Kraftig beinbygning: Oppbygging og nedbryting av beinvev

Beinvev bygges kontinuerlig av beinceller som kalles osteoblaster. Samtidig blir beinvev hele tiden brutt ned av osteoklaster. Osteoblastene finnes først og fremst på overflaten av beina og inne i beinas hulrom. Osteoblastaktivitet foregår gjennom hele livet slik at nytt beinvev lages kontinuerlig. Samtidig brytes beinvev ned av osteoklastene. Med unntak av i barne- og ungdomsårene når beina vokser, så er det normalt en balanse mellom oppbygging og nedbrytning av beinvev, slik at den totale beinmassen holdes konstant.

Den kontinuerlige oppbyggingen og nedbrytningen av bein har flere gunstige effekter. Beinvev som utsettes for mye belastning, blir sterkere og tykkere. Også formen på beina kan justeres for best mulig å tåle belastningene. Dessuten, fordi eldre beinvev blir skjørt og svakere, trenger det å skiftes ut med nytt og sterkere beinvev. På den måten opprettholdes styrken i beinvevet. Med årene avtar imidlertid denne utskiftningen og beinvevet blir skjørere.

Bein avleires og styrkes i forhold til belastningen de utsettes for. Det betyr at beinvevet til en idrettsutøver blir betydelig tyngre enn hos en person som ikke driver med idrett. Et annet eksempel: Hvis en person må ha et bein immobilisert flere uker i gips, men fortsetter å gå på det friske beinet, så vil beinvevet i det immobiserte beinet bli tynnere og så mye som 30% av kalken i beinet forsvinner. Det friske beinet forblir tykt og normalt forkalket. Med andre ord vedvarende fysisk stress stimulerer osteoblastene til å bygge bein og sikrer nok tilførsel av kalk til beinvevet.