorption syndrome. Curr Opin Clin Nutr Metab Care 2013;16: 473-7. 

Fruktose, nedsatt opptak: Diagnostikk

Vil du vite mer