Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Beinskjørhet, oversikt

Gipsbehandling, mulige komplikasjoner

Gipsbehandling - stell av gipsen

Røntgen av skjelettskader

Vil du vite mer

Brudd, generelt

Beinbrudd

Muskel/skjelett

NHI.no

Et beinbrudd vil si at et bein eller en knokkel er brukket. Det finnes flere "typer" brudd. Med hensyn til behandlingen er det viktig å avklare om beinet har inntatt en 

 etter bruddet, eller om det fremdeles ligger som det skal.

 er et brudd hvor deler av beinet er mer eller mindre pulverisert, for eksempel i en ryggvirvel.

Et brist i beinet er vanlig hos barn. Slike brudd kalles også 

" fordi de likner på det vi ser om vi prøver å bryte en ung bjørkegrein - beinet (eller greinen) brekker ikke av. Det brekker opp på den ene siden, men beinet henger sammen og er inntakt på den andre siden.

Vi skiller også mellom åpne og lukkede brudd. Et åpent brudd er kjennetegnet ved at bein stikker ut gjennom et sår i huden - og risikoen for påfølgende infeksjon er meget stor. Lukkede brudd har inntakt hudoverflate over bruddstedet.

Generelt om beinbrudd

Årsaker til brudd kan være mange. Ofte oppstår brudd ved ulykker der en kraft treffer beinet. Brudd kan også komme etter "indirekte" skader, for eksempel etter en vridning.

Tretthetsbrudd er brudd oftest under foten eller i leggen som skyldes langvarig slitasje - f.eks. etter å ha gått eller løpt lange distanser.

Brudd kan også komme som følge av at det er noe galt med beinet. 

 gir økt risiko for beinbrudd. Kreftsvulster som har spredd seg til beinet, svekker beinvevet og brudd kan oppstå ved selv små skader.

Årsaker til brudd

Noen av de vanligste tegnene på beinbrudd, er:

Smerter og uttalt ømhet på skadestedet. Smerter hvis en prøver å presse i beinets lengderetning.

Unormal bevegelighet i eller over bruddstedet. Eventuelt kan en se eller kjenne endret form med f.eks. en knekk eller bue i kroppsdelen. Er det snakk om et åpent brudd, stikker beinpiper ut gjennom et sår i huden.

Det kommer gnisselyder fra skadestedet når en prøver å bevege kroppsdelen.

Det er hovent rundt skadestedet. Etter kort tid vil det kunne være blålig misfarget som følge av blødning i underhuden.

Tegn på beinbrudd

De aller fleste brudd byr på få problemer om de blir tatt hånd om på riktig måte. Brudd som skyldes påvirkning av store krefter, som etter bilulykker og fall fra store høyder, kan derimot være mer alvorlige. Det er spesielt fire komplikasjoner vi frykter ved brudd:

. Dette kan være et stort problem ved åpne brudd. Hvis bakterier kommer inn i såret og inn til beinet, kan det oppstå en alvorlig infeksjon som er vanskelig å behandle. Infeksjonen kan spre seg til blodet, det oppstår en 

 med bakterier i blodet. En slik tilstand kan være livstruende.

. Det kan blø ganske mye fra et beinbrudd, også når huden er intakt og blodet ikke renner ut. Kroppens bein er ikke dødt materiale, men det er godt forsynt med blodårer. Både disse og eventuelle avrevne blodårer utenfor beinet kan blø ved et brudd. Ved åpne brudd renner jo blod ut, og det er derfor mulig å miste mye blod. En blødning fra et lukket brudd er som regel begrenset. Unntaket er brudd i bekkenet og i låret der det i verste fall kan oppstå livstruende blødning.

. I forbindelse med brudd kan nervene rundt bruddstedet bli utsatt for ulike påkjenninger. Det vanligste er at feilstillingen i bruddet sammen med hevelsen rundt bruddstedet irriterer eller skader nerven. Dette kan gi seg til kjenne ved prikking, nedsatt følelse og/eller nedsatt kraft i området nerven forsyner. I enkelte tilfeller kan skarpe bruddkanter kutte over nerver, da må kirurger forsøke å sy nerveendene sammen.

. Av og til oppstår et beinbrudd i et avlukket område, for eksempel i leggen. Her omgir muskelgrupper beinet. De er avgrenset fra omgivende vev innenfor en muskelhylse. Ved blødning og hevelse innenfor denne hylsen kan trykket bli så høyt at blodårene til muskulaturen klemmes av, og det er fare for at muskelvev kan dø (

Problemer knyttet til brudd

Førstehjelp ved mistanke om beinbrudd består i å:

Stanse eventuell blødning. Hvis det blør, press direkte mot såret med en steril bandasje, et rent tøystykke eller et klesplagg. Hold trykket inntil blødningen har stanset

Holde om mulig skadestedet høyt, legg på en komprimerende bandasje, eventuelt sørge for å kjøle ned området.

Smertene og den nedsatte funksjonen i en kroppsdel med brudd vil få de fleste til å søke lege. For å være helt sikker på at det er et brudd, og for å sikre god behandling, vil det alltid bli tatt røntgenbilder av det skadde området.

I de fleste tilfellene vil den viktigste behandlingen av et brudd være å få beinet tilbake i best mulig stilling, for så å holde det i denne stillingen slik at beinet gror "rett". Det er også viktig å holde beinet avstivet slik at de brutte beinendene ikke beveger seg og skader omkringliggende vev som blodårer og nerver. Det er en av grunnene til at brudd helst skal stabiliseres, gjerne med en midlertidig spjelk, før en person med brudd flyttes. Å heve den skadde kroppsdelen vil også kunne motvirke hevelse og blødning rundt bruddet.

Legebehandlingen avhenger av flere faktorer. De viktigste er hvor alvorlig bruddet er, om det er åpent eller lukket, og hvilket bein som er brukket. Her er en liste over de vanligste behandlingsformene for brudd:

 Hvis bruddet er i god posisjon (minimal skjevhet), er det ofte nok å legge en gips rundt det skadde området. Noen ganger er det nødvendig å trekke bruddet på plass før en gipser. Vanligvis legges først en midlertidig gips ("laske"), som er åpen på den ene siden. Dette gjøres på grunn av hevelsen som oppstår på bruddstedet. En gips som omslutter hele bruddet, kan gjøre at det blir trangt til nerver og blodårer under gipsen, noe som kan skade disse strukturene. Etter 5-10 dager vil en i de fleste tilfellene så bytte ut denne lasken med en ny rundgips.

. Enkelte brudd trenger lengre tid på å trekkes på plass. Det gjelder særlig brudd i lår og legger. Draget bør være konstant og i noen tilfeller forholdsvis langvarig. Det kan da være aktuelt å sette en nagle gjennom beinet slik at vekter kan festes til disse. En bruker så tau, trinser og vekter for å sikre et langvarig drag i riktig retning. Dette er ofte behandling som gjøres før annen behandling kan ta til (f.eks. gipsing).

. Noen brudd krever operasjon. Ortopeden (beinkirurgen) sørger for at bruddendene kommer i riktig stilling og fjerner eventuelt små beinsplinter som ligger i veien. Som regel brukes metallnagler, skruer og plater til å holde bruddendene sammen. I noen få tilfeller vil en velge å ikke fjerne skruene etter at bruddet er tilhelet (spesielt hos eldre).

Behandling

Lege må kontaktes hvis du mister følelsen i eller blir blå på fingre/tær etter å ha fått lagt på gips. Gipsen kan være for stram, og det må legges ny og romsligere gips for å unngå skader.

Huden under gipsen blir skjørere enn vanlig. Ofte kan det klø under gipsen. Siden huden er så skjør, bør man være forsiktig med å klø, for eksempel ved å stikke strikkepinner inn under gipsen.

Immobiliseringen fører til at ledd stivner og muskulatur svekkes. Det er derfor viktig med riktig trening både under behandlingstiden og etter at gipsen er fjernet. Ortopeden vil ofte gi tips om hvordan dette best kan gjøres, eventuelt kan du få instruksjoner fra en fysioterapeut.

Advarsler

To av de viktigste faktorene for å holde bein sterke er

Spesielt er kvinner etter overgangsalderen i risikogruppen for å få i seg for lite kalsium. Etter overgangsalderen produserer kvinnen mindre av hormonet østrogen, og da endres kalsiumomsetningen i kroppen. Det er derfor viktig å styrke beina med nok kalsium og trening før en kommer i overgangsalderen.

Det er med bein som det er med muskler - dess mer de brukes, dess større og sterkere blir de! Det er derfor viktig å holde seg aktiv for at beina skal forbli sterke (gå turer, holde seg i bevegelse).

Forebygging av beinbrudd

Som en generell regel tar det dobbelt så lang tid for et brudd i nedre halvdel av kroppen å gro (16 uker) som i øvre del (8 uker). Brudd gror dobbelt så fort hos barn, og brudd gror tregere jo eldre en blir.

De aller fleste brudd gror godt, og en oppnår fullgod funksjon etter noe tid. Det er vanlig at beinet føles litt tykkere over bruddstedet, dette vil bedres etter hvert. Enkelte brudd klarer en ikke å sette sammen slik at beinet står i samme stilling som før bruddet. Små skjevheter og noe redusert bevegelighet kan bli resultatet. På tross av dette har kroppen en fantastisk evne til å tilpasse seg slike skjevheter slik at funksjonsnedsettelsen blir minimal.

Kompliserte brudd med f.eks. skade på nerver og muskulatur kan gi varige mén i form av nedsatt følelse, funksjon og bevegelighet i den skadde kroppsdelen.