Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene

Lymfogranuloma venereum

Vil du vite mer

Infeksjoner

Mann

NHI.no

Dette er en seksuelt overførbar sykdom forårsaket av bakterien 

 (serotype L1, L2 eller L3). Andre betegnelser på kjønnssykdommen er klamydialymfogranulom, lymfogranuloma inguinale, klimatisk eller tropisk bubo, Durand-Nicolas-Favres sykdom. Vanligvis forkortes navnet lymfogranuloma venereum til LGV.

Sykdommen ble på 1700-tallet oppfattet som en form av syfilis. Bakterien ble først påvist i 1923, og tilstanden endret da navn. 

Forekomsten har fra tidlig på 2000-tallet vært økende i Europa blant menn som har sex med menn (MSM). I Europa og enkelte land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Karibia regnes tilstanden som endemisk blant MSM. Sykdommen er sjeldnere i Norge - i 2022 og 2023 ble det registrert henholdsvis 36 og 43 tilfeller. Alle LGV-tilfellene meldt siden 2013 har vært smitte blant MSM.

Hva er lymfogranuloma venereum?

Tilstanden smitter ved seksuell kontakt, inkludert fisting, deling av sexleketøy og i sjeldne tilfeller også ved oralsex.

serotype L1, L2 eller L3. Bakteriene fører til lokal sårdannelse, betennelse i endetarm, og hevelse i lymfekjertler. Den mer vanlige 

 som forekommer i underlivet til både kvinner og menn, er forårsaket av serotyper D-K.

Årsak

Det tar vanligvis mellom 1-4 uker fra smitte til infeksjonen bryter ut (inkubasjonstiden). Det danner seg først et smertefritt sår eller blemme ved eller i endetarmen, i noen tilfeller på kjønnsorganet.  Sårene tilheles normalt etter cirka en uke og vil ofte ikke oppdages av pasienten. Denne fasen kalles gjerne primært stadium.  Etter 2-6 uker oppstår et sekundært stadium der den vanligste presentasjonsformen er betennelse i endetarmen. Dette kan gi symptomer som smerte, kløe og blodig utflod fra endetarmen. Forstoppelse eller diaré er også kjente symptomer. En annen presentasjonsform er lokal hevelse i lymfeknuter i lysken og i disse kan det utvikles byller med puss. Feber, sykdomsfølelse og muskel-leddsmerter forekommer også ved LGV. Det sekundære stadiet kan ved ubehandlet sykdom etterfølges av et mer komplisert stadium som blant annet kjennetegnes ved dannelse av fistler (en kanal eller åpning mellom to steder i kroppen som ikke skal være der), strikturer (innsnevringer) og kronisk lymfødem. 

Den lange inkubasjonstiden gjør at seksuelt aktive med flere partnere kan rekke å spre smitte før sykdommen blir oppdaget. I tillegg er cirka 25 % av LGV-infeksjoner hos MSM asymptomatiske (=ingen symptomer).

Diagnosen mistenkes på grunnlag av sykehistorien og funn av et smertefritt sår ved eller i endetarmen, eventuelt på kjønnsorgan. Eventuelt mistenkes tilstanden først ved funn av hovne lymfeknuter i lysken eller betennelse i endetarmen noen uker etter at såret er tilhelet.  Endelig diagnose stilles ved at det tas en penselprøve fra endetarmen eller rektum, eventuelt fra sår. Ved innsending til et mikrobiologisk laboratorium kan bakterien påvises. 

Det er viktig å være klar over at det kan gå opptil 2 uker fra smittetidspunkt til det slår ut på en test. Det er ingenting i veien for å teste seg før det har gått 2 uker, men ved negativt (=normalt) prøvesvar bør i så fall prøven gjentas.

Dersom LGV påvises bør det også testes for andre seksuelt overførte sykdommer som hiv, syfilis, hepatitt og gonoré. Dette fordi det kan foreligge flere infeksjoner samtidig.

Diagnostikk

Målet er å få bukt med infeksjonen og forebygge smittespredning. Infeksjonen behandles med antibiotikumet doksysyklin 100 mg x 2 i tre uker. Dette er tre ganger så lang varighet som ved vanlig klamydia-infeksjon. Fast seksualpartner bør testes og få behandling, uavhengig av resultat på laboratorietesten. Den smittede må ikke ha sex igjen, før både personen selv og partnere har fullført behandlingen, og er symptomfrie.

Tilstanden kan forebygges ved bruk av kondom. I tillegg er jevnlig testing for å avdekke seksuelt overførbare infeksjoner et forebyggende tiltak.

Lymfogranuloma venereum er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, det vil si at pasienten ikke skal betale egenandel.

Smitteoppsporing er lovpålagt. Dette er viktig for å hindre smittespredning og for å unngå alvorlige komplikasjoner for de som er smittet.

Behandling

Uten behandling kan sykdommen medføre blant annet fisteldannelser, strikturer, byller (abscesser) og kronisk avstengning av lymfedrenasjen. Infeksjonen kan også spre seg med blodet og medføre feber, leddbetennelse (artritt), leverbetennelse (hepatitt) og hjernehinnebetennelse. Det er viktig med tidlig behandling for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Infeksjonen behandles effektivt med antibiotika. 

Prognose

Lymfogranuloma venereum (LGV)

--&gt; https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/sykdommer-a-a/venerisk-lymfogranulom-lgv/?term=

Folkehelseinstituttet. Lymfogranuloma venereum (LGV) – håndbok for helsepersonell. Oslo: FHI; sist oppdatert 05.04.2024. Siden besøkt 27.03.2025 

--&gt; https://www.fhi.no/publ/2024/blod--og-seksuelt-overforbare-infeksjoner-i-norge.-arsrapport-2023

Folkehelseinstituttet. Årsrapport 2023 Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner i Norge. Oslo: FHI; 2024 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31243838[uid]

de Vries HJC, de Barbeyrac B, de Vrieze NHN, et al. 2019 European guideline on the management of lymphogranuloma venereum. J Eur Acad Dermatol Venereol 2019; 33: 1821-8. pmid:31243838 

--&gt; https://tidsskriftet.no/2007/08/aktuelt/lymphogranuloma-venereum-som-ulceros-proktitt-hos-menn-som-har-sex-med-menn

Haugstvedt Å, Thorvaldsen J, Halsos AM. Lymphogranuloma venereum som ulcerøs proktitt hos menn som har sex med menn. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2094-5. 

--&gt; https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/Klinikk-for-kirurgi-og-spesialisert-medisin/avdeling-for-revmatologi-hud-og-infeksjonssykdommer/olafiaklinikken/anbefalinger-for-diagnostikk-og-behandling-i-primarhelsetjenesten/#lymfogranuloma-venereum-lgv

Haugstvedt Å. Anbefalinger for diagnostikk og behandling i primærhelsetjenesten. Oslo: Oslo universitetssykehus. Sist oppdatert 29.10.2024, siden besøkt 26.03.2025 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/399

Lorenz BD. Lymphogranuloma venereum. BMJ Best Practice; sist oppdatert 11.05.2025, siden besøkt 26.03.2025 

--&gt; https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21418569

Rönn MM, Ward H. The association between lymphogranuloma venereum and HIV among men who have sex with men: systematic review and meta-analysis. BMC Infect Dis. 2011 Mar 18;11:70. PMID: 21418569 

--&gt; https://tidsskriftet.no/2021/05/noe-laere-av/en-mann-i-40-arene-med-analtumor-og-lymfeknutesvulst-i-lysken

Sharapova S, Hartgill U, Torayraju P, Hanekamp BA, Folkvord S. En mann i 40-årene med analtumor og lymfeknutesvulst i lysken. Tidsskr Nor Legeforen 2021. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/lymphogranuloma-venereum?search=lymphogranuloma%20venereum&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1%7E35&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1#H1

Matthew M.H. Lymphogranuloma venereum. UpToDate, sist oppdatert 24.09.2024. Siden besøkt 28.03.2025 

--&gt; https://www.furst.no/analyse-og-klinikk/alfabetisk-analyseliste/lgv-pcr/

Furst medisinsk laboratorium. Lymphogranuloma venerum (LGV). Oslo: Furst; u.å. Siden besøkt 26.03.2025 

Halse TA, Musser KA, Limberger RJ. A multiplexed real-time PCR assay for rapid detection of Chlamydia trachomatis and identification of serovar L-2, the major cause of Lymphogranuloma venereum in New York. Mol Cell Probes 2006; 20: 290-7. 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet. Siste faglige endring 14. februar 2025, siden besøkt26. mars 2025 

--&gt; https://emetodebok.no/kapittel/lnfeksjoner/

Sex og samfunn. eMetodebok for seksuell helse. Oslo: Sex og samfunn; u.å. Siden besøkt 26.03.2025 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33462582[uid]

Blanco JL, Fuertes I, Bosch J, et al. Effective treatment of Lymphogranuloma venereum proctitis with Azithromycin. Clin Infect Dis 2021. pmid:33462582 

Lymfogranuloma venereum: Årsak

Vil du vite mer