Bekkenbrudd: Diagnosen

Bekkenbrudd skyldes som nevnt skader eller fall med direkte slag/trykk mot bekkenet. Ved store ulykker er bekkenbrudd kanskje bare en av mange skader (multitraume). Bekkenbrudd gir ikke alltid smerte, men vanligvis foreligger smerter.

Ved bekkenbrudd foreligger vanligvis lokale smerter og ømhet, spesielt ved gange. Det kan være hevelse, bloduttredelser, sårskader og feilstillinger i bekkenet og i skrittet. Legen kan påvise ujevnheter, "knitring" eller unormalt bevegelige deler i bekkenet.

Fremre bekkenringbrudd gir ømhet når det trykkes på fremre del av bekkenet. Ved å klemme over andre deler av bekkenringen kan det oppstå smerter på bruddstedet. Denne typen brudd er ofte stabile.

Bakre bekkenringsbrudd vil ofte ha ytre merker etter skaden (blodansamlinger, sår etc.). Den skadde har ofte sterke smerter, og det kan foreligge indre blødninger og sjokk. Det vil være smerter ved trykk/press mot bekkenringen. Disse bruddene er oftest ustabile.

Fordi man alltid må mistenke skade på indre organer, må den skadde undersøkes og vurderes med henblikk på det. Ved å kjenne opp i endetarmen eller skjeden til kvinner kan det påvises større blodansamlinger og benete uregelmessigheter. Svekket kraft i lukkemuskelen til endetarmen, kan tyde på nerveskade. Blod i urinrøret kan tyde på skade i urinveiene.

Bildeundersøkelser er avgjørende for å stille korrekt diagnose. I første omgang tas røntgen av bekken og hofter, eventuelt sakrum. Det kan også bli nødvendig å gjøre CT, MR eller angiografi, ev. kontrastundersøkelser av urinveiene.