Elastografi

Hva er elastografi?

Dette er en teknikk som registrerer tetthet i vev. Elastografi er en fellesbetegnelse på flere beslektede ultralydmetoder som måler, eller visualiserer, levervevets stivhet ved å sende mekaniske eller akustiske impulser inn i levervevet.

Ved ultralydbasert teknikk plasseres en liten pulsgenerator, en vibrator, på hudoverflaten mellom ribbeina ved høyre leverlapp. Man sender så inn en mekanisk eller akustisk pulsbølge i vevet, og maskinen måler hastigheten av bølgens utbredelse ved hjelp av dopplerteknikk. Pulsbølgen beveger seg fortere i stivt vev enn i elastisk vev, og hastigheten korrelerer derfor med stivhetsnivået som igjen korrelerer med fibrosegrad. Resultatet angis i kilopascal (kPa).

Alternativt registreres mekaniske bølger i en MR-maskin. En pulsgenerator på overflaten lager bølger i vevet. MR-maskinen registrerer de ulike bølgelengdene i vevet, og kan fra det regne ut stivhetsgraden. Bevegelsen i vevet skapes av lydbølger i frekvensområdet mellom 100 og 1000 Hz. 

Lydbølger som sendes inn i vev, for eksempel lever, endrer hastighet avhengig av tetthet i vevet. Dette prinsippet benyttes til å si noe om hvor tett vevet er. Kreftvev og vev ved enkelte sykdommer har ofte større tetthet enn normalt, og det kan på denne måten påvises. Ut fra disse målingene kan datamaskiner gi et bilde av et organ og vise variasjoner i vevstetthet gjennom organet. 

Undersøkelsen kan sammenlignes med palpasjon, den delen av legeundersøkelsen der legen kjenner og klemmer på pasientens kropp. Man kjenner blant annet etter harde eller faste partier som kan indikerer underliggende sykdom. Men elastografi er langt mer følsom enn våre hender til å fange opp sykelige forandringer. Elastografi er også godt egnet for undersøkelse av indre organer som ikke er tilgjengelig for vanlig undersøkelse. 

Fordeler med elastografi

Elastografi er en skånsom metode, og den er også langt mer presis enn flere av undersøkelsene som benyttes i dag. En ondartet svulst i brystvev er for eksempel 10-100 ganger tettere enn normalt brystvev, og kan oppdages ved elastografi. Undersøkelsen kan også være nyttig til granskning av muskelvev. Undersøkelsen er for eksempel i stand til å skille mellom muskelvev fra en spent muskel og en muskel i hvile. Størst utbredelse har metoden fått ved å påvise arrvev etter betennelse i leveren. Dette reduserer behovet for å ta vevsprøver fra leveren. 

Forskerne jobber fortsatt med å kartlegge tetthet av normalt vev. Vi har nok bare så vidt begynt å se potensialet i denne undersøkelsen, og det er trolig at den vil inngå i større grad i fremtidens diagnostikk.

Anvendelse

• Vurdere leverfibrose, særlig ved kronisk hepatitt C og biliær cirrhose, for å følge pasienter før og etter behandling
• Skille mellom ondartede og godartede svulster - særlig i brystene
• Påvise tidlige skader på muskler og sener
• Kan bidra til å finne det beste stedet for å ta vevsprøver (biopsier) slik at risikoen for å ta vevsprøver fra feil sted, blir lavere

Metoden kan også anvendes hos pasienter med ikke-alkoholrelatert fettleversykdom, alkoholrelatert fibroseutvikling i leveren, autoimmun hepatitt, primær biliær kolangitt, hemokromatose, primær skleroserende kolangitt, hepatitt av annen årsak, samt pasienter som er levertransplanterte.

Animasjoner

• CT-undersøkelse
• MR