Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Bøyeseneskader i fingrene - pulleyskader

Albue, underarm, hånd

Muskel/skjelett

NHI.no

--&gt; https://theclimbingdoctor.com/pulley-injuries-explained-part-1/

Destefano M. Pulley Injuries Explained – Part 1 and Part 2. The Climbing Doctor. Site visited March 08, 2024. 

Bæk Hansen T, Christensen B, Søndergaard A. Flexorseneskader fingre. Lægehåndbogen. Sist faglig oppdatert 10.01.2022. 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=RHtbq2U3

Kvernmo HD, Müller D. Bøyeseneskader. Metodebok.no. Sist oppdatert 21.01.2023. 

--&gt; https://nortviguhrenholt.dk/idraet-og-motion/klatring/

Nortvig og Uhrenholdt. Klatring/bouldering. Siden besøkt 08.03.2024. 

Fingrene våre består av tre separate ben kalt falanger. Det innerste benet er proksimale falanks, det midterste er midtre falanks og det ytterste benevnes distale falanks. Tommelen har bare to ben, proksimale og distale falanks. De proksimale falangene danner ledd med metakarpalbena som vi finner i hånden (MCP, metakarpofalangealleddene). Leddene mellom proksimale og midre falanger benevnes PIP-ledd (proksimale interfalangealledd), og leddene mellom midtre og ytre falang benevnes DIP-ledd (distale interfalangealledd).

Musklene som gjør det mulig for oss å bøye fingrene, har sitt utgangspunkt høyt oppe i underarmen. Det er to bøyemuskler, en overflatisk (FDS, musculus flexor digitorum superficialis) og en dypereliggende (FDP, musculus flexor digitorum profundus). Disse musklene blir til sener når de nærmer seg håndleddet. FDS fester seg på midtre falanks og bidrar dermed til bøyning kun av MCP- og PIP-leddene, mens FDP-senen fester seg på ytre falanks og bøyer dermed fingrene både i MCP-, PIP- og DIP-leddene (se denne 

For å sikre maksimal kraft i fingrenes bøyesener er det nødvendig at de holdes på plass tett inntil benene. Rørformede senekanaler av bindevev, på engelsk kalt "pulleys", sikrer at senene ligger tett inntil benene. Det skilles mellom 5 ulike pulleys som benevnes A1 til A5. A1-pullyen befinner seg over ytre del av metakarpene og A5 er lokalisert til ytre falang. De andre pullyene befinner seg mellom disse.

Litt om håndens anatomi

A2 og A4 pullyene er de viktigste pullyene og er mest utsatte for skader. Den vanligste skaden blant klatrere er A2-pullye skade der senekanalen sprekker eller revner på grunn av overbelastning. Dersom flere av pullyene sprekker, kan en oppleve at senene står som buestrenger ut fra fingeren fordi det ikke en bindevev som holder dem på plass lenger.

A2 pullyene holder begge bøyesenene på plass. Derfor utsettes den for større krefter enn de andre pullyene, og den skades oftere. Belastningen på pullyene er størst når fingrene krøkes, for eksempel når en skal holde seg fast i en klatrevegg.

Pulley-skader graderes fra I til IV, der grad I er minst alvorlig:

Grad II – fullstendig overrivning av A4 eller delvis overrivning på A2 eller A3

Grad III – fullstendig overrivning på A2 eller A3

Grad IV – flere overrivninger som i A2/A3, A2/A3/A4, eller enkel ruptur A2/A3 med muskelskader eller skader på andre leddbånd

Hva er en pulley-skade i fingrene?

Mange som opplever en pulley-skade, vil fortelle at de hørte et "popp" da skaden oppstod. Andre hørte ingenting. Smerte på skadestedet er vanlig. Hyppigst rammes A2 pullyen på ringfingeren. Det er ømt når en tar på området for pullyen. Fingeren vil hovne opp og kunne bli rød som følge av en betennelsesreaksjon. Fingeren oppleves stiv og smertefull ved forsøk på å bøye fingrene. Det er smertefullt å gripe med fingeren.

Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av sykehistorien og funn ved legeundersøkelsen. Eventuelt kan ultralyd dokumentere ligamentskaden. Eller røntgen hvis det er mistanke om brudd i fingeren.

En relatert skadetilstand er overrivning av senen der den fester på ytterleddet (profundus-senen), sjeldnere ved festet på midtre falanks (superficialis-senen).

Diagnosen

En pulley skade krever at du tar en pause i klatringen eller andre aktiviteter som har ført til skaden. Det tar lang tid for pulley-skader å tilhele, særlig hvis det foreligger en total overriving av ligamentskjeden. De fleste anbefales konservativ behandling, men i noen tilfeller kan kirurgi bli aktuelt.

Grad I - det anbefales 6 uker før du kan gjenoppta fulle klatreaktiviteter, men med gradvis økende belastninger - først som passive bevegelser av fingeren. Etterhvert med økende belastning. Du kan beskytte skadeområdet ved å tape det, noe du også bør gjøre de første 3 månedene etter at du har begynt å klatre igjen.

Grad II - det tar 6 til 8 uker før du kan gjenoppta full klatring. De første par ukene bør fingeren immobiliseres. Økende mobilisering og belastninger etter hvert.

Grad III - 3 måneder anbefales før du kan gjenoppta full klatring. Immobilisering i 10-14 dager. Økende mobilisering og belastning over tid.

Grad IV - kirurgi er ofte nødvendig. Rehabiliteringen angis å ta 6 måneder. Fingeren immobiliseres de første 14-dagene etter operasjonen. Lette klatreaktiviteter kan forsøkes etter cirka 4 måneder. Taping vil være nødvendig i minst 1 år.

Behandling

For deg som driver med klatring, sørg alltid for å varme opp, spesielt hender og skuldre. Når du varmer opp, blir de myke delene mer smidige og elastiske og du minsker risikoen for å pådra deg skader. Under oppvarmingen bør du klatre på et lett nivå. Start klatreøkten med grep som er lette å holde slik at belastningen på fingrene blir jevnere fordelt.