Bøyeseneskader i fingrene - pulleyskader

Litt om håndens anatomi

Fingrene våre består av tre separate ben kalt falanger. Det innerste benet er proksimale falanks, det midterste er midtre falanks og det ytterste benevnes distale falanks. Tommelen har bare to ben, proksimale og distale falanks. De proksimale falangene danner ledd med metakarpalbena som vi finner i hånden (MCP, metakarpofalangealleddene). Leddene mellom proksimale og midre falanger benevnes PIP-ledd (proksimale interfalangealledd), og leddene mellom midtre og ytre falang benevnes DIP-ledd (distale interfalangealledd).

Musklene som gjør det mulig for oss å bøye fingrene, har sitt utgangspunkt høyt oppe i underarmen. Det er to bøyemuskler, en overflatisk (FDS, musculus flexor digitorum superficialis) og en dypereliggende (FDP, musculus flexor digitorum profundus). Disse musklene blir til sener når de nærmer seg håndleddet. FDS fester seg på midtre falanks og bidrar dermed til bøyning kun av MCP- og PIP-leddene, mens FDP-senen fester seg på ytre falanks og bøyer dermed fingrene både i MCP-, PIP- og DIP-leddene (se denne artikkelen for gode illustrasjoner).

For å sikre maksimal kraft i fingrenes bøyesener er det nødvendig at de holdes på plass tett inntil benene. Rørformede senekanaler av bindevev, på engelsk kalt "pulleys", sikrer at senene ligger tett inntil benene. Det skilles mellom 5 ulike pulleys som benevnes A1 til A5. A1-pullyen befinner seg over ytre del av metakarpene og A5 er lokalisert til ytre falang. De andre pullyene befinner seg mellom disse.