Prostataoperasjon

Hva er prostata?

Prostata-kjertelen kalles også blærehalskjertelen. Prostata befinner seg like under utløpet av blæra, slik at urinrøret går tvers gjennom kjertelen. Kjertelen har en støttefunksjon oppunder blæra, og den produserer også væske som blant annet ernærer sædcellene og bidrar til at sæden holder seg flytende og ikke klumper seg.

Prostatakjertelen vokser kraftig rundt puberteten til normal voksen størrelse. Men kjertelen fortsetter å vokse hele livet, og med økende alder kan svært mange oppleve problemer på grunn av forstørret prostata. De aller fleste opplever bare såkalt godartet og normalt forstørret prostata, dette kalles benign prostatahyperplasi. Men prostata kan også vokse på grunn av kreft. Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Det oppdages cirka 5.000 nye tilfeller i Norge hvert år, og risikoen for å få påvist prostatakreft i løpet av livet er omtrent 15 prosent.

Plagene ved forstørret prostata er en følge av at den øverste delen av urinrøret omsluttes av prostata. Når kjertelen vokser, vil denne delen av urinrøret etter hvert klemmes noe sammen, det blir litt trangere. Det fører til at kraften på urinstrålen avtar. Etter hvert kan det bli så stor motstand at du ikke klarer å tømme blæra fullstendig. Og når blæra ikke tømmes, blir den også raskere full: med andre hyppigere vannlatning. Mange blir plaget ved at de må opp om natta for å late vannet, og de merker også at det tar lenger tid å tømme blæra. Forstyrret nattesøvn er en hyppig årsak til at menn tar kontakt med lege for dette problemet.

Operasjon?

De fleste slipper prostataoperasjon. Ved godartet prostathyperplasi finnes det medisiner som kan brukes for å lette vannlatningen (se artikkel om godartet forstørret prostata). Men i noen tilfeller blir prostatakjertelen så stor at man ikke kommer til målet med medisiner alene, og da er operasjon aktuelt. Ved kreft i prostata foreligger det nasjonale retningslinjer for behandling, og behandlingen varierer med kreftsvultens størrelse og lokalisering. Men kirurgisk fjerning av kjertelen er vanlig i denne sammenheng.

Operasjonen foregår på tre forskjellige måter, enten gjennom urinrøret, ved åpen operasjon like over underlivsbeinet (symfysen) eller ved kikkhullskirurgi med bruk av operasjonsrobot.

Operasjon gjennom urinrøret kalles TURP, forkortelse for transuretral reseksjon av prostata. Gjennom et rør som føres inn i urinrøret, skjærer kirurgen ved hjelp av elektrisk kniv bort prostatavev som ligger rundt øverste del av urinrøret. Derved lettes avløpet av urin. Dette inngrepet er vanlig når prostatakjertelen bare er middels forstørret.

Åpen operasjon har vært den vanlige metoden når prostata er kraftig forstørret, eller dersom kjertelen fjernes på grunn av kreft. Åpen operasjon er et mer omfattende inngrep, men det gir kirurgen bedre oversikt også over kjertelens omgivelser. Dette er viktig for å bedømme utbredelsen til en eventuell kreftsvulst.

De senere årene har det blitt stadig vanligere å utføre inngrepet som en kikkhullsoperasjon, noe som gir mindre vevsskader og færre komplikasjoner. Flere av de større sykehusene foretar inngrepene med operasjonsroboter. Kirurgen styrer kikkhullsinstrumentene fra en konsoll, med en optikk opptil 10 ganger forstørrelse. Fordelen i forhold til vanlig kikkhullskirurgi ligger i de ekstra handleddene i enden av kikkehullsinstrumentene og 3D syn. Handleddene gir kirurgen mer bevegelsesfrihet i behandling av vevet. Dette hjelper kirurgen i de utfordrende delene av operasjonen. Metoden gir bedre oversikt under inngrepet, den er mindre belastende og og gjør at du kan reise hjem raskt etter inngrepet. Kirurgisk fjerning av prostatakjertelen brukes for å helbrede kreftsykdom. Varighet av inngrepet er 60 til 120 minutter. Alle pasienter med svulster begrenset til prostatakjertelen får tilbud om nervesparende operasjon. De fleste reiser hjem 1 til 2 dager etter operasjonen.

Andre typer kirurgi er mindre inngripende. Det gjelder bruk av mikrobølger (transurethral microwave thermotherapy, TUMT) der prostatavev blir varmet opp og ødelagt ved hjelp av mikrobølger. Behandlingen skjer gjennom en sonde som føres inn i urinrøret. Behandlingen skjer poliklinisk og tar opptil et par timer. Ved en annen liknende metode brenner kirurgen bort prostatavev med laser (transurethral holmium laser enucleation of the prostate, HoLEP). Prostata kan også brennes bort med elektrisk strøm (transurethral vaporisation of the prostate, TUVP). Et avlastende inngrep er en en prosedyre hvor man lager ett eller to snitt i overgangen mellom prostata og blæren (transurethral incision of the prostate, TUIP). Dette avlaster presset på urinrøret ditt.

Hvilke plager medfører operasjonene?

TURP: Ved slutten av inngrepet blir det lagt inn kateter i urinrøret inn til blæren. Dette brukes for å skylle blæren ren for blod. Kateteret fjernes etter ett til to døgn, og når vannlatningen fungerer, får man dra hjem fra sykehuset. De første ukene etter inngrepet vil det stadig kunne være en del blod i urinen, men etter fire til seks uker har de innvendige sårene som regel grodd, og blodet blir borte. I den samme perioden vil mange kunne oppleve litt sårhet og ubehag ved vannlatning. Man er også ekstra utsatt for urinveisinfeksjon i denne perioden. Ved feber eller plutselig økning av ubehaget ved vannlatning kan det være fornuftig å ta kontakt med lege og få sjekket urinen.

Åpen operasjon: Også ved dette inngrepet legges det inn kateter for de første dagene etter operasjonen. I tillegg har man et såkalt dren ut fra operasjonssåret på magen for å sikre tømning av vevsvæske rundt operasjonsområdet. Drenet fjernes vanligvis etter en til to dager mens kateteret tas bort etter to til tre dager. Det kan komme en god del blod gjennom urinkateteret de første dagene, og blæren vil bli regelmessig skyllet for å sikre at blodet ikke skal levre seg. Men forholdene normaliseres også her relativt raskt, og innen de første seks ukene har de fleste normal og smertefri vannlatning.

Kikkhullskirurgi med operasjonsrobot. Under operasjonen blir det lagt inn et kateter i blæra. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret skal du ha i ca. 10 dager etter operasjonen. 

Andre typer kirurgi som baserer seg på å brenne vekk prostatavev, har færre bivirkninger og fører til mindre blødning enn TUR-P, men det er usikkert om fordelene med disse nyere operasjoner varer så lenge som ved TUR-P. Opphold på sykehus vil vanligvis være kortere.

Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. 

Alle inngrepene kan gjennomføres med spinalbedøvelse (bedøvelse av nerver fra ryggmargen) eller i narkose.

Uheldige langtidseffekter?

Nervesparende kirurgi er en mulighet ved prostataoperasjon og kan gi færre ugunstige langtidseffekter. I utgangspunktet ønsker kirurgene å gjøre nervesparende kirurgi, men det er ikke alltid kirurgen vurderer det som mulig eller hensiktsmessig. Det vurderes fra tilfelle til tilfelle om man skal operere med nervebesparende metode. Noen kirurger vurderer det som best å fjerne hele prostataen og droppe nervebesparende operasjon, for å få med mest mulig av kreften.

Urinlekkasje er vanlig de første ukene etter inngrep, men dette blir bedre etter som den første irritasjonen dempes. Varig urinlekkasje er et problem hos cirka 10-20 prosent av pasientene etter åpen operasjon med fjerning av prostata.

En studie fant at nær 80 prosent av alle menn som hadde gjennomgått prostataoperasjon, hadde svekket ereksjonsevne. De aller fleste av disse hadde imidlertid ereksjonsproblemer før operasjonen, og det så ut til at få fikk slike problemer som følge av operasjonen.

Tall fra Kreftregisteret i 2019 viste at blant de opererte lå den gjennomsnittlige skåren for seksualfunksjon før operasjon rundt 70, mens ett år etter operasjon hadde denne skåren sunket til 30 på en skala som går fra 0-100.

Evnen til å få barn på naturlig måte blir ødelagt, også hos dem som bevarer potensen. Den største delen av sædvæsken kommer fra sædblærene på baksiden av prostata. Sædblærene tømmer sæden gjennom fine kanaler gjennom prostata og inn i urinrøret. Ved begge inngrepene blir disse kanalene ødelagt, slik at sæden tømmes inn i blæren (retrograd ejakulasjon). Den seksuelle utløsningen vil derfor være nærmest helt tørr selv om opplevelsen ellers er normal. Ved første vannlatning etter orgasme vil en kunne merke at urinen er blakket fordi den inneholder sædvæske.