Navicularebrudd - tretthetsbrudd i foten

Naviculare

Naviculare-beinet (båtbeinet eller os naviculare) befinner seg i foten foran ankelbeinet (talus) og på innsiden av foten (se tegning, bein nr. 5). Det danner ledd med flere andre mindre bein i foten (se røntgenbilde). Navicularebrudd kan oppstå som følge av traume (skade) eller overbelastning, dette siste omtales som tretthetsbrudd eller stressbrudd og er den klart hyppigste årsaken til navicularebrudd.

Tretthetsbrudd kan lett overses i måneder når tilstanden er et resultat av overbelastning. Studier har vist at det gjennomsnittlig går 4-7 måneder fra symptomene oppstår og til diagnosen er stilt. Tretthetsbrudd forekommer hos unge idrettsutøvere og mosjonister som driver løping eller hoppidretter. Gjentatte sammentrekninger av muskler festet til naviculare-beinet, og vektbelastning uten tilstrekkelig hvile, medfører en unormal høy belastning som kan gi et tretthetsbrudd.

Det skilles mellom tre ulike typer traumatiske brudd i naviculare - dorsalt cortikalt avrivningsbrudd (øvre ytre del mot fotryggen); tuberositasbrudd (festet for en viktig sene) og corpusbrudd (selve kroppen av beinet), som ofte forekommer sammen med andre brudd i mellomfoten. Traumatiske brudd oppstår ved kraftige vridninger eller hvis båtbeinet blir tykket hardt sammen. Dorsalt cortikalt avrivningsbrudd og tuberositasbrudd kan skje etter idrettsaktiviteter med kraftig forstuing.

Navicularebrudd er forholdsvis sjeldne brudd.

Diagnosen

Et navicularebrudd kan oppstå som følge av skade, men oftere er det et resultat av overbelastning.

Et tretthetsbrudd starter ofte vagt, men det gir etter hvert økte plager. Smerten er ofte vanskelig å lokalisere. Smertene provoseres særlig under løping, hopping og annen belastning, men bedres i hvile. Personen vil benekte at det har vært tegn til blødning, hevelse eller at det har vært en skade. Ved forsinket diagnose vil plagene etter hvert gjøre det vondt å gå på foten, og daglige aktiviteter hemmes.

Ved legeundersøkelsen er det som regel vage funn, hvis da ikke bruddet skyldes en skade. Det påvises gjerne en svak ømhet som stråler langs innsiden av fotbuen eller fotryggen. Over tid vil smerten kunne lokaliseres til navicularebeinet. 

Røntgen er ofte upålitelig ved tretthetsbrudd. Av samme grunn er røntgen heller ikke hensiktsmessig i vurderingen av tilheling. CT eller MR kan være påkrevd for å stille diagnosen. CT kan være nyttig til å følge tilhelingen av tretthetsbruddet.

Ved traumatiske brudd gjøres en røntgenundersøkelse av foten. Ved behov for ytterligere kartlegging benyttes CT.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå normal tilheling av bruddet, slik at normal fotfunksjon kan gjenvinnes.

• Tretthetsbrudd uten forskyvning
  • Anbefales behandlet konservativt (= ikke operasjon)
• Dorsalt cortikalt avrivningsbrudd, tuberositasbrudd og ikke-forskjøvet corpusbrudd behandles konservativt
• Forskjøvet corpusbrudd, knusningsbrudd, brudd som gir ujevnhet i leddet mellom vristbeinet (talus) og båtbeinet, og brudd som ikke tilheles ved konservativ behandling, opereres.

Konservativ behandling

• Tretthetsbrudd
  • Behandles vanligvis med en ikke-vektbærende gips eller walker-støvel i 6-8 uker
  • Gradvis opptrening etter smertefrihet og full idrett etter 4–6 måneder
• Tuberositasbrudd eller avrivningsbrudd
  • Behandles med walker-støvel i 6 uker og belastning til smertegrensen
• Corpusbrudd
  • Brudd uten forskyvning behandles med støvelgips i 8 uker deretter opptrening

Operativ behandling

Operasjon er aktuelt ved forskjøvet brudd, knusningsbrudd eller når bruddet ikke gror etter konservativ behandling. Den vanligste metoden er at beinstykkene settes på plass og festes med små plater og/eller skruer.

Operativ behandling av stressbrudd kan bli nødvendig en sjelden gang eller hos idrettsutøvere som har hast med å ta opp igjen sin idrett. 

Etter operasjon avlastes foten i 6-8 uker, deretter gradvis belastning.

Opptrening etter tretthetsbrudd

Den videre opptreningen bør tilpasses individuelt og gjennomføres uten at det oppstår smerter. Dersom smerte oppstår, bør treningen bremses ned eller justeres.

Det finnes ulike programmer for opptrening. Felles for dem er en gradvis progresjon, ofte med veksling mellom gange og korte løpeintervaller, og at økningen i belastning bør styres av symptomer og toleranse.

Et eksempel på program:

Når gips eller walker-støvel er fjernet, kan man i uke 1 og 2 fungere normalt i dagliglivet. Svømming og løping i vann kan gjøres. I uke 3 kan man jogge på gress ca. 5 min annenhver dag. I uke 4 kan man jogge på gress ca. 10 min. annenhver dag. I uke 5 og 6 kan man løpe 50 prosent av maks. hastighet annenhver dag, og man kan gå dagene i mellom. Intensiteten kan økes ytterligere til 75 prosent i uke 6. Etter uke 6 kan man gradvis vende tilbake til full trening, hvis det tolereres.

Prognose

Ved tretthetsbrudd blir nesten alle (86–96 %) bra med konservativ behandling. Gjennomsnittlig tid før man er tilbake i full idrett er 5–6 måneder. Kirurgisk behandling gir raskere retur (3–4 måneder) hos toppidrettsutøvere. 

Navicularebrudd som skyldes traume/skade, tilheler vanligvis greit og operasjon gir akseptable til gode resultater. For noen kan det senere bli aktuelt med en avstivningsoperasjon. Dette gjelder de tilfellene der bruddet ikke gror (manglende beinheling), eller der det utvikles slitasjegik på grunn av skaden (posttraumatisk artrose).