Behandling

Hva kan du gjøre selv?

• Lære om tilstanden og egenbehandlingen. Du kan for eksempel begynne med å se to korte filmer om artrose på AktivA-nettsiden .
• Personer med overvekt eller fedme vil oppnå en betydelig bedring av plagene ved å gå ned i vekt. Det er vist at allerede fem prosent vektnedgang hos personer med overvekt og fedme, har en stor effekt i form for bedre knefunksjon og mindre smerte. Effekten er faktisk større enn det man ville forvente i forhold til den ren fysiske reduksjon av last på leddoverflaten. Vektreduksjonen ser dessuten ut til å ha en gunstig effekt på artroseforandringer i ikke-bærende ledd også, for eksempel ved håndleddsartrose. Les mer om overvekt og fedme her, eller spør din lege om råd. Ellers gjelder det å holde sunn kroppsvekt, som for de fleste er normalvekta. 
• Mosjon, trening og øvelser som er tilpasset deg personlig. Aktiviteter som medfører lite belastning i form for støt på kneet, som gåing (bruk gjerne staver), sykling eller svømming, ser ut å være gunstige. Ta gjerne kontakt med en fysioterapeut som har kompetanse innen behandling av kneleddsartrose. Du behøver ikke henvisning. AktivA-klinikker tilbyr et strukturert informasjons- og behandlingsopplegg for artrosepasienter.  
• START-øvelser kne  er et kunnskapsbasert, kort, enkelt og trygt treningsprogram som pasienter kan gjøre selv uten hjelpemidler.
• Å være litt forsiktig med støtbelastende aktiviteter som for eksempel løping eller slalåm. Slike aktiviteter utgjør en høyere risiko for å utløse forverringer enn aktiviteter med liten eller ingen støtbelastning.  
• Ved betydelige plager kan pasienten bruke stokk eller krykke for å redusere vektbelastning på den aktuelle siden.
• Støtdempende fottøy kan hjelpe.

Medisiner

Som sagt påvirker ikke medisiner sykdomsforløpet og anbefales brukt kun i perioder med behov for smertelindring. Spesielt i oppstartsfasen av egenøvelser/trening kan det være behov for det, fordi knesmertene kan øke i en periode, før de blir bedre. Da kan det med fordel brukes en gel til påsmøring som inneholder et betennelsesdempende legemiddel av type NSAID (ikke-stereoide antiinflammatoriske legemidler). Geler som kan kjøpes uten resept, inneholder virkestoffene ibuprofen eller diklofenak. Legen kan ellers forskrive en gel som inneholder ketoprofen. Fordelen ved å bruke NSAIDs som gel til påsmøring i stedet for tabletter, er at gelen har god effekt ved kneleddsartrose og at risikoen for bivirkninger er betydelig mindre enn ved bruk av tabletter. 

NSAIDs i tablettform er likevel et alternativ, har god effekt, men kan altså gi diverse bivirkninger. Dette gjelder både etter kort- og langvarig bruk. Tablettene frarådes brukt hos skrøpelige og personer med kjent hjerte- og karsykdom. Vær oppmerksom på at NSAIDs hos noen kan forårsake mageplager, i verste fall magesår. Dersom en person får magesmerter under behandling, må behandlingen avbrytes. NSAIDs kan gis i kombinasjon med et magesårbeskyttende middel for å redusere risikoen for betennelse i magesekken og magesår. Mer om NSAIDs kan leses her. 

Effekten av paracetamol som enebehandling mot artrosesmerter er i beste fall beskjeden. Men medisinen kan forsøkes dersom NSAIDs ikke kan brukes eller ikke har tilstrekkelig effekt. Kombinasjonen av paracetamol og NSAIDs kan virke bedre enn NSAIDs alene hos noen av pasientene.   

Sterke smertestillende medisiner som morfinliknende preparater, har lite effekt ved kneleddsartrose, medfører en god del uønskede/skadelige effekter og frarådes derfor sterkt. Dette budskapet er basert på omfattende forskningsresultater som har kommet de senere år. Pasienter som har brukt slike medisiner mot sine artrosesmerter fra før, kan med fordel drøfte en plan for å trappe ned behandlingen med legen sin. Pasienter som foretrekker å fortsette med morfinliknende legemidler mot artrosesmerter, må være klar over at behandlingen medfører risiko for helseskade og har lite effekt.  

Annen behandling

Knestøtte (ortose) er ikke vist å ha effekt og frarådes derfor i utgangspunktet. Hjelpemiddelet kan likevel vurderes hos enkelte pasienter med artrose som er begrenset til kun en del av kneleddet. Kileformet pute under hælen anbefales ikke.

Atferdsbehandling som retter seg mot innsikt og problemløsning (kognitiv terapi) anbefales ved utbredte smerter eller depresjon og behov for smertemestring. 

Injeksjon av kortisonlignende midler i kneleddet gir kortvarig lindring. Behandlingen er et alternativ når andre legemidler er uten effekt eller uaktuelle. Men det anbefales ikke å gi injeksjonen gjentatte ganger. 

På generelt grunnlag frarådes følgende som behandling mot kneleddsartrose:

• Passive behandlinger som akupunktur, massasje, elektroterapi, manuelle teknikker, varme-/kuldebehandling og teiping av kneskålen (svakt bevisgrunnlag, sprikende konklusjoner)
• Kosttilskudd (svakt bevisgrunnlag, sprikende konklusjoner)
• Leddinjeksjoner med platerikt plasma (PRP), hyaluronsyre, stamceller, dekstrose (eksperimentelle behandlinger der sikker effekt ikke er vist)
• Behandling med osteoporosemedisin som bisfosfonater (ikke vist effekt på knesmerte eller -funksjon)

Hos pasienter som ikke har tilstrekkelig effekt av standardbehandling, kan kirurgi kan bli aktuelt. En henvisning til kirurg må inneholde dokumentasjon på hvilken type behandling som tidligere er utprøvd, hvor lenge og beskrivelse av effekt. Ved utilstrekkelig dokumentasjon på opptrening/fysioterapi og forsøk på vektreduksjon ved overvekt/fedme, kan henvisningen bli avvist.

Ved visse typer artrose og feilstilling kan det være aktuelt å utlikne den vektbærende aksen i kneleddet ved å fjerne en beinbit fra skinnebeinet (osteotomi). Slik får man justert leddflatenes posisjon i forhold til hverandre, noe som kan utsette behovet for kneprotese hos enkelte.

I langtkomne tilfeller er innsetting av delvis eller hel protese (kunstig kneledd) hovedbehandlingen. Men inngrepet medfører en viss risiko for en del bivirkninger, noen som kan ha alvorlige forløp. Hos personer som røyker, vil røykeslutt en tid før proteseoperasjonen minske risikoen for komplikasjoner. Hos om lag åtte av ti pasienter som får satt inn kneleddsprotese, er resultatene tilfredsstillende, men hos én eller to av ti er de ikke det.

En annen grunn for å avvente med en proteseoperasjon, er at holdbarheten til en kneprotese er begrenset. Likevel har kvaliteten av protesene blitt bedre for pasienter operert de siste 10-15 årene. Hos 19 av 20 personer som er rundt 70 år gamle og som har behov for en kneprotese, vil en innsatt totalprotese vare i over 10 år, uten behov for flere operasjoner.