Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Gipsbehandling - stell av gipsen

Gipsbehandling, mulige komplikasjoner

Brudd, generelt

Vil du vite mer

Albue, brudd i nedre del av overarmsbeinet

Beinbrudd

Muskel/skjelett

NHI.no

En rekke forskjellige brudd kan oppstå i nedre del av overarmsbeinet (humerus) i albuen. Den delen av overarmsbeinet som danner ledd med underarmsbeinene, kalles kondylen, og den utgjøres av to epikondyler. Bruddene får betegnelse som beskriver hvor bruddlinjen går: Suprakondylære (ovenfor kondylen), interkondylære (mellom de to epikondylen), kondylære (gjennom kondylen), epikondylære og transkondylære (gjennom kondylen) brudd, samt brudd i leddflaten. Blant barn er suprakondylære brudd vanligst, og de forekommer blant barn i 4-10 års alderen. De andre bruddtypene er vanligere blant voksne og eldre. Se røntgenbilder av et normalt albueledd nedenfor.

Større blodårer og nerver passerer nær ved beina i albuen. I forbindelse med et brudd kan disse skades - det gjelder særlig suprakondylære brudd.

Hva er brudd i nedre del av overarmsbeinet?

Ved brudd der bruddendene er forskjøvet i forhold til hverandre, har personen sterke smerter, holder armen i ro og har vanskelig for å bevege armen og bøye i leddene.

Armen kan stå i feilstilling svarende til beinbruddet. Nerver kan være påvirket med føleforstyrrelser og lammelser.

Blodkarene kan også være klemt av. Hvis blodforsyningen til armen stanses, er det risiko for armens overlevelse. Det vil si at i verste fall kan det føre til at vevet dør og det kan bli nødvendig å amputere armen.

Symptomer på brudd

Et brudd i nedre del av overarmsbeinet skyldes nesten alltid direkte skade mot albuen etter fall på utstrakt hånd.

Ved et suprakondylært brudd har det ofte vært en overstrekning i albuen. Det vil si at albueleddet har vært strekt ut mer enn det som er normalt. Typisk oppstår det smerte, hevelse og nedsatt bevegelighet.

Ved undersøkelsen vil legen kunne kjenne tegn til brudd ("knitring" ved bevegelser i bruddspalten), og albuen kan for eksempel ved suprakondylært brudd bli stående i en feilstilling.

En viktig del av legeundersøkelsen er å kontrollere at blodåre (arteria brachialis) eller nerve (nervus medianus, ulnaris eller radialis) ikke er skadet. Også skulderen og håndleddet undersøkes for å utelukke samtidig skade der.

Diagnosen bekreftes med røntgen, som fastslår hvilken type brudd det dreier seg om.

Påvisning av brudd

Målet med behandlingen er å forhindre komplikasjoner i form av skader på nerve og/eller blodåre, samt å oppnå best mulig posisjon og kontakt mellom bruddendene for senere å kunne gjenvinne normal albuefunksjon.

Dersom nerve eller blodåre er i klemme, kan det være nødvendig for helsepersonell å dra i underarmen for å få tilbake sirkulasjonen. Mislykkes dette, må den skadede snarest opereres.

Hos barn, ved brudd som ikke lar seg sette på plass ublodig

Som regel hos voksne, hvis bruddet trenger å settes på plass (reponeres).

Brudd hos barn behandles konservativt hvis bruddet står pent (ikke ute av stilling). Det legges på en gipsskinne (gipslaske) fra skulder til håndledd som barnet skal gå med i cirka 3 uker. Noen ganger er bruddet så sprikende at operasjon er nødvendig. Etter operasjonen må barnet gå med gips i 3 uker. Noen ganger kan strekkbehandling være påkrevd i et par uker før det legges på gips - for at bruddet skal komme ordentlig på plass. Kontroller, inklusive røntgenundersøkelse, foregår 1 og 2 uker etter skaden, og ved påføring og fjerning av gips, deretter ved behov.

Brudd som ikke er ute av stilling, behandles konservativt. Det innebærer gipsskinne fra skulder til håndledd, med albuen i 90° vinkel, i maksimalt 2 til 4 uker. Deretter tilpasses en leddet ortose (en støttebøyle). Bruddet kontrolleres med røntgen 1 og 2 uker etter skaden og ved påføring/fjerning av gips, deretter ved behov.

Behandling av suprakondylært brudd

Hvis bruddet står i akseptabel stilling, er behandlingen konservativ. Det innebærer gipsskinne fra skulderen til håndleddet og med albuen i 90 graders vinkel. Gipsen fjernes etter 2 til 4 uker. Deretter får du en spesiallaget støtteholder (ortose) som gjør det mulig for deg å starte med forsiktige bevegelser, eventuelt en armslynge. Ortosen fjernes etter 6 uker. Du vil vanligvis bli bedt om å komme til kontroll med røntgen 1, 2 og 6 uker etter skaden.

Er bruddet ute av stilling, må det settes på plass gjennom en operasjon, der bruddendene festes til hverandre med pinner, skruer eller metallplate med skruer. Etter operasjonen får du gipsskinne fra skulderen til håndleddet, med albuen bøyd 90 grader, noe du som regel skal gå med i 4-6 dager. Deretter skiftes det til ortose eller armslynge, og du starter med forsiktig mobilisering. Du henvises gjerne til fysioterapeut for å få hjelp til opptreningen.

Hos voksne behandles brudd i god stilling konservativt. Det anlegges gipsskinne fra skulder til håndleddet (90 gr i albuen) i 2 til 4 uker. Deretter forsiktig mobilisering i bøyelig orthose eller armslynge. Den tas av etter 6 uker.

Står bruddet skjevt, er behandlingen operativ der bruddendene festes med skruer eller lignende. Etter operasjonen får du gipsskinne fra skulderen til håndleddet, med albuen bøyd 90 grader, noe du som regel skal gå med i 4-6 dager. Deretter skiftes det til ortose eller armslynge, og du starter med forsiktig mobilisering. Du henvises gjerne til fysioterapeut for å få hjelp til opptreningen.

Hos barn må man som regel operere, fordi bruddet står skjevt. Bruddet festes med pinner eller skrue. Behandlingen etter inngrepet er som for voksne.

Bruddet behandles operativt og festes med pinner eller små skruer eller metallplate. Behandlingen forøvrig er som for de øvrige typene brudd med gips, ortose/armslynge og flere kontroller. Denne bruddtypen tilheler ofte langsomt.

Brudd i leddflaten i albueleddet må opereres. Operasjonsmetoden avhenger av typen brudd.

Behandling av andre bruddtyper

Ved skade på pulsåren kan det oppstå stor hevelse og nedsatt sirkulasjon, noe som kan gi varige muskelskader (Volkmanns kontraktur). Du må derfor være oppmerksom på at denne tilstanden kan oppstå i forbindelse med trang gips og bandasje. Et tegn på denne tilstanden er 

smerter ved passiv utstrekning av fingrene, barnet vil ikke åpne hånden og det er ømhet i underarmen

Nervus medianus kan skades ved brudd som står skjevt, fordi bruddenden kan skjære seg inn i nerven. Det er imidlertid svært sjelden full overskjæring av nerven. Om nerven er skadet tidlig i forløpet, er regelen at nervefunksjonen blir normal igjen i løpet av noen måneder.

Komplikasjoner ved suprakondylært brudd

Ved store skader er det ikke uvanlig at man får nedsatt bevegelighet i albuen. Suprakondylære brudd som behandles korrekt, vil hos barn vanligvis ikke medføre varige skader.

Prognose

Humerusbrudd, distalt

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1239515-overview

Yian E. Distal humerus fracture. Medscape, last updated Oct 02, 2015. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Orthop Traumatol Surg Res [ta]+AND+100[vol]+AND+55[page]

Bégué T, Articular fractures of the distal humerus.. Orthop Traumatol Surg Res 2014;100: S55-63. 

Lønne G, Nerhus TK. Metodebok i Skadebehandling, 4. utg. Legeforlaget AS, Norge, 2006. 

Pooley J, Salvador Carreno J. Total elbow joint replacement for fractures in the elderly-Functional and radiological outcomes. Injury 2015; 46 Suppl 5:S37-42. 

Tian W, He C, Jia J. Total elbow joint replacement for the treatment of distal humerus fracture of type c in eight elderly patients. Int J Clin Exp Med. 2015. 8 (6):10066-73. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Bone Joint Surg Am [ta]+AND+90[vol]+AND+1121[page]

Omid R, Choi PD, Skaggs DL, Supracondylar humeral fractures in children. J Bone Joint Surg Am 2008 May;90(5): 1121-3. 

--&gt; https://www.ortopaedi.dk/fileadmin/Guidelines/KKR/KKR_i_Hoering/Endeligt_udkast_til_KKR_rapport_efter_hoering.pdf

K-Tråds osteosyntese af dislocerede suprakondylære humerusfrakturer hos børn, Dansk Ortopædisk Selskab, 2015. 

Korner J, Lill H, Müller LP, et al. Distal humerus fractures in elderly patients: results after open reduction and internal fixation. Osteoporos Int 2005;16 Suppl 2: S73-9. PMID: 15517186. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=J Pediatr Orthop[ta]+AND+25[vol]+AND+314[page]

Keppler P, Salem K, Schwarting B, Kinzl L., The effectiveness of physiotherapy after operative treatment of supracondylar humeral fractures in children.. J Pediatr Orthop. 2005 May-Jun;25(3): 314-6. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Orthop Clin North Am [ta]+AND+47[vol]+AND+579[page]

Hosseinzadeh P, Hayes CB, Compartment Syndrome in Children. Orthop Clin North Am 2016;47: 579-87. 