Hva er urinsyregikt?
Urinsyregikt betegnes også podagra, Kaptein Vom's sykdom, krystall-leddgikt. For århundrer siden ble sykdommen betegnet "the disease of kings and king of diseases". Det er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av urinsyre felles ut i leddet. På grunn av betennelsen blir leddet smertefullt, varmt, rødt og hovent.
Urinsyre er et stoff som dannes i kroppen bl.a. fra nedbrytning av purinrike næringsstoffer. Vanligvis er det en balanse mellom dannelse og utskillelse av urinsyre fra kroppen. Ved urinsyregikt er det oftest for mye urinsyre i blod. Dette skyldes oftest at utskillelsen gjennom nyrene ikke er så effektiv som normalt, men det kan også være forårsaket av for høy produksjon av urinsyre.
Forekomst
Urinsyregikt forekommer hos knapt 1% av den voksne befolkning. Forekomsten øker med alderen. Langt fler menn enn kvinner får tilstanden. Antall nye tilfeller er økende, sannsynligvis som følge av endringer i livsstil, økende forekomst av fedme og større andel eldre i befolkningen. Urinsyregikt er meget sjelden hos kvinner i befruktningsdyktig alder. Det er en klar sammenheng mellom urinsyreverdiene i blodet og forekomsten av urinsyregikt: Femårsrisikoen for å utvikle urinsyregikt ved normale verdier av urinsyre er vist å være ca 1%. Hos pasienter med urinsyrekonsentrasjon over 540 µmol/l er femårsrisikoen 22%.
Symptomer og tegn
Et anfall av urinsyregikt skyldes ofte en rask økning av urinsyremengden i blodet og vevet hos en person som til vanlig har litt høye urinsyreverdier. Den raske økningen kan f.eks. skyldes at man har spist purinrik kost eller drukket mye alkohol. Økningen i urinsyremengden i blod og vev gjør at det skilles ut salter av urinsyre (urater), som i sin tur blir til krystaller og som kan felles ut i et ledd. Krystallene blir "sand i maskineriet" og utløser en akutt betennelsesreaksjon i leddet, noe som gir det typiske sykdomsbildet.
Sykehistorien er typisk med akutt anfall med smerter, hevelse og rødhet i et ledd. Noen får også feber. Vanligvis starter anfallet om natta og man våkner av smerten. I mer enn halvparten av anfallene er det stortåen som angripes (dette kalles podagra), men også andre ledd som ankelledd, kneledd eller albueledd kan bli betente. Etter å ha hatt gjentatte anfall over mange år, kan tilstanden gå over i en mer kronisk preget fase med betennelser i flere ledd.
Årsaker
Hos pasienter med urinsyregikt er årsaken i 90% av tilfellene nedsatt utskillelse av urinsyre gjennom nyrene. For de fleste er dette en medfødt disposisjon.
Urinsyregikt er ikke lenger som en sykdom blant de rike. Den økte forekomsten skyldes økning i inntak av fettholdige kjøttprodukter og nedgang i inntaket av melkeprodukter. Overvekt bidrar også til økt forekomst.
Alkoholinntak er en annen viktig risikofaktor. Alkohol hemmer kroppens evne til å bli kvitt urinsyre. Øl og konsentrert sprit synes å innebære større risiko enn vin, og det anbefales heller å drikke vin enn sprit eller øl. Men også vin kan utløse et podagra-anfall, og bør inntas med forsiktighet.
Sukkerholdige fruktdrikker (juice) eller sukret mineralvann synes å øke faren for giktanfall. I en stor amerikansk studie fant man at risikoen for gikt var økt hos dem som hadde et høyt kjøttinntak (særlig rødt kjøtt) og blant dem som spiste mye sjømat. Motsatt var risikoen lav med et kosthold med mye melkeprodukter med lavt fettinnhold.
Blant andre kjente årsaker til urinsyregikt er bruk av medikamenter som inneholder salicylsyre (eks. Albyl-E) eller vanndrivende medisiner. Noen kroniske sykdommer kan også føre til urinsyregikt, dette gjelder for eksempel psoriasis eller i sjeldne tilfeller kreft. Det finnes også en lang rekke andre sjeldne sykdommer som kan medvirke til urinsyregikt.
Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker og melkeprodukter med lavt fettinnhold anbefales. Måtehold i forhold til mer purinholdige matvarer anbefales.
Diagnosen
Sykehistorien og funnene ved legeundersøkelsen er ofte typisk. Hos de aller fleste finnes økt mengde urinsyre i blodet, noe som påvises i vanlig blodprøve.
Helt sikker diagnose får man når det påvises urinsyrekrystaller i leddvæske. Dette gjøres ved at legen med en nål suger ut leddvæske fra leddet og mikroskoperer leddvæsken (se bildet).
I noen tilfeller kommer det akutte anfallet i andre ledd enn stortåen. Ankel, kne, fingre eller albuer kan også angripes, og hos enkelte forekommer betennelse i flere ledd samtidig. Etter det første giktanfallet kan det gå mange måneder og flere år før det kommer et nytt anfall. Hos noen få kan tilstanden med tiden bli kronisk.
Behandling
Anfallsbehandling
Under anfallet bør leddet holdes i ro. Kalde omslag, ev. ispakning, kan lindre. I tillegg brukes medisiner. Siden anfallene som regel setter inn brått, bør du alltid ha slike medisiner tilgjengelig.
Det benyttes vanligvis betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). Disse fører til at anfallet glir over i løpet av 1-2 døgn. Uten behandling kan anfallene vare 7-10 dager. Når det verste anfallet er over, trappes dosen med NSAID ned og stanses helt etter 7-14 dager. Et alternativ dersom du ikke tåler NSAID, er kolkisin.
Dersom det kommer flere anfall hvert år, vil legen som regel anbefale deg å bruke forebyggende behandling. Det vil si en type medisiner (allopurinol) som hemmer dannelsen av urinsyre i blod, og derved unngås eller reduseres antall anfall.
Forebyggende behandling i form av kostrestriksjoner
Du kan gjøre mye selv for å forebygge anfall ved å unngå mat som inneholder mye puriner (ansjos, sardiner, reker, krabbe, kjøtt, fete sauser, bønner, erter, asparges mm, jfr egen kostliste). Av hensyn til nyrefunksjon er det også viktig å behandle blodtrykket dersom det er for høyt. Alkohol kan utløse anfall og bør så langt som mulig unngås. Det gjelder for alle typer alkohol, sannsynligvis også for vin. Du må lære deg selv å kjenne. Reagerer du sterkt på en eller flere typer alkohol, bør du utvise stor forsiktighet med inntak av slik drikke, særlig i perioder med leddplager.
Sukkerholdige leskedrikker, og fruktdrikker som er rike på fruktsukker (fruktose), ser også ut til å kunne utløse anfall. Kalorifattige lett-produkter ser ikke ut til å ha denne virkningen. Tilskudd av C-vitaminer kan virke forebyggende mot urinsyregikt.
Forebyggende medikamentell behandling
Dersom du har gjentatte anfall, vil det kunne være fornuftig å starte med forebyggende medisin. Hensikten med slik behandling er å redusere urinsyrenivået i blodet. To ulike medisintyper står til rådighet. Allopurinol (eks. Allopur, Zyloric) som hemmer produksjonen av urinsyre, og probenecid (Probecid) som øker utskillelsen av urinsyre gjennom nyrene. Dette er medisiner som du må stå fast på, men som gir få bivirkninger.
Allopurinol er det mest brukte forebyggende medikamentet. Noen få kan utvikle overfølsomhet for allopurinol, en tilstand som kan bli alvorlig (allopurinol hypersensitivitets syndrom). En slik overfølsomhetsreaksjon oppstår i de fleste tilfeller i løpet av den første måneden med denne medisinen, og 90% av dem som reagerer, gjør det i løpet av det første halvåret. For å unngå denne bivirkningen anbefales forsiktig dosering i starten.
Prognose
Hos noen kan tilstanden bli kronisk uten de typiske anfallene med akutte smerter. Ubehandlet kan tilstanden føre til avleiringer av uratkrystaller i huden, f.eks. på ørene, på baksiden av albuene. Forhøyet utskillelse av urinsyre kan også medføre dannelse av nyrestein, noe som kan gi nyresteinsanfall.
Dagens behandlingstilbud gir de fleste pasienter et normalt liv uten negativ effekt på livskvaliteten.
Vil du vite mer?
- Psoriasis
- NSAIDs
- Puriner
- Urinsyregikt - for helsepersonell
