Urinsyregikt

Hva er urinsyregikt?

Urinsyregikt i stortåleddet

Urinsyregikt, også kalt podagra, Kaptein Vom's sykdom, krystall-leddgikt.  Disse betegnelsen er også misvisende siden både podagra og kaptein Vom's sykdom egentlig kun gjelder urinsyregikt-anfall som rammer stortåen.

For århundrer siden ble sykdommen betegnet "the disease of kings and king of diseases". Det er en akutt betennelse i ledd. Ved urinsyregikt vil krystaller av urinsyre felles ut i ledd, sener og annet kroppsvev. Ledd-overflatene være glatte slik at de kan gli mest mulig friksjonsfritt, men urinsyre-avleiringene skaper en ru overflate i leddet. Dette kan føre til en betennelse, ogleddet blir smertefullt, varmt, rødt, hovent og får nedsatt funksjon.

Urinsyre er et stoff som både dannes i kroppen og som kan tilføres gjennom nedbrytning av purinrike næringsstoffer. Puriner er organiske forbindelser viktig i bl.a. DNA. Et overskudd av puriner vil bli brutt ned i kroppen og en av komponentene som vi da sitter igjen med er urinsyre. Vanligvis er det en balanse mellom produksjon og utskillelse av urinsyre fra kroppen. Ved urinsyregikt er det for mye urinsyre i blodet. Dette skyldes som regel at utskillelsen gjennom nyrene ikke strekker til, men det kan også være forårsaket av for høy produksjon av urinsyre eller en stor tilførsel av puriner gjennom kosten.

Utenom anfallene gir tilstanden vanligvis ingen symptomer. Opphopning av urinsyre i ledd kan føre til en svært smertefull betennelsesreaksjon i dette leddet. Det er sjelden at mer enn ett ledd rammes av urinsyregiktanfall samtidig.

Forekomst

Urinsyregikt forekommer hos omtrent 1-2 prosent i vestlige land. Særlig menn (ikke gutter under 20 år) rammes oftere enn kvinner. Forekomsten øker med alderen, og etter overgangsalderen rammes kvinner nesten like hyppig som menn. Blant menn over 75 år har omtrent 10% urinsyregikt i vår del av verden.

Urinsyregikt er den hyppigste inflammatoriske leddsykdom etter 40-års alder. Som følge av endringer i livsstil, økende forekomst av fedme og større andel eldre i befolkningen er urinsyregikt antatt å bli vanligere, men god anfallsforebygging og behandling gjør at det samtidig er blitt lettere å håndtere.

Høye urinsyreverdier i blodet fører ofte til avleiringer og krystalldannelse. Femårsrisikoen for å utvikle urinsyregikt ved normale verdier av urinsyre er vist å være cirka en prosent, mens hos pasienter med forhøyet urinsyrekonsentrasjon (over 540 µmol/L) er femårsrisikoen 22 ganger høyere.

Symptomer og tegn

Et anfall av urinsyregikt skyldes ofte en rask økning av urinsyremengden i blodet og vevet hos en person som til vanlig har litt høye urinsyreverdier. Den raske økningen kan for eksempel skyldes at inntak av purinrik kost eller for mye alkohol. Økningen i urinsyremengden i blod og vev gjør at det skilles ut salter av urinsyre (urater), som i sin tur blir til krystaller og som kan felles ut i et ledd. Krystallene utløser en akutt betennelsesreaksjon i leddet, noe som gir det karakteristiske sykdomsbildet ved anfall.

Sykehistorien er typisk med akutt anfall med smerter, hevelse og rødhet i et ledd. Noen får også feber. Vanligvis starter anfallet om natta og man våkner av smerten. Anfallet kommer akutt i løpet av timer. Det er som regel verst innen 12-24 timer, og går som regel over etter noen dager.

Jo raskere du kommer i gang med betennelsesdempende behandling, jo kortere tid varer anfallet.

I mer enn halvparten av anfallene er det stortåen som angripes (tidligere omtalt som podagra), men også andre ledd kan rammes - oftest da ankelledd, kneledd eller albueledd. Etter å ha hatt gjentatte anfall over mange år kan tilstanden gå over i en mer kronisk fase med betennelser i flere ledd. Som følge av informasjon om tilstanden, samt god forebyggende og anfallsbehandling, er det svært sjelden å se pasienter med angrep på flere ledd samtidig her i Norden.

Anfallene opptrer vanligvis episodisk, og man er uten plager mellom anfallene. Det kan gå måneder og år før nye anfall.

Årsaker

Årsaken til økt nivå av urinsyre i blodet er enten økt produksjon/tilførsel, eller redusert utskillelse av urinsyre gjennom nyrene - sistnevnte er årsaken i 90 prosent av tilfellene). 

Den økte forekomsten skyldes økning i inntak av fettholdige kjøttprodukter og nedgang i inntaket av melkeprodukter. Kosthold med mye rødt kjøtt, sjømat, sukkerholdige drikker, og alkohol, særlig øl (også alkoholfritt) øker sannsynligheten for urinsyregiktanfall. Overvekt bidrar også til økt forekomst.

Alkoholinntak er en viktig risikofaktor. Alkohol hemmer kroppens evne til å bli kvitt urinsyre. Konsentrert sprit synes å innebære større risiko for giktanfall enn vin, men øl gir mest urinsyrestigning av alle alkoholholdige drikkevarer. Øl, også alkoholfritt øl, inneholder puriner. Det anbefales derfor heller å drikke vin enn sprit eller øl, men også vin kan utløse et giktanfall og bør inntas med forsiktighet.

Sukkerholdige fruktdrikker (juice) eller sukret mineralvann synes å øke faren for giktanfall. I en stor amerikansk studie fant man at risikoen for gikt var økt hos dem som hadde et høyt kjøttinntak (særlig rødt kjøtt) og blant dem som spiste mye sjømat - særlig fettrike fiskearter som ansjos og sardiner. Motsatt var risikoen lav med et kosthold med mye melkeprodukter med lavt fettinnhold.

Blant andre kjente årsaker til urinsyregikt er bruk av medikamenter som inneholder salicylsyre (Aspirin og Albyl-E) eller vanndrivende medisiner. Andre sykdommer som redusert nyrefunksjon, overvekt, diabetes, psoriasis, hjerte-/karsykdom, høyt blodtrykk, er medvirkende faktorer. Det finnes også en lang rekke andre sjeldne sykdommer som kan medvirke til urinsyregikt.

Det anbefales vektnedgang ved tilstanden, men ikke hurtig vektnedgang. Hurtig vektnedgang, enten det er planlagt eller ikke, øker midlertidig frigjøringen av puriner og øker således risikoen for anfall av urinsyregikt. 

Diagnosen

Sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen er ofte typisk. Hos de aller fleste finnes økt mengde urinsyre i blodet, noe som påvises i vanlig blodprøve.

Helt sikker diagnose får du når det påvises urinsyrekrystaller i leddvæske. Dette gjøres ved at legen med en nål suger ut leddvæske fra det betente leddet og mikroskoperer leddvæsken (se bildet). Ved usikkerhet om diagnosen kan det være aktuelt å gjøre ultralyd.

I noen tilfeller kommer det akutte anfallet i andre ledd enn stortåen. Ankel, kne, fingre eller albuer kan også angripes, I Norden er det uvanlig at betennelse forekommer i flere ledd samtidig, men det kan skje. Etter det første giktanfallet kan det gå mange måneder og flere år før det kommer et nytt anfall. For noen få kan tilstanden utvikles seg til å bli kronisk.

Behandling

Oppfølging

Mange vil ha behov for langtidsbehandling i form av (som regel) allopurinol.  For å følge med på om du har fått rett dose, tas blodprøver for å måle nivået av urinsyre hver 4. uke mens behandlingen gradvis trappes opp. Hvis du får utslett bør du avslutte behandlingen og kontakte lege. Andre blodprøver som legen tar, er blodprosent, hvite blodlegemer, blodplater, leverprøve og nyrefunksjonsprøve.

Hvis urinsyrenivået i blodet holdes på mindre enn 360 µmol/liter så er risikoen for nye anfall med urinsyregikt liten!

Prognose

Ubehandlet kan tilstanden føre til gjentatte anfall og ødelegge ledd, og gi avleiringer av uratkrystaller i mange vev, bla. huden (for eksempel på knær, ørebrusk, albuene, i sener, fingertupper eller på øyets hornhinne) - såkalte tofi. Forhøyet utskillelse av urinsyre kan også medføre dannelse av nyrestein, noe som kan gi nyresteinsanfall.

Dagens behandlingstilbud gir de fleste pasienter et normalt liv uten negativ effekt på livskvaliteten. Selv for pasienter med avansert sykdom kan behandling gi noe bedring - tofi kan oppløses, leddfunksjon forbedres og nyresvikten bremses.