Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Lymfogranuloma venereum (LGV)

Lymfogranuloma venereum (LGV) er en seksuelt overført sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis, serotype L1, L2 eller L3. Tilstanden rammer i hovedsak menn som har sex med menn.

Illustrasjonsfotoet viser nærbilde av bekkenområdet til en mann som holder en kondom foran bukselommen
Uten behandling kan lymfogranuloma venereum gi varige plager. Bruk av kondom er et viktig tiltak for å forebygge smitte. Illustrasjonfsoto: Colourbox

Sist oppdatert:

28. mars 2025

Innhold i artikkelen

Hva er lymfogranuloma venereum?

Dette er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis (serotype L1, L2 eller L3). Andre betegnelser på kjønnssykdommen er klamydialymfogranulom, lymfogranuloma inguinale, klimatisk eller tropisk bubo, Durand-Nicolas-Favres sykdom. Vanligvis forkortes navnet lymfogranuloma venereum til LGV.

Annonse

Sykdommen ble på 1700-tallet oppfattet som en form av syfilis. Bakterien ble først påvist i 1923, og tilstanden endret da navn. 

Forekomsten har fra tidlig på 2000-tallet vært økende i Europa blant menn som har sex med menn (MSM). I Europa og enkelte land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia regnes tilstanden som endemisk blant MSM. Sykdommen er sjeldnere i Norge - i 2022 og 2023 ble det registrert henholdsvis 36 og 43 tilfeller. Alle LGV-tilfellene meldt siden 2013 har vært smitte blant MSM.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Lymfogranuloma venereum (LGV) . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Folkehelseinstituttet. Lymfogranuloma venereum (LGV) – håndbok for helsepersonell. Oslo: FHI; sist oppdatert 05.04.2024. Siden besøkt 27.03.2025 www.fhi.no
  2. Folkehelseinstituttet. Årsrapport 2023 Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. Oslo: FHI; 2024 www.fhi.no
  3. de Vries HJC, de Barbeyrac B, de Vrieze NHN, et al. 2019 European guideline on the management of lymphogranuloma venereum. J Eur Acad Dermatol Venereol 2019; 33: 1821-8. pmid:31243838 PubMed
  4. Haugstvedt Å, Thorvaldsen J, Halsos AM. Lymphogranuloma venereum som ulcerøs proktitt hos menn som har sex med menn. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2094-5. tidsskriftet.no
  5. Haugstvedt Å. Anbefalinger for diagnostikk og behandling i primærhelsetjenesten. Oslo: Oslo universitetssykehus. Sist oppdatert 29.10.2024, siden besøkt 26.03.2025 www.oslo-universitetssykehus.no
  6. Lorenz BD. Lymphogranuloma venereum. BMJ Best Practice; sist oppdatert 11.05.2025, siden besøkt 26.03.2025 bestpractice.bmj.com
  7. Rönn MM, Ward H. The association between lymphogranuloma venereum and HIV among men who have sex with men: systematic review and meta-analysis. BMC Infect Dis. 2011 Mar 18;11:70. PMID: 21418569 PubMed
  8. Sharapova S, Hartgill U, Torayraju P, Hanekamp BA, Folkvord S. En mann i 40-årene med analtumor og lymfeknutesvulst i lysken. Tidsskr Nor Legeforen 2021. tidsskriftet.no
  9. Matthew M.H. Lymphogranuloma venereum. UpToDate, sist oppdatert 24.09.2024. Siden besøkt 28.03.2025 www.uptodate.com
  10. Furst medisinsk laboratorium. Lymphogranuloma venerum (LGV). Oslo: Furst; u.å. Siden besøkt 26.03.2025 www.furst.no
  11. Halse TA, Musser KA, Limberger RJ. A multiplexed real-time PCR assay for rapid detection of Chlamydia trachomatis and identification of serovar L-2, the major cause of Lymphogranuloma venereum in New York. Mol Cell Probes 2006; 20: 290-7. PubMed
  12. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. Siste faglige endring 14. februar 2025, siden besøkt26. mars 2025 www.helsedirektoratet.no
  13. Sex og samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Oslo: Sex og samfunn; u.å. Siden besøkt 26.03.2025 emetodebok.no
  14. Blanco JL, Fuertes I, Bosch J, et al. Effective treatment of Lymphogranuloma venereum proctitis with Azithromycin. Clin Infect Dis 2021. pmid:33462582 PubMed
Annonse
Annonse