Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Erektil dysfunksjon - impotens

Impotens er manglende evne til å oppnå, eller vedlikeholde, tilstrekkelig reisning av penis til å gjennomføre et samleie. Tidligere trodde man at nedsatt seksuell funksjon er en normal del av det å bli eldre. Endrede holdninger i befolkningen og moderne medisin har forkastet denne myten.

Trøtt mann2
Impotens kan behandles på en rekke ulike måter, alt fra en bedret livsstil, kunnskap og samtaleterapi, til behandling med medisiner.

Sist oppdatert:

27. mai 2022

Etter som menn og deres leger føler seg mer komfortable med å snakke om seksuelle problemer, og nye behandlingstilbud dukker opp, er det ingen grunn til at menn ikke kan forbli seksuelt aktive i høy alder.

Annonse

Hva er impotens og erektil dysfunksjon?

Begrepene betyr nesten det samme. Det forstås en manglende evne til å oppnå, eller vedlikeholde, tilstrekkelig reisning av penis til å kunne gjennomføre samleie med sædutløsning i skjeden. Diagnosen krever at symptomet opptrer i minst 25 prosent av situasjoner der ereksjon er ønskelig, før det defineres som et medisinsk problem. Tilstanden fører hos mange til betydelige negative effekter på selvfølelse og partnerforhold.

Det antas at erektil dysfunksjon i ca. 80 prosent av tilfellene har en tilgrunnliggende organisk årsak. De vanligste risikofaktorene sammenfaller med de for hjerte- og karsykdom slik som overvekt/fedme, nikotinbruk og metabolsk syndrom. Erektil dysfunksjon kan derfor være et tidlig tegn på åreforkalkning (aterosklerose). Andre årsaker er prostatakreftbehandling - fjerning av prostata og strålebehandling.

Likevel er det ofte betydelige sekundære psykiske problemer forbundet med det som i dagligtale kalles impotens. Eksempler på dette kan være tidligere dårlig seksuell opplevelse, depresjon og prestasjonsangst.

Dersom morgenereksjonen er inntakt, og du vanligvis får ereksjon og orgasme gjennom masturbasjon (onanering), er dette viktige signal som kan skille psykiske årsaker fra kroppslige sykdomsforandringer.

Erektil dysfunksjon rammer fem prosent av alle 40-åringer, ti prosent av 50-åringene og 20-25 prosent av de over 65 år. Det finnes studier som viser langt høyere forekomst av problemet. Hos menn med diabetes har mellom 30 prosent og 50 prosent ereksjonsproblemer.

Årsaker

Det å oppnå og vedlikeholde en ereksjon er avhengig av flere faktorer:

  • Aterosklerose. Blodomløpet i penis må være inntakt, slik at det kan skje en oppsamling av blod i svamplegemene i penis
  • Psykiske forhold
  • Nerveimpulser
  • Mannlig kjønnshormon, testosteron, er nødvendig for seksuallysten

Defekter i disse systemene vil svekke potensen. I tillegg kan også ulike medisiner, særlig medikamenter mot alvorlige psykiske lidelser, ha en ugunstig innvirkning på kjønnsdriften og evnen til ereksjon.

Diagnostikk

Diagnosen stilles etter undersøkelse og samtale. Som nevnt er aterosklerose og psykologiske faktorer viktige årsaker til erektil dysfunksjon. Legen vil også ta forskjellige blodprøver, først og fremst for å utelukke sykdommer som kan medføre ereksjonssvikt.

Faktorer som kan indikere kroppslig årsak:

  • Gradvis start av problemet
  • Mangel på nattlige ereksjoner
  • Normal sædutløsning
  • Normal kjønnsdrift (libido)
  • Kroppslige sykdommer som diabetes, nevrologisk sykdom eller hjerte- og karsykdom
  • Operasjoner, stråling eller skader i underlivet
  • Bruk av medisiner
  • Røking, høyt alkoholforbruk, bruk av doping

Faktorer som antyder psykisk årsak:

  • Plutselig start av problemet
  • Kortvarig ereksjon
  • God kvalitet på eller bedre opplevelse av spontan-, selvstimulert- eller morgenereksjon
  • For tidlig- eller manglende sædutløsning
  • Problemer eller forandringer i forholdet til partner
  • Viktige livshendelser eller psykologiske problemer
Annonse

Behandling

Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen.

  • Redusert bruk av tobakk og alkohol kan ha effekt
  • Økt kunnskap om tilstanden
  • Samtaleterapi, eventuelt sammen med partneren, kan være nyttig når psykiske forhold ligger til grunn for den erektile dysfunksjonen

Medikamentell behandling

Mest brukt er preparater av gruppen PDE5-hemmere: sildenafil, tadalafil, vardenafil og avanafil. Disse midlene hjelper både ved psykiske og fysiske årsaker. Midlene har vasodilatoriske egenskaper (utvider blodårene) hvilket medfører en lett og forbigående nedgang i blodtrykket. Disse midlene bør ikke brukes hvis seksuell aktivitet ikke er tilrådelig, f.eks. ved alvorlig hjerte- og karsykdom, som nylig (6 måneder) akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag, ustabil angina eller alvorlig hjertesvikt. Legen som skriver ut resepten, skal gjøre en vurdering om det er trygt å bruke slik medisin i ditt tilfelle. Sildenafil 50 mg kan kjøpes reseptfritt på apotek.

De vanligste bivirkningene er hodepine, rødming, ubehag i øvre del av magen, nesetetthet og svimmelhet. Noen få kan oppleve synsforstyrrelser. Hos en person med angina, øker risikoen for å utløse et anginaanfall eller hjerteattakk under seksuell aktivitet eller annen fysisk anstrengelse.

De ulike PDE5-hemmerne har likeverdig effekt, men det kan forekomme individuelle forskjeller. Det kan derfor være aktuelt å skifte preparat dersom det valgte preparatet ikke har forventet effekt. 

 

Animasjon av Sildenafil

Alprostadil (Bondil®) er et middel til lokalbehandling. Medisinen plasseres inn i urinrøret ved hjelp av en spesiell applikator. Virkningen inntrer relativt raskt og det er mindre risiko for bivirkninger enn med PDE5-hemmere. Bivirkninger er smerte i penis hos cirka en tredjedel, og dessuten opptrer det en brennende smerte i urinrøret hos cirka ti prosent. Ulempen er denne behandlingen gir tilfredsstillende ereksjon bare hos ca. 40 prosent, noe som er klart dårligere sammenlignet med andre behandlinger.

Selvinjeksjon av åreutvidende stoffer brukes av noen få. Innsprøytingen skal da skje før samleiet. Har effekt hos minst 60 prosent og ereksjonen varer i 30-60 minutter. Det kan være bivirkninger i form av lang og smertefull ereksjon.

Testosteron er kun aktuelt i de tilfeller det er påvist lave mengder testosteron i kroppen.

Sjokkbølgebehandling

Lavintensitets utvendig sjokkbølgebehandling (LI-ESWT) er et nytt tilbud i behandlingen av erektil dysfunksjon. LI-ESWT induserer mikrotraumer i penisvevet som i sin tur stimulerer til nydanning av blodårer i det kavernøse vevet. Studier bekrefter en klar bedring av den erektile funksjonen og blodsirkulasjonen i penis uten noen uheldige effekter. Flere studier behøves imidlertid.

Annonse

Penisring og penispumpe

Penispumpen er en vakumpumpe som trekker blod inn i penis slik at den blir tilstrekkelig stiv for samleie. En penisring kan så plasseres rundt penisroten etter at man har fått ereksjon for å opprettholde ereksjonen. Disse tiltakene kan brukes hvor for seg eller i kombinasjon. Problemet med disse tiltakene er at de ofte er omstendelige og ubehagelige.

Kirurgi

I noen tilfeller kan det være aktuelt å rette opp eventuelle krumninger i penis ved kirurgi.

Operasjon for å bedre blodomløpet i penis kan ha virkning, men det gjøres meget sjelden. Det er også mulig å operere inn en penisprotese som kan blåses opp mekanisk. 70 prosent av menn som får operert inn et slikt hjelpemiddel, er fornøyde, og 90 prosent av partnerne blir fornøyd med løsningen. Dette er en siste utvei, dersom man opererer inn en slik protese, vil det aldri være mulig å få ereksjon uten bruk av pumpen.

Prognosen

Som nevnt finnes det mange alternative behandlingsmåter ved problemer med impotens. De fleste pasienter får bedret ereksjonsevne etter ulike behandlingsalternativer.

På lang sikt er prognosen avhengig av hvilken årsak man finner til plagene.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Erektil dysfunksjon, symptom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Shamloul R, Ghanem HLancet. Erectile dysfunction. Lancet 2013; 381: 153-65. pmid:23040455 PubMed
  2. Lewis RW, Fugl-Meyer KS, Corona G, et al. Definitions/epidemiology/risk factors for sexual dysfunction. J Sex Med 2010; 7: 1598-607. pmid:20388160 PubMed
  3. Johannes CB, Araujo AB, Feldman HA, et al. Incidence of erectile dysfunction in men 40 to 69 years old: longitudinal results from the Massachusetts male aging study. J Urol 2000; 163: 460-3. pmid:10647654 PubMed
  4. Prieto D. Physiological regulation of penile arteries and veins. Int J Impot Res 2008; 30: 17-29. pmid:17637789 PubMed
  5. Nehra A, Jackson G, Miner M, et al. The Princeton III Consensus recommendations for the management of erectile dysfunction and cardiovascular disease. Mayo Clin Proc 2012; 87: 766-78. pmid:22862865 PubMed
  6. Corona G, Rastrelli G, Monami M, et al. Hypogonadism as a risk factor for cardiovascular mortality in men: a meta-analytic study. Eur J Endocrinol 2011; 165: 687-701. pmid: 21852391 PubMed
  7. Baumhäkel M, Schlimmer N, Kratz M, et al. Cardiovascular risk, drugs and erectile function--a systematic analysis. Int J Clin Pract 2011; 65: 289-98. pmid:21314866 PubMed
  8. Kostis JB, Dobrzynski JM. Statins and erectile dysfunction. World J Mens Health. 2019 Jan; 37(1): 1–3 . doi:10.5534/wjmh.180015 DOI
  9. Montorsi F, Adaikan G, Becher E, et al. Summary of the recommendations on sexual dysfunctions in men. J Sex Med 2010; 7: 3572.88. pmid: 21040491 PubMed
  10. Rosen RC, Link CL, O'Leary MP, et al. Lower urinary tract symptoms and sexual health: the role of gender, lifestyle and medical comorbidities. BJU Int 2009; 103 Suppl 3: 42-7. pmid:19302501 PubMed
  11. Chung SD, Chen YK, Lin HC, Lin HC. Increased risk of stroke among men with erectile dysfunction: a nationwide population-based study. J Sex Med 2011; 8: 240-6. pmid:20722781 PubMed
  12. Dong JY, Zhang YH, Qin LQ. Erectile dysfunction and risk of cardiovascular disease: meta-analysis of prospective cohort studies. J Am Coll Cardiol 2011; 58: 1378-85. pmid:21920268 PubMed
  13. Esposito K, Ciotola M, Giugliano F, et al. Effects of intensive lifestyle changes on erectile dysfunction in men. J Sex Med 2009; 6: 243-50. pmid:19170853 PubMed
  14. Esposito K, Giugliano D. Lifestyle/dietary recommendations for erectile dysfunction and female sexual dysfunction. Urol Clin North Am 2011; 38: 293-301. pmid:21798391 PubMed
  15. Rosen RC, Riley A, Wagner G, et al. The international index of erectile function (IIEF): a multidimensional scale for assessment of erectile dysfunction. Urology 1997; 49: 822-30. pmid:9187685 PubMed
  16. Ghanem H, Shamloul R. An evidence-based perspective to commonly performed erectile dysfunction investigations. J Sex Med 2008; 5: 1582-9. doi:18086162
  17. Kendirci M, Tanriverdi O, Trost L, Hellstrom WJ. Management of sildenafil treatment failures. Curr Opin Urol 2006; 16: 449-59. pmid:17053526 PubMed
  18. Bella AJ, Deyoung LX, Al-Numi M, Brock GB. Daily administration of phosphodiesterase type 5 inhibitors for urological and nonurological indications. Eur Urol 2007; 52: 990-1005. pmid:17646047 PubMed
  19. Hatzimouratidis K, Hatzichristou DG. A comparative review of the options for treatment of erectile dysfunction: which treatment for which patient?. Drugs 2005; 65: 1621-50. pmid:16060698 PubMed
  20. 21. Wessels H. Vacuum erection devices. In Mulcahy J, ed. Humana Press 2006; 323-9.
  21. Bettocchi C, Palumbo F, Spilotros M, et al. Patient and partner satisfaction after AMS inflatable penile prosthesis implant. J Sex Med 2010; 7: 304-9. pmid:19758282 PubMed
  22. Selph JP, Carson CC 3rd. Penile prosthesis infection: approaches to prevention and treatment. Urol Clin North Am 2011; 38: 227-35. pmid:21621089 PubMed
Annonse
Annonse