Musesyke ("musearm")

Hva er musesyke?

Musesyke er en tilstand som oppstår i forbindelse med bruk av datamaskin. Begrepet musesyke inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i armen. Musesyke er en tilstand som omfatter mange ulike tilstander slik at både symptombildet og diagnosene vil variere. Nakkesmerter ledsager også ofte tilstanden. Fellesnevneren er at besværet skyldes langvarig arbeid ved datamaskin.

Tilstanden er hyppig. I USA fant man at to tredeler av all arbeidsrelatert sykdom skyldtes muskelskjelettplager fra overekstremiteten. I en studie fra Sverige fant forskerne at en tredjedel av alle yrkesaktive har kontorarbeid, og 90 prosent av disse arbeider regelmessig på en datamaskin med tastatur og mus. Blant disse opplevde 36 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene smerter i nakke, skuldre eller arm minst én dag i uken i en eldre studie. På visse arbeidsplasser er tallene enda høyere.

Konsekvensen er at plagene fører til nedsatt arbeidsevne og økt sykefravær.

Årsak

Musesyke er ikke et strengt medisinsk definert syndrom og rommer alle de belastningsrelaterte besvær som kan oppstå i armen og håndleddsegionen i form av leddbetennelse, betennelse i muskel- og senefester (eks. epikondylitt) og innklemming av nerve (eks. karpaltunnelsyndrom).

Presisjonsarbeide med mus medfører lengre perioder der håndleddet er i en stilling som avviker fra normalstillingen. Arbeide med mus medfører at man holder underarmen innadrotert (pronert), håndleddet utstrekt (over 30°) og dertil spenning i fingrer og fingertupper for å trykke ned tastene og gripe om musen. Håndleddene holdes også mer utadrotert (over 10°) enn normalt.

En av hovednervene til hånden (medianusnerven) passerer på undersiden av håndleddet. I forbinelse med mye musearbeid kan nerven bli klemt i håndleddet, noe som på sikt kan medføre det såkalte karpaltunnelsyndromet (smerter, prikking, dovenhetsfølelse i hånden). Arbeide som medfører statisk belastning, f.eks. ved å "dra og dropp", gir lengre tidsintervaller med trykkøkning i karpaltunnelen og dermed økt risiko for nerveinnklemning.

Muskelsmerter i skuldre og underarm skyldes at muskulaturen spenner seg over lengre tidsrom, noe som hemmer sirkulasjonen i muskulaturen og som medfører smerter.

Diagnosen

Diagnosen er lett å stille fordi det er en åpenbar sammenheng mellom plagene og arbeid på datamaskin. Imidlertid er det en oppgave for legen å stille den nøyaktige diagnosen. Hvilken sene, hvilket senefeste er overbelastet? Foreligger nerveinnklemning av medianusnerven?

Symptomene varierer med hvilke strukturer som er betente eller overbelastet. Typiske plager er smerter i underarmene, håndleddene, håndflatene og skuldrene. Smertene øker gjerne etter lengre arbeidsøkter ved datamaskinen.

Ergonomiske tiltak

Dersom du har fått plager som følge av datamaskinarbeid, eller du vil forebygge det, er det viktig å sette i verk tiltak som gir deg en bedre (mer ergonomisk) arbeidsstilling. En vanlig feil arbeidsstilling er at tastaturbordet er for høyt oppe eller for langt nede. Dette må korrigeres ved hjelp av justerbar kontorstol og/eller regulering av tastaturbordets høyde. Andre tiltak kan være:

• Støtte under håndleddene/håndbaken kan være nyttig for noen, men studier viser at ikke alle synes det hjelper
• Musematte gjør at man arbeider mindre intenst med å bevege eller flytte på musen
• Eventuelt varier med hvilken hånd du fører musen med
• Bruk tastaturkommandoer (eks. Ctr-C, Ctr-V) i stedet for å bruke mus
• Begrens omfanget av dobbelklikk
• Ulike utforminger av musen gir ulike belastningsplager. Det finnes ikke en musetype der man unngår alle plager. Det anbefales derfor heller å variere arbeidet enn å bruke "spesialmus"
• Noen arbeider bedre stående, men det kan gi økt belastning på nakken og bena
• Arbeidsstillingen bør varieres. Du må opp og gå litt innimellom.

Annen behandling

Dersom det foreligger en senebetennelse eller karpaltunnelsyndrom, bør tilstanden behandles ifølge retningslinjene for disse. Vanlige behandlingsprinsipper er avlastning, eventuelt sykemelding, ev. NSAID, ev. kortisoninjeksjoner, ev. fysioterapi, ev. operasjon.

Du kan også prøve ulike tøyningsøvelser. Det finnes ikke en type øvelse som hjelper for alle. Du må prøve deg frem for å finne øvelser som kan hjelp deg. Her er et knippe øvelser du kan forsøke:

• Dype ventrale linje
• Overflatiske ventrale linje
• Overflatiske dorsale armlinje
• Overflatiske ventrale armlinje
• Dype ventrale armlinje

Prognose

Tidlig inngripen med ergonomiske tiltak gir en god prognose.