Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Musesyke ("musearm")

Langvarig og intenst arbeid på PC kan forårsake plager fra skuldrene, albuene, underarmene, håndleddene. Med et fellesnavn kalles det musesyke.

Illustrasjonsfoto av en hånd som hviler på en Apple datamus. Fingerspissene er lett plassert på musens overflate og håndflaten er flat og avslappet.
Musesyke er en diagnose som er lett å stille fordi det er en åpenbar sammenheng mellom plagene og arbeid på datamaskin. Illustrasjonsfoto: iStock

Sist oppdatert:

26. apr. 2023

Innhold i artikkelen

Hva er musesyke?

Tastatur

Musesyke er en tilstand som oppstår i forbindelse med bruk av datamaskin. Begrepet musesyke inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i armen. Musesyke er en tilstand som omfatter mange ulike tilstander slik at både symptombildet og diagnosene vil variere. Nakkesmerter ledsager også ofte tilstanden. Fellesnevneren er at besværet skyldes langvarig arbeid ved datamaskin.

Annonse

Tilstanden er hyppig. I USA fant man at to tredeler av all arbeidsrelatert sykdom skyldtes muskelskjelettplager fra overekstremiteten. I en studie fra Sverige fant forskerne at en tredjedel av alle yrkesaktive har kontorarbeid, og 90 prosent av disse arbeider regelmessig på en datamaskin med tastatur og mus. Blant disse opplevde 36 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene smerter i nakke, skuldre eller arm minst én dag i uken i en eldre studie. På visse arbeidsplasser er tallene enda høyere.

Konsekvensen er at plagene fører til nedsatt arbeidsevne og økt sykefravær.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Håndleddstendinopatier, musesyke . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Mallmin J, Wilbrand S. Musarm - ny typ av smärtproblematik. Läkartidningen 2004; 101: 1402-7.
  2. Scott A, Rees J. Overview of overuse (persistent) tendinopathy. UpToDate, last updated Nov 02, 2022. UpToDate
  3. Repetitive strain injury. NHS. Page last reviewed: 24 May 2022. www.nhs.uk
  4. Marcus M, Gerr F, Monteilh C, et al. A prospective study of computer users: Postural risk factors for musculoskeletal symptoms and disorders. Am J Ind Med 2002; 41: 236-49. PubMed
  5. Marklund S. Arbetsliv och hälsa 2000. Stockholm: Arbetarskyddsstyrelsen och Arbetslivsinstitutet; 2001.
  6. Disabella VN. Elbow and forearm overuse injuries. Medscape, last updated Jan 05, 2021. emedicine.medscape.com
  7. Burgess-Limerick R, Shemmell J, Scadden R, Plooy A. Wrist posture during computer pointing device use. Clin Biomech (Bristol, Avon) 1999; 14: 280-6.
  8. Jensen BR, Pilegaard M, Momsen A. Vibrotactile sense and mechanical functional state of the arm and hand among computer users compared with a control group. Int Arch Occup Environ Health 2002; 75: 332-40. PubMed
  9. Rissén D, Melin B, Sandsjö L, Dohns I, Lundberg U. Surface EMG and psychophysiological stress reactions in women during repetitive work. Eur J Appl Physiol 2000; 83: 215-22. PubMed
  10. Campbell D, Campbell R, O'Connor P, Hawkes R. Sports-related extensor carpi ulnaris pathology: a review of functional anatomy, sports injury and management. Br J Sports Med 2013; 47:1105. PMID 24096897.
  11. Visser B, de Korte E, van der Kraan I, Kuijer P. The effect of arm and wrist supports on the load of the upper extremity during VDU work. Clin Biomech (Bristol, Avon) 2000; 15(Suppl 1): 34-8.
  12. Fernström E, Ericson M. Computer mouse or trackpoint - effects on muscular load and operator experience. Appl Ergon 1997; 28: 347-54. PubMed
  13. Valdes K, LaStayo P. The value of provocative tests for the wrist and elbow: a literature review. J Hand Ther 2013; 26:32. PubMed
  14. Unge Byström J, Hansson G, Rylander R, Ohlsson K, Källrot G, Skerfving S. Physical workload on neck and upper limb using two CAD applications. Appl Ergon 2002; 33: 63-74. PubMed
Annonse
Annonse