Tennisalbue og golfalbue

Hva er epikondylitt?

Epikondylitt er en smertetilstand i albuen som skyldes overbelastning av senefester, vanligvis som følge av gjentatte, ensidige bevegelser over tid. Tilstanden finnes i to forskjellige varianter:

• Tennisalbue, lokalisert på yttersiden, kalles på fagspråket lateral epikondylitt eller lateral epikondylalgi
• Golfalbue, på innsiden av albueleddet, kalles medial epikondylitt eller medial epikondylalgi

Navnene indikerer hvilke idretter som disponerer for de to tilstandene, men de aller fleste som får epikondylitt, er ikke idrettsutøvere. Mange får epikondylitt gjennom yrket, spesielt dem som arbeider som håndverkere, kontorarbeidere, butikkmedarbeidere eller frisører.  

Smertene kan komme noen dager etter en akutt eller langvarig overbelastning. Det er vanlig å ha smerte når man griper og løfter ting som har litt tyngde. Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, oftest på utsiden, ofte med utstråling nedover underarmen mot håndleddet. Funksjonen i armen blir rammet; det kan være vanskelig å skjenke, holde en kopp, drikke; og arbeid med hånden kan bli problematisk. Enkelte har hatt milde plager i flere måneder og oppsøker lege fordi de ikke blir bra av seg selv.

Tennisalbue er en meget vanlig tilstand og forekommer omtrent syv ganger hyppigere enn golfalbue.

Årsaker

Tennis- og golfalbue skyldes forandringer i senen og/eller senefestet til håndens strekke- eller bøyemuskler. Lokalisasjonen er på den ytre eller indre siden av albuen, og her kjennes også smertene. Betegnelsen "epikondylitt" innebærer at det foreligger en betennelse. Selv om det finnes holdepunkter for en lav grad av betennelse, viser forskning at det dreier seg først og fremst om en kombinasjon av slitasjeforandringer og vevsirritasjon. Derfor bruker mange fagfolk begrepet "epikondylalgi" eller enda mer presis "humerusepikondylalgi". Begrepet betyr "smerte på sideflatene til overarmbeinets ledd" på latinsk. Siden det er kun albueleddet som har sideflater på overarmbeinet (skuldersiden har en kule), er det klart hvilket ledd på overarmbeinet betegnelsen gjelder.    

Golfalbue forårsakes av forandringer i en av senene og/eller senefestet til fingrenes og håndleddets bøyemuskler. Betennelsen eller slitasjen sitter på innsiden av albuen, hvor også smertene er lokalisert.

Plagene oppstår ofte som følge av langvarige overbelastninger. Den akutte fasen utløses ofte av en intens, kortvarig overbelastning. Dette kan skje for eksempel etter utstrakt bruk av albuen ved vridende bevegelser, som ved bruk av skrujern. Andre bevegelser som kan forårsake slike plager, er de bevegelser man bruker for eksempel ved klipping av hekk, snekring, maling og lignende.

De fleste pasienter er mellom 40 og 65 år gamle. Noen har plager som er oppstått gradvis over lang tid, andre får dette etter mer kortvarige belastninger. 

Diagnosen

Legen vil foreta en grundig undersøkelse av albuen. Sener og senefester testes. Laboratorieprøver eller røntgenundersøkelser har vanligvis ingen verdi i denne sammenheng, med mindre legen ser behov for å utrede andre mulige årsaker til albuesmerter. I sjeldne tilfeller ved usikker diagnose foreslår legen å sette en sprøyte med lokalbedøvelse inn i senefestet for å se om smerten forsvinner.  

Behandling

Dersom du har store smerter etter akutte belastninger, kan nedkjøling med kuldepose lindre smertene. Det er greit å bruke smertelindrende medisin ved behov. Legemidlene fremskynder ikke tilhelingen, men demper plagene. Vanlig paracetamol er et godt og trygt alternativ for de fleste. I tillegg kan du bruke smertestillende og samtidig betennelsesdempende medisin i salveform, som smøres på det ømme området. Noen av preparatene kan kjøpes uten resept, for eksempel ibuprofen eller diklofenak salve. Som alternativ til salven kan du ta betennelsesdempende tabletter (NSAIDs). Det gir imidlertid risiko for bivirkninger, spesielt for noen pasienter. Derfor må du da sjekke pakningsvedlegget eller spørre farmasøyt eller lege først.

I løpet av de første tre månedene er det ofte ellers tilstrekkelig å tilpasse aktivitetene på jobb og i fritida til den nedsatte funksjonen i din hånd og albue. I en periode bør du derfor unngå eller redusere aktivitet og belastning som gir betydelige smerter. Lett ubehag er ufarlig. Sykmelding kan være nødvendig, men det beste er dialog med arbeidsplassen for å få tilpasset aktivitet og kunne være i arbeid. Hos over halvparten vil plagene bli betydelig bedre med aktivitetstilpasning alene. 

Dersom albuesmertene vedvarer i over tre måneder, spesielt når plagene påvirker arbeidsevnen eller hverdagsaktiviteter, anbefaler noen mer aktivt behandlingsopplegg hos fysioterapeut. Du kan selv bestille time hos fysioterapeut (uten henvisning) for en vurdering og et skreddersydd program med øvelser. Siden det vanligvis er noe ventetid hos de ulike behandlerne, kan en med fordel allerede drøfte et opplegg med lege eller fysioterapeut etter at det har gått to måneder. Det er usikkert i fagmiljøet om hvilke behandlingsalternativ som virker best. Det viktigste er at behandlingen tilpasses den enkelte pasient. Med god etterlevelse av behandlingsopplegget og individuell oppfølging hos samme behandler over tid oppnår man ofte gode resultater.

Bruk av en støttebandasje på håndleddet (håndleddsortose) kan være nyttig mens du sover og ved belastninger på dagtid. Samtidig er det viktig å opprettholde full bevegelighet i håndleddet med daglige øvelser. Du kan også forsøke en albuestropp eller -støtte. Idrettsutøvere kan ha nytte av teiping.

Kortisonsprøyte ble tidligere mye brukt. Selv om den har god effekt på smerter på kort sikt (seks uker), viser studier at kortisonsprøyte faktisk gir dårligere funksjon på lengre sikt (etter ett år). Derfor dette i mindre grad nå enn tidligere, og gjentatte behandlinger frarådes. Andre injeksjonsbehandlinger, f.eks. proteinrikt plasma (PRP) har ikke vist tydelig effekt i studier.

Forskningen peker på at akupunktur, ultralyd- og laserbehandlinger muligens kan ha noe effekt, men resultatene er ikke tilstrekkelige for å gi konkrete anbefalinger. Det er usikkert om sjokkbølge- eller trykkbølgebehandling (ESWT), TENS (transkutan nervestimulering), elektrostimulering og elektromagnetisk terapi har effekt. Mer forskning trengs på dette feltet. 

Ved langvarige og intense plager som varer i over ett år og der annen behandling ikke fører frem, kan det være aktuelt å foreta en mindre operasjon. Som siste alternativ før operasjon anvendes det av og til injeksjon med stoffet botulinum toxin A ("botox") ved senefestet i spesialisthelsetjenesten. 

Prognose

Epikondylitt er i utgangspunktet godartet og selvbegrensende med aktivitetsregulering alene hos over halvparten av pasientene. Tilheling kan forventes hos åtte til ni av ti personer med epikondylitt etter vanlig behandling og uten operasjon i løpet av ett år. To av tre personer som fortsatt har betydelige plager etter ett år og som blir operert, opplever vesentlig bedring etter inngrepet.