Informasjon

Kneleddsprotese

Ved betydelige slitasjeskader i kneleddet er siste utvei å erstatte leddet med et kunstig ledd. Årlig får over 5000 personer operert inn kneprotese i Norge.

Hopp til innhold

Hva er en kneleddsprotese?

Når hele kneleddet erstattes med et kunstig kneledd, kalles selve operasjonen en kneledds artroplastikk. Det kunstige kneleddet betegnes kneleddsprotese eller totalprotese i kneleddet. Kneleddet ditt erstattes med et kunstig kneledd for å få slutt på smerter, stivhet og tap av funksjon.

Kneprotese er siste behandlingsalternativ ved bruskskade i kne. 8 av 10 pasienter blir godt fornøyde etter protesekirurgi, men 15% er ikke fornøyde og 5% er direkte misfornøyde.

Se røntgenbilde av kneleddet forfra og fra siden.

I Norge ble det i 2016 utført totalt 7059 proteseoperasjoner i kneet. Av disse var 6466 primære operasjoner. Det var en økning på 8% fra foregående år, og det er de store årskullene født etter krigen som nå kommer til kirurgi. Artrose er den dominerende årsak til kneprotesekirurgi.

Når erstattes kneleddet med en protese?

Alvorlig slitasjegikt i kneet

Både kronisk artrose og leddgikt (revmatoid artritt) er vanlige årsaker til at du kan tape så mye av knefunksjonen at kneleddet må erstattes med et kunstig ledd. Men ødeleggelsen i kneet kan også stamme fra en skade eller infeksjon. Som regel behøves et nytt kneledd et tiår tidligere ved leddgikt enn ved artrose.

Før kirurgisk behandling må konservativ behandling være prøvd, dette omfatter styrketrening, fysioterapi, vektreduksjon og medisiner som paracetamol eller NSAID. Det anbefales å holde styrken i muskulaturen ved like ved hjelp av gange på mykt underlag og sykling. Dette lindrer smerten.

innsetting av kunstig kneledd
Animasjon av innsetting av kunstig kneledd

Er operasjonen farlig?

Protesekirurgi innebærer et stort kirurgisk inngrep som belaster kroppen. Dersom du har alvorlig hjerte- eller lungesykdom, kan det hende du ikke bør gjennomføre protesekirurgi. Komplikasjonene ved et slikt inngrep er stort sett de samme som ved andre større operasjoner:

  • Dannelse av blodpropp i leggen eller låret
  • En blodpropp som løsner fra leggen/låret og ender opp i lungene (lungeemboli)
  • Lungebetennelse
  • Infeksjon som gjør det nødvendig å fjerne det nye leddet
  • Løsning av protesen
  • Forskyvning av protesen
  • Ved senere kontakt med helsetjenesten bør du alltid informere om at du har et kunstig ledd
  • I forbindelse med tannlegebehandling eller andre inngrep i kroppen din bør du få forebyggende antibiotika for å hindre oppståen av infeksjon

Et dilemma ved innsetting av kunstig ledd i kneet har vært at det med tiden oppstår slitasjeforandringer i festet mellom protesen og beina i låret og leggen. Legene har vært svært skeptiske til å operere unge personer fordi man med tiden kan få problemer. Hos unge pasienter (under 60 år) slites og løsner protesene raskere. Det viser seg at 15% av protesene har blitt skiftet ut etter 10 år i denne aldersgruppen, mens i aldersgruppen over 70 år vil bare 5 % av protesene være skiftet ut etter 10 år. Fortsatt prøver legene å unngå operasjon på yngre personer, men resultatene fra slike operasjoner er blitt bedre og man er ikke like streng som før.

Hvordan foregår operasjonen?

Fra Nasjonalt Register for Leddproteser
Fra Nasjonalt Register for Leddproteser

Før operasjonen anbefales det at du øker styrken i muskulaturen og bevegeligheten i kneet, enten med egentrening eller ved hjelp av en fysioterapeut. Da blir resultatet av operasjonen bedre.

Operasjonen utføres som regel i full narkose. Kirurgen (ortopeden) lager et snitt i huden til siden for kneskålen. Brusk og bein kuttes med sag. Endene på lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) tilpasses protesen slik at protesen får godt feste. Det brukes sikteinstrument for å gjøre benkuttene så nøyaktige som mulig. De senere årene har datanavigering blitt tatt i bruk ved noen sykehus. Benkuttene blir da muligens litt mer nøyaktige, men inngrepet tar lenger tid og det må borres pinner inn i legg og lårben. Det er enda ikke vist at datanavigering på lang sikt gir bedre resultater, siden det er en ny metode.

Det beinet som er kuttet bort, erstattes med metall (vanligvis kobolt krom eller titan) og plast (polyetylen). Metallet støpes som oftest fast til benet med bensement. Dersom protesen settes inn feil, kan dette føre til dårlig bevegelighet, tidlig løsning og slitasje av plasten.

I noen tilfeller er slitasjen i kneleddet påtakelig større på den ene siden i leddet (innsiden/utsiden eller medialt/lateralt). Kirurgen kan da velge å sette inn en såkalt en-kammerprotese. Dette er en noe mer krevende protese å operere inn for kirurgen, men den gir vanligvis noe bedre bevegelse og funksjon enn totalprotese. Ulempen er økt tendens til løsning og brudd rundt protesen.

Hva skjer etter operasjonen?

Etter inngrepet vil du ha en stor bandasje rundt kneet. Et lite dren plasseres inne i kneleddet under operasjonen for å sikre god drenasje av den ekstra væsken som danner seg inne i kneleddet etter inngrepet. Dette drenet fjernes etter noen dager.

Man vil sørge for at kneleddet ditt passivt kan beveges etter operasjonen for å unngå at det stivner. Gradvis vil hastigheten og graden av bøyning i kneleddet økes i forhold til hva du tåler. Denne forsiktige mobiliseringen vil sikre at du raskere blir frisk, får mindre smerter etter operasjonen, og det minsker risikoen for blødning og infeksjon.

Du vil ha moderate smerter etter operasjonen. Men du får sprøyter med smertestillende medisiner som kontrollerer smertene de første dagene. Smerten vil gradvis avta og fra tredje dag etter inngrepet vil tabletter gi deg tilfredsstillende kontroll over smertene. Det kan være smart å ta tabletter en halvtimes tid før du skal gå eller bevege leddet. Forøvrig vil du de første dagene få næring og væske direkte i blodet (intravenøst), men disse ledningene fjernes når du er i stand til å spise og drikke tilstrekkelig selv.

Antibiotika gis ofte for å forebygge infeksjon etter operasjonen. Du vil også ha på deg kompresjonsstrømper, det vil si strømper som klemmer godt rundt leggen. De bidrar til å minske risikoen for blodpropp - noe som er vanlig ved slike inngrep. Av samme grunn vil du bli behandlet med medisin som reduserer risikoen for at det dannes blodpropp.

Du vil bli oppfordret til å bevege deg og starte å gå allerede fra første dag etter operasjonen. Du vil få hjelp til å komme deg ut av sengen og over i en stol. Når du ligger i sengen, vil du bli oppmuntret til å bøye og strekke på anklene - også det for å forebygge blodpropp. Du får også pusteøvelser der det er viktig at du prøver å puste ut og inn så dypt du kan, dette for å forhindre sammenfall av lungevev og utvikling av lungebetennelse.

Ofte blir det satt inn et kateter i urinblæren i forbindelse med inngrepet. Dette fjernes vanligvis etter noen få dager. Etter det blir du oppmuntret til å forsøke å gå på toalettet, eventuelt med hjelp.

Liggetiden i sykehus varierer i Norge, men den er vanligvis mellom 3 og 10 dager. Dersom du klarer deg selv, kan du reise direkte hjem og trene på egen hånd etter instruksjon fra fysioterapeut.

Tilfriskning og opptrening

Sykehusoppholdet varer vanligvis en ukes tid. Men det tar som regel fra 2-3 måneder til 1 år før du blir helt bra igjen. Det skjer vanligvis ytterligere bedring fra 1 til 2 år etter operasjon, men sjelden senere.

Du vil bli oppfordret til å gå og øve opp bevegeligheten i kneleddet allerede fra første dag etter operasjonen. Noen pasienter trenger et kortvarig opphold på en opptreningsinstitusjon etter utskrivningen fra sykehuset. Det kan være nødvendig å bruke krykker eller gåstativ i noen uker til måneder etter operasjonen. Fysioterapien som starter på sykehuset, vil fortsette utenfor sykehuset inntil styrken og bevegeligheten er kommet tilbake. Du bør unngå kontaktidretter, men mindre voldsomme aktiviteter som svømming og turgåing i skog og mark er vanligvis mulig når opptreningsperioden er over.

Prognosen

Resultatene fra operasjoner med innsetting av kneleddsprotese er som regel utmerket. Operasjonen lindrer smerter hos over 90%, og de fleste behøver ikke hjelp for å kunne gå etter opptreningsfasen. Dersom pasienten er over 70 år, vil bare 5% av protesene være skiftet ut etter 10 år. De fleste protesene holder 15 år, noen så lenge som 20 år. Etter den tid vil de kunne løsne og kreve ny operasjon.

Vil du vite mer?