Navicularebrudd: Diagnosen

Et navicularebrudd kan oppstå som følge av skade, men oftere er det et resultat av overbelastning.

Et tretthetsbrudd starter ofte vagt, men det gir etter hvert økte plager. Smerten er ofte vanskelig å lokalisere. Smertene provoseres særlig under løping, hopping, sprinttrening, og smertene blir bedre i hvile. Pasienten vil benekte at det har vært tegn til blødning, hevelse eller at det har vært en skade. Ved forsinket diagnose vil plagene etter hvert gjøre det vondt å gå på foten, og daglige aktiviteter hemmes.

Ved legeundersøkelsen er det som regel vage funn, hvis da ikke bruddet skyldes en skade. Det påvises gjerne en svak ømhet som stråler langs innsiden av fotbuen eller fotryggen. Over tid vil smerten kunne lokaliseres til navicularebeinet.

Røntgen er ofte upålitelig ved tretthetsbrudd. Av samme grunn er røntgen heller ikke hensiktsmessing i vurderingen av tilheling. CT, MR eller scintigrafi kan være påkrevd for å stille diagnosen. CT kan være nyttig til å følge tilhelingen av tretthetsbruddet.