Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Gipsbehandling, mulige komplikasjoner

Gipsbehandling - stell av gipsen

Røntgen av skjelettskader

Brudd, generelt

Kneskjellbrudd

Vil du vite mer

Knebrudd

Beinbrudd

Muskel/skjelett

NHI.no

Kneet er en komplisert struktur som forbinder lårbeinet (femur) med de to leggbeina (tibia og fibula). I den store leddflaten mellom lårbeinet og skinnbeinet (tibia) ligger de to meniskene som beskyttende bruskskiver for å ta av for støt (se tegning). Leddet holdes stabilt av de to kraftige korsbåndene. Beinene holdes også sammen av en rekke senebånd, blant annet sideligamentene. I forkant av kneet ligger kneskjellet (patella), som egentlig er en forsterkning av senen til knestrekkermusklene (quadriceps).

Den kompliserte strukturen gjør kneet utsatt for skader. Brudd kan forekomme i lårbeinets eller skinnbeinets leddflater, i kneskjellet og som avrivninger av beinbiter der leddbånd fester seg til beinet.

Brudd i kneskjellet, nederst i lårbeinet (i femurkondylene) og avrivningsskader ses primært hos yngre i forbindelse med idrettsaktiviteter eller trafikkuhell. Brudd i skinnbeinet ses primært hos eldre etter et vridningstraume, idet beinets bruddstyrke er svekket i forhold til leddbåndene.

Kneet

Brudd i kneet skjer først og fremst ved skader og slag direkte mot kneet, spesielt i kraftige kollisjonsulykker. Et varustraume over kneet (kneet vrides ut mot siden) kan hos en yngre person medføre overrivning av sideleddbåndene på utsiden av kneleddet, mens det hos en eldre person kan føre til brudd i indre delav skinnbeinets leddflate (medialt). Et valgustraume (kneet vrides innover) kan tilsvarende gi enten leddbåndskade på innsiden av kneleddet eller brudd i ytre del av skinnbeinets leddflate (lateralt), avhengig av den innbyrdes styrke mellom bein og leddbånd.

Skademekanisme ved knebrudd

Brudd i kneet medfører umiddelbart smerte og hevelse. Det kan også foreligge åpenbare skjevstillinger, en kan merke det knitrer når bruddstykkene beveger seg mot hverandre og selve kneleddet hovner raskt opp - ofte fordi det blør inne i kneleddet. Legen vil også sjekke om det er tegn til skader på blodårer og nerver.

For å fastslå om det er brudd, blir det tatt vanlige røntgenbilder av kneet. Noen ganger blir det også tatt CT-røntgen og MR, som bedre viser skader på sener og menisker.

Diagnosen

Brudd i kneet gjør som regel svært vondt, og smertestillende behandling er ofte nødvendig.

Det er typen brudd som avgjør den videre behandlingen. Ved enkelte brudd er det tilstrekkelig å avstive leddet med gips eller skinner. Ofte er det imidlertid nødvendig med operasjon for å sikre at bruddet skal gro godt slik at det ikke oppstår problemer i etterkant. Det er særlig viktig å unngå at bruddet gror slik at det blir ujevnheter i leddoverflaten, fordi det vil på sikt skape varige problemer.

Dersom gipsen blir sittende for stramt, kan blodtilførselen til leggen og foten blir avklemt (muskellosjesyndrom). Dette merker du først ved kraftige smerter i foten og tærne. Tærne blir hvite og blå. Dersom dette skjer, skal du umiddelbart ta kontakt med lege slik at gipsen kan legges på nytt.

Uansett hvilken behandling som blir valgt, er det nødvendig med relativt langvarig avstiving av leddet. Dette kan dreie seg om 2-3 måneder. I løpet av denne perioden vil du bli innkalt til flere kontroller.

Det er viktig at du beveger tærne mye for å unngå tilstivninger i foten. Når gips eller avstivning er fjernet, vil lårmusklene være betydelig svekket fordi de ikke har blitt brukt. Det er da viktig at du gjennomfører et nøye satt opp treningsprogram for å få tilbake styrken. Det er ofte aktuelt med fysioterapibehandling i denne opptreningsfasen.

Behandling

Hos de fleste gror beinet fint på plass, og dersom du er flink til å trene opp muskelstyrken etterpå, vil du sannsynligvis få lite plager i etterkant.

Enkelte kan få litt ubehag med stivhet og smerter den første tiden etter et knebrudd. Plagene blir som regel mindre med tiden, men de kan hos noen vedvare. Særlig gjelder det når leddflatene er blitt ujevne. Det fører til utvikling av artrose og vedvarende smerter og ubehag.

En sjelden gang kan blodårer og nerver bli skadet samtidig som bruddet oppstår. Slike skader gror ikke så lett, og det kan oppstå muskelsvakhet og nummenhet i leggen og foten.

Komplikasjoner og prognose

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/825572-overview

Steele M. Knee fracture. Medscape, last updated Apr 13, 2020. 

Walker CW, Moore TE. Imaging of skeletal and soft tissue injuries in and around the knee. Radiol Clin North Am 1997; 35: 631-53. 

Molenaars RJ, Mellema JJ, Doornberg JN, Kloen P. Tibial plateau fracture characteristics: computed tomography mapping of lateral, medial, and bicondylar Fractures. J Bone Joint Surg Am. 2015 Sep 16. 97 (18):1512-20. 

Lønne G, Nerhus TK. Metodebok i Skadebehandling, 4. utg. Legeforlaget AS, Norge, 2006. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Orthop Clin North Am [ta]+AND+47[vol]+AND+77[page]

Kakazu R, Archdeacon MT. Surgical Management of Patellar Fractures. Orthop Clin North Am 2016;47(1): 77-83. 

Mehin R, O'Brien P, Broekhuyse H, Blachut P, Guy P. Endstage arthritis following tibia plateau fractures: average 10-year follow-up. Can J Surg 2012; 55(2):87-94. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Emerg Radiol [ta]+AND+20[vol]+AND+429[page]

White EA, Patel DB, Matcuk GR, et al. Cruciate ligament avulsion fractures: anatomy, biomechanics, injury patterns, and approach to management. Emerg Radiol 2013;20(5): 429-40. 

Knebrudd: Diagnosen

Vil du vite mer