Total hofteprotese, kunstig hofteledd

Åtte av ti pasienter som får innsatt en hofteleddprotese, har langtkommen artrose. Når kjernebehandling og annen behandling har blitt utprøvd i tilstrekkelig grad og livskvaliteten er betydelig nedsatt på grunn av både smerter og nedsatt funksjon, kan innsetting av et nytt hofteledd - en total hofteprotese - være løsningen. 

En total hofteprotese innebærer at både lårbeinshodet og hofteskåla skiftes ut med kunstige deler av henholdsvis metall og plast. 

Innsetting av et kunstig hofteledd kan både lindre smerter og bedre bevegeligheten i hofteleddet, slik pasienten kan fungere godt igjen i dagliglivet. Men hofteprotese-kirurgi er ikke uten risiko. Det er viktig å veie fordeler og ulemper mot hverandre før en bestemmer seg for å bli operert.

Hofteproteser har gjennomgått stadige forbedringer. Bedre materialer og bedre design har ført til økt bevegelighet, forsterket stabilitet og nedsatt slitasje. Minimal invasiv kirurgisk teknikk begrenser bløtvevsskadene, forkorter sykehusoppholdet og rehabiliteringstiden. 

Hvem bør opereres?

Hofteprotese vurderes som regel når andre behandlinger ikke lenger virker i tilstrekkelig grad. De fleste som opereres, har som sagt artrose i hofteleddet, såkalt hofteleddsartrose. Type behandling som ortopeden vanligvis krever dokumentert i henvisning, er effekt av systematisk og tilpasset trening i minst tre til seks måneder, vektnedgang ved overvekt eller fedme (minst fem prosent), formidling av grundig pasientrettet informasjon, eventuelt medikamentell behandling og bruk av hjelpemidler. 

Dersom en voksen pasient med hofteleddsartrose gjennomfører behandling som beskrevet over og fortsatt opplever uttalte smerter (nattsmerter og hvilesmerter), nedsatt livskvalitet og problemer med å gjennomføre sine daglige aktiviteter, er det aktuelt med å vurdere innsetting av total hofteprotese.

I Norge utføres det i overkant av ti tusen førstegangsoperasjoner med innsetting av totalprotese årlig. Andre årsaker for innsetting av hofteprotese enn langtkommen artrose, er akutte hoftebrudd med feilstilling hos eldre, følgetilstand etter medfødte og ervervede hoftefeil, beintap som følge av skadet blodforsyning til lårhalsen og hoftekulen (avaskulær nekrose), svulster, følgetilstand etter hoftebrudd behandlet på andre måter og leddgikt.  

Utskiftning av hofteleddet var tidligere et tilbud til fortrinnsvis eldre voksne. Men forbedret teknologi har gjort det mulig å lage sterkere og mer lengrevarende kunstige ledd som passer for aktive personer, inklusive yngre voksne. Riktignok må aktive personer være innstilte på at ny operasjon blir nødvendig når protesen er utslitt. Tiden det tar avhenger av mange faktorer, blant annet fysisk aktivitetsnivå. Jo mer protesen er belastes over tid, jo kortere holdbarhet kan forventes. Likevel tåler aktuelle hofteproteser ganske mye. Tall fra Norge viser at 19 av 20 hofteproteser fortsatt fungerer tilfredsstillende etter 10 år, mens etter 20 år er 6 av 20 hofteproteser skiftet ut. 

Animasjon av innsetting av kunstig hofteledd

Før operasjonen

I samråd med allmennlege vil det avgjøres om pasienten bør henvises til operasjon eller ikke. Foruten å vurdere pasientens hofte, vil fastlegen gjøre en generell vurdering for å forsikre seg om pasienten er frisk nok til en operasjon. Dersom henvisningen er godkjent, vil pasienten i neste omgang kalt inn til time hos en ortoped, en beinkirurg. Kirurgen vil gjerne gjøre en selvstendig vurdering av pasientens helsetilstand. En viktig del av denne er en fysisk undersøkelse av hoften, både med hensyn til bevegelighet i leddet og vurdering av muskelkraften til musklene rundt hoften. Blodprøver og røntgen hører også med.

Det er vist at vektreduksjon hos overvektige og opptrening av muskulatur før operasjonen har gunstig effekt på utfallet. Røykeslutt reduserer komplikasjonshyppigheten. Pasienter oppfordres til å stille spørsmål vedrørende operasjonen og drøfte eventuelle bekymringer. En god måte å forberede seg på både legetimen hos allmennlege før henvisning og hos ortoped etter at en henvisning eventuelt er sendt, er å ta i bruk såkalte samvalgsverktøy. Det finnes et samvalgsverktøy for hofteleddsartrose (se under). 

Samvalgsverktøy

Pasientene oppfordres til å medvirke i valg av undersøkelses- og behandlingsmetoder ved å ta i bruk samvalgsverktøy. Dette er pasienttilpassede nettsider på Helsenorge.no. Informasjon om fordeler og ulemper ved ulike alternativer for undersøkelse og behandling vises på en måte som gjør det enklere å vurdere disse opp mot hverandre, basert på hva som er viktig for den enkelte pasient. Legen og eventuelt annet helsepersonell vil kunne hjelpe pasienten til å finne alternativet som best passer for hen. 

• Hva er samvalg
• Hofteartrose, samvalg

Operasjonen

Operasjonen Innsetting av total hofteprotese består i å erstatte lårbeinshodet med et metallhode og i tillegg skifte ut hofteskålen. Metallhodet er støpt sammen med et metallskaft som passer inn i lårbeinet. En plastskål festes til hoftebeinet (pelvis) og erstatter hofteskålen. Protesedelene, som er svært like de beindelene som erstattes, vil fungere som et normalt hofteledd.

Det finnes ulike varianter av kunstige hofteledd. Minst 19 av 20 hofteproteser som brukes i Norge (≥ 95%), har god dokumentasjon på kvalitet og holdbarhet. De øvrige er ofte nye modeller eller videreutvikling av eksisterende proteser, som fortsatt er under evaluering. Vanligvis er det kirurgen som foreslår hvilket hofteledd som egner seg best for den enkelte pasient. Materialene som protesene er laget av, er en kombinasjon av holdbare, slitesterke materialer som rustfritt stål, titanium, andre metaller, polyetylen og noen ganger keramikk. Det kunstige hofteleddet blir akseptert av kroppen, og protesen er laget for å motstå korrosjon, nedbrytning og slitasje i størst mulig grad.

Hofteoperasjonen tar vanligvis 2-3 timer, hvor pasienten enten vil være i full narkose eller få en form for ryggmargsbedøvelse. Under operasjonen vil kirurgen skille lårbeinet fra hofteskålen. Kirurgen fjerner den gamle hofteskålen og etterlater friskt bein og -vevt. Den kunstige hofteskålen presses på plass. Det gamle lårbeinshodet sages av. Øvre del av lårbeinet blir uthulet slik at metallstammen med det nye lårbeinshodet lar seg sette inn. Det nye lårbeinshodet og den nye hofteskålen settes sammen og danner det nye hofteleddet.

Etter operasjonen blir pasienten observert på en oppvåkningsenhet i noen timer, mens narkosen/bedøvelsen går ut av kroppen. Sykepleiere vil sjekke blodtrykk, puls, våkenhetsgrad, eventuelt smerter eller ubehag, og vurdere behov for medisiner.

Etter operasjonen

Vanligvis blir pasienten på sykehuset i noen dager (2-3) for å komme til hektene etter operasjonen. Jo tidligere nyopererte  kommer i gang med fysisk aktivitet, jo bedre. Allerede på selve operasjonsdagen, men etter at det har gått en stund siden oppvåkning fra narkosen, vil nyopererte bli oppfordret til å stå ved sengen mintst én gang. Dagen etter operasjonen vil det bli tatt ett røntgenbilde av de nye hofteleddet. Pasientene får oppholde seg mesteparten av dagen på oppholdsrommet. De vil bli oppfordret til å sitte oppe og endog prøve å gå litt i en gåramme eller med en gåstol.

En fysioterapeut vil instruere pasienten i øvelser som hen kan gjøre på sykehuset og som hen kan fortsette med når hen kommer hjem. Øvelsene vil hjelpe pasienten til raskere å bli god i hoften igjen. Før pasienten forlater sykehuset, vil hen få en del råd om hvordan hen skal ta vare på den nye hoften.

Det kan være nødvendig å gjøre noen tilpasninger hjemme før operasjonen, som å få innstallert en toalettseteforhøyer og skaffe seg en dusjkrakk. Etter operasjonen vil enkelte hjelpemidler kunne hjelpe med å være selvhjulpen, for eksempel krykker, en strømpepåtrekker og et langt skohorn. Aktivitet og øvelser blir en viktig del av dagen, slik at pasienten gjenvinner funksjonen i leddet og musklene. Fysioterapeuten vil anbefale styrkeøvelser og bevegelsesøvelser, og hen vil lære pasienten å bruke gåstol og krykker.

På denne nettsiden finnes det instruks om aktivitet og øvelser etter hofteproteseoperasjon. Etter som behandlingen skrider fremover, kan pasienten gradvis øke vektbelastningen på beinet inntil hen er i stand til å gå uten hjelpemidler. Cirka seks til åtte uker etter operasjonen vil det ofte være avtalt kontroll hos ortopeden for å få sjekket at alt utvikler seg normalt. Dersom tilhelingen foregår ukomplisert, vil de fleste kunne ta opp igjen hverdagsaktiviteter på dette tidspunktet - riktignok i et noe begrenset omfang den første tiden.

Resultatene for hofteproteseoperasjoner

Operasjoner med innsetting av kunstig hofteledd er vellykkede i mer enn 90 prosent av tilfellene. Pasientene kan forvente å være tilnærmet smertefri i den opererte hoften i 10-15 år etter operasjonen. Bevegeligheten i den nye hoften vil være god.