Overarmsbrudd, øvre del: Behandlingen

Målet med behandlingen er å oppnå tilheling av bruddet med maksimal gjenvinning av funksjon i arm og skulder. 

Mindre enn 1 av 5 pasienter behandles operativt i Norge i dag. Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke dokumentert at operativ behandling gir bedre sluttresultat enn ikke-operativ rehabilitering. For øvrig er det stor variasjon i håndteringen av brudd i denne regionen avhengig av bruddtype, pasientens alder og aktivitetsnivå.

De fleste bruddene står i god stilling, er stabile og krever ingen annen behandling enn støtte, f.eks. med en slynge. Disse pasientene kan tidlig starte opp med rehabilitering.

Brudd i collum chirurgicum

Brudd som står i god stilling eller har mindre feilstillinger behandles konservativt. Det samme gjelder brudd hos eldre (over 65-70 år), selv om det foreligger større grad av feilstilling. Brudd med feilstillinger over et visst antall grader, ustabile brudd og komplekse brudd med flere deler, vil vanligvis bli operert. Hos yngre tolereres ofte mindre feilstilling fordi man tilstreber å gjenopprette anatomi.

Konservativ behandling av stabile brudd består av en kort smertelindrende immobilisering med en enkel armslynge, og opptrening kan starte etter et par dager. Ustabile brudd bør immobiliseres i 2 uker.

Ved operasjon blir det vanligvis laget et langsgående snitt i huden på overarmen for å komme inn til det knekte overarmsbeinet. Beinet legges på plass i riktig stilling og stillingen sikres ved at en metallplate skrus fast med skruer. Deretter sys huden igjen og operasjonssåret dekkes med bandasje. 

Brudd i tuberkulum majus

Hvis bruddendene står godt på plass, velger man konservativ behandling. Hos eldre (over 65-70 år) kan brudd med større feilstilling behandles på samme måte. Er bruddendene mer enn 5-10 mm fra hverandre, vurderes operasjon. Hos yngre pasienter har man en lav terskel for operasjon, fordi de ellers kan få problemer med å løfte armen ut til siden (innskrenket abduksjon) etter tilheling.

Konservativ behandling innebærer bruk av en myk armslynge eller fatle som smertelindring de første dagene. Øvelser med små bevegelsesutslag kan starte tidlig. Først forsiktig pendling med armen, deretter gradvis større utslag på bevegelsene.

Ved operasjon festes tuberkulum majus til overarmsbeinet med en skrue. En annen mulighet er å feste bruddet med en plate over bruddstedet.

Andre brudd

Brudd i tuberkulum minor opereres etter individuell vurdering. En vanlig operasjonsmetode ved disse bruddene er å feste tuberkelen til overarmsbeinet med en skrue. Ukompliserte brudd i den delen av overarmshodet som kalles collum anatomicum, kan behandles konservativt dersom bruddet står i god posisjon.  Imidlertid er brudd i dette området de mest kompliserte. Dette har sammenheng med at denne bruddtypen kan gi nedsatt blodtilførsel til den avbrekte beindelen, og dermed risiko for at denne biten vil smuldre vekk (avaskulær nekrose). Dersom prognosen for overarmshodet er dårlig, med høy risiko for avaskulær nekrose, velges ofte en skulderprotese heller enn plate og skruer over bruddstedet.