Kronisk prostatitt - bekkensmertesyndrom

Kronisk prostatitt eller bekkensmertesyndrom

Kronisk prostatitt eller kronisk bekkensmertesyndrom er symptomer som skriver seg fra urinveiene og de mannlige kjønnsorganene, og som ofte arter seg som vedvarende smerter eller ubehag i bekkenregionen. Tross bruken av begrepet "prostatitt" er det uklart i hvilken grad prostata er kilden til symptomene. Den alternative betegnelsen kronisk bekkensmertesyndrom hos menn illustrerer den usikkerheten som råder angående symptomenes opprinnelse - og de med bekkensmerter utgjør mer enn 90 prosent av prostatittgruppen.

Kroniske prostatitter inndeles på denne måten:

• I. Akutt bakteriell prostatitt
• II. Kronisk bakteriell prostatitt
• III. Kronisk ikke-bakteriell prostatitt eller bekkensmertesyndrom
• IV. Asymptomatisk inflammatorisk prostatitt (tilstand uten symptomer)

Kronisk prostatitt er en svært vanlig tilstand. Grenseoppgangen mot normale plager er vag. Studier finner at to til ti prosent av alle menn har tilstanden. Kronisk, ikke-bakteriell prostatitt eller kronisk bekkensmertesyndrom er den vanligste formen (90 prosent). Kronisk bakteriell prostatitt er sjelden og utgjør bare omtrent ti prosent av alle kroniske prostatitter. Problemet er mest fremtredende blant menn i 40-årene.

Årsaker

Årsaken til kronisk ikke-bakteriell prostatitt/kronisk bekkensmertesyndrom er ukjent. Selv om bakteriell infeksjon har blitt mistenkt, så er det sjelden at det påvises bakterier. Mange eksperter tror at den ikke-bakterielle prostatitten ikke skyldes noen infeksjon og kanskje heller ikke en inflammasjon (betennelse).

Psykologisk stress, som angst og bekymring for alvorlig sykdom, synes å være vanlig blant menn med disse symptomene og kan være bidragende faktorer. Flere studier tyder på at kronisk ikke-bakteriell prostatitt trolig ikke har noe med prostata å gjøre, men antakelig snarere hører til i gruppen av kroniske muskelsmerter.

Kronisk bakteriell prostatitt derimot forårsakes av ulike typer bakterier eller virus: vanlige tarmbakterier (E. coli), klamydia, mykoplasma, humant papilloma virus (HPV).

Kulde kan muligens være en utløsende årsak. Noen mener også at psykiske belastninger kan utløse plagene.

Symptomer

Det er vanskelig å skille pasienter med kronisk, ikke-bakteriell prostatitt eller bekkensmertesyndrom fra dem med kronisk bakteriell prostatitt. Men ofte har de med bakteriell prostatitt lavgradig feber.

Symptomene er varierende, og grensen mellom hva som er unormale og hva som er normale fenomen, er usikker. Pasienter som søker lege, har ofte en sykehistorie preget av langvarig forløp med episodiske forandringer. Hos eldre pasienter kan det være vanskelig å skille symptomene fra prostatismesymptomer (treg vannlating). En psykisk komponent er ofte tilstede; det er typisk at disse pasientene ofte foretrekker å late vannet i enerom. Det er økt samtidig forekomst av andre smertesyndromer som irritabel tarm, kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi.

De vanligste symptomene er:

• Smerter lokalisert til mellomkjøttet (området mellom endetarmsåpningen og penis). De kan stråle til pungen, penis, lysken, ryggen eller magen.
• Smerter under og etter sædutløsning er svært vanlig (over 90 prosent)
• Vannlatingssymptomer som smerter ved vannlating, tømmingsproblemer, nattlig vannlating og plutselig trang til vannlating, eventuelt med urinlekkasje som resultat
• Utflod fra urinrøret og blodtilblandet sæd
• Kronisk prostatitt kan være forbundet med problemer med å utføre daglige aktiviteter, depresjon og nedsatt livskvalitet
• Kronisk prostatitt og bekkensmertesyndrom kan disponere for erektil dysfunksjon

Diagnosen

Undersøkelse av prostata

Som oftest stilles diagnosen på grunnlag av en typisk sykehistorie, men funn ved legeundersøkelsen er også viktige. Prostata, pungen og lysken undersøkes grundig. Prostata undersøkes ved at legen fører en finger inn i endetarmen og kjenner på prostatakjertelen. I forbindelse med denne undersøkelsen kan prostata masseres, noe som fører til at noen dråper prostatavæske tømmer seg ut av urinrøret. Mikroskopisk undersøkelse av denne væsken kan brukes til å undersøke om det foreligger betennelsesreaksjon i prostata. Urinen undersøkes også på bakterier. En ultralydundersøkelse vil også kunne fremstille prostata, men det er bare unntaksvis behov for slik undersøkelse. Ved problemer med å tømme urinblæren, kan det være aktuelt å gjøre en noe mer omfattende utredning av urinrøret og urinblæren.

Resultatet av utredningen kan gi en av følgende diagnoser:

• Bakteriell prostatitt - det påvises bakterier
• Ikke-bakteriell prostatitt - det påvises betennelsesforandringer i væske som masseres ut fra prostata, men ikke bakterier
• Kronisk bekkensmertesyndrom - det påvises verken bakterier eller betennelsesforandringer. Om lag 90 prosent tilhører denne gruppen.

Behandling

Unngå avkjøling av underliv og føtter, langvarig sitting og sykling. Lokal varme demper lokale symptomer, for eksempel et varmt bad eller opphold i land med et varmt klima. Et aktivt seksualliv eller masturbasjon fremmer slimavgang fra prostata, og kan muligens bidra til å forebygge tendensen til prostatabetennelse. Regelmessig fysisk aktivitet, trening, er vist å ha en gunstig innvirkning på tilstanden. Dersom du opplever at visse livsstilsfaktorer forverrer tilstanden, bør du forsøke å unngå disse.

Kronisk prostatitt/bekkensmertesyndrom krever individualisert behandling. Tilstanden er godartet, men den kan innebære en vesentlig reduksjon i livskvalitet. De fleste behøver ingen aktiv behandling. Helbredende behandling finnes ikke, og det er ingen klar enighet mellom ekspertene om hvordan tilstanden skal behandles. Medikamenter av typen alfablokkere og antibiotika angis å være førstelinjebehandlingen, eventuelt gis de i kombinasjon. Behandlingstiden er lang, seks til ti uker, og effekten er usikker.

Kronisk bakteriell prostatitt behandles med antibiotika.

Forebygging. Jenter har siden 2009 blitt vaksinert mot HPV-infeksjon i barnevaksinasjonsprogrammet. Fra høsten 2018 har også guttene blitt tilbydd vaksine. Den vaksinen som benyttes, beskytter mot HPV-typene 16 og 18. Det finnes en alternativ vaksine som beskytter mot flere HPV-typer. Dersom HPV-infeksjon er underliggende årsak til kronisk prostatitt, kan slik vaksinasjon bidra til færre tilfeller på sikt.

Prognose

Forløpet er ofte svingende. Selv om tilstanden er vedvarende, er det allikevel kun de færreste som opplever en vesentlig reduksjon av livskvaliteten. Kronisk prostatitt er en ufarlig tilstand som i mange tilfeller går over av seg selv etter kortere eller lengre tid.