Lårhalsbrudd: Behandlingen

Hoftebrudd - korreksjon med skruer

Formålet med behandlingen er å få satt bruddet på plass og festet det slik at det er stabilt. Dette reduserer også smerten. Til dette kreves operasjon. Det ideelle tidspunktet for en slik operasjon er innen 24 timer etter uhellet.

Tidligere trodde man at en operasjon burde skje tidligst mulig. Kunnskapen nå tyder på at det ikke er noen grunn til å forsere inngrepet innen de første 24 timene. Snarere er det argumenter for å ta seg tid til å utrede og forbehandle pasienten, for eksempel korrigere væske- og elektrolyttforstyrrelser, for deretter å operere på dagtid med uthvilt og kompetent personale. En ventetid på over to døgn ser derimot ut til å være uheldig, og man forsøker å operere alle innen den tid.

Ulike former for bedøvelse brukes. Hos skrøpelige pasienter vil man ofte unngå narkose, fordi det kan utgjøre en ekstra belastning. Istedet kan man sprøyte inn bedøvelse i ryggen rundt ryggmargen - såkalt spinal- eller epiduralbedøvelse. Da er man våken under operasjonen, og belastningen på hjerte-kar systemet er mindre.

Hofteprotese (kunstig hofteledd)

Ved brudd uten feilstilling er det enighet om at behandlingen skal være skruer eller nagler uansett alder. For brudd med feilstilling, derimot, anbefales ulike former for kirurgi basert på alder, bruddtype og andre forhold. For noen er det best å sette inn en halvprotese (bare leddhodet skiftes), men for andre er det bedre å sette inn en totalprotese (skifter både leddhode og leddskål). Om det foreligger hofteleddsartrose (slitasjegikt), skal pasienten også ha totalprotese.

Unge, friske pasienter under 60-65 år bør behandles med skrue og/eller nagler (osteosyntese) uavhengig av grad av feilstilling.

Også innkilte brudd bør opereres for å stabilisere bruddspalten og sikre at pasienten kan komme seg raskt ut av sengen og starte rehabilitering. De viktigste komplikasjonene (blodpropp, lungebetennelse og død) øker raskt dersom pasienten ikke kommer seg raskt tilbake i aktivitet.

Brudd nær leddhodet til lårbeinet kan medføre at blodforsyningen til leddhodet skades. På sikt vil det føre til at leddhodet smuldrer opp (caputnekrose), noe som gjør det umulig å gå på dette beinet. Ut fra bruddtypen kan ortopeden forutsi en slik utvikling. Ortopeden vil i slike tilfeller fjerne leddhodet og deler av lårhalsen og sette inn en protese, en kunstig lårhals og leddhode i lettmetall.