Sædcellemangel - azoospermi: Årsaker

Nedsatt mengde kjønnshormoner

Nedsatt utskilling av stimulerende hormoner fra hjernen (gonadotropiner fra hypothalamus og hypofysen) gjør at produksjonen av kjønnshormoner blir lav (hypogonadotrop hypogonadisme). Medisinsk behandling med et gonadotropinpreparat vil vanligvis forbedre sædkvaliteten hos disse mennene.

Skade eller sykdom i testiklene

Skader på testiklene kan gi svært lav eller ingen produksjon av sædceller selv om mengden kjønnshormoner i kroppen er høy. En eventuell sædcelleproduksjon vil være for liten til at det kommer sædceller i sæden.

En viktig årsak til testikulær azoospermi er testikkelretensjon, det vil si at testiklene ikke er kommet ned i pungen etter fosterstadiet. Testikkelretensjon forekommer hos tre til fem prosent av alle nyfødte guttebarn. Tilstanden kan forklare årsaken til azoospermi hos omtrent 20 prosent av alle menn hvor det ikke påvises sædceller i sæden. Forklaringen er at kjønnscellene i testiklene foretrekker en lavere temperatur enn den som er inne i buken eller i lyskekanalen der testiklene befinner seg ved retensjon. Om de ikke får lufte seg i pungen risikerer produksjonsdelen av testiklene å slutte å fungere. Infertilitet forekommer hos cirka 50 prosent av menn med ensidig testikkelretensjon og hos hele 75 prosent av menn med dobbelsidig testikkelretensjon. Det faktum at azoospermi ofte forekommer selv etter en ensidig testikkelretensjon gjør at man mistenker at det finnes en medfødt årsak til tilstanden, i alle fall hos noen. Normalt vil de fleste barn med testikkelretensjon bli operert dersom testiklene ikke har kommet ned i pungen ved 6 mnd alder. Testiklene føres da ned i pungen.

En annen årsak til testikkelskade er kusma etter puberteten. Av menn som rammes av kusma, inntreffer en samtidig betennelse i testiklene (orkitt) hos cirka 25 prosent, noe som vil kunne skade kjønnscellene i så stor grad at azoospermi blir resultatet.

Ulike kromosomavvik forekommer hos 8-14 prosent av alle menn med testikulær azoospermi, sammenliknet med mindre enn én prosent i normalbefolkningen. Den mest vanlige varianten i denne gruppen er Klinefelters syndrom.

Testikkelkirurgi, strålebehandling eller cellegiftbehandling kan alle resultere i azoospermi. Det er derfor viktig at menn der slik behandling er planlagt, får informasjon om mulighetene til å fryse ned sæd innen behandlingen starter.

Azoospermi kan være et uttrykk for testikkelkreft. Dersom det foreligger testikkelkreft, og sædceller bare påvises i vevsprøver fra den testikkelen der det foreligger kreft, bør det vurderes om man kan bruke disse ved en eventuell fremtidig infertilitetsbehandling.

Sviktende transport eller utskillelse av sæd

Hos omtrent 40% av de som ikke har sædceller i ejakulatet ligger årsaken i veien ut fra testikkelen. Disse mennene har normal hormonproduksjon og normal produksjon av sædceller. Forklaringen er enten et medfødt eller tilkommet hinder på veien fra testiklene slik at sædcellene ikke blir med i sæden. Et eksempel er cystisk fibrose der det hos menn med sykdommen foreligger medfødt fravær av normale sædledere. Sterilisering av menn (vasektomi) foregår etter dette prinsippet - avklipping og sammensying av sædlederne.

En annen hovedgruppe er funksjonssvikt i utskillelsen av sæd. Det kan være manglende evne til ereksjon (erektil dysfunksjon), manglende sæduttømning eller tømning av sæden i urinblæren i stedet for ut gjennom penis (retrograd ejakulasjon). I sistnevnte tilfelle vil spermier finnes i urinen. Tilstanden kan behandles medikamentelt.