Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kneleddsartrose 

Vil du vite mer

Kneleddsprotese

Muskel/skjelett

NHI.no

Når hele eller en del av kneleddet erstattes med et kunstig ledd, kalles selve operasjonen en kneledds artroplastikk. Det kunstige kneleddet betegnes kneleddsprotese. Ved innsetting av hel- eller totalprotese erstattes både leddflatene på lårbenet og på leggbenet med protesemateriale. Noen ganger er bare den ene siden av de to valseformede delene i kneleddet utslitt. I slike tilfeller kan man velge å sette inn en halv- eller uniprotese. Når bare leddet mellom kneskålen og lårbenet er rammet, kan det være aktuelt med å sette inn en spesialprotese, kalt femuropatellar protese. Det er viktig å alltid informere om leddprotesen ved kontakt med helsetjenesten. 

Kneprotese er siste behandlingsalternativ ved bruskskade i kne. Åtte av ti pasienter blir godt fornøyde etter innsetting av kneprotese. Men én til to av ti er ikke fornøyde med resultatet på grunn av enten smerte, nedsatt bevegelighet, nedsatt funksjon eller en kombinasjon av disse.

I Norge ble det i 2022 utført rundt 8500 proteseoperasjoner i kneet. Sju prosent av disse (600) var operasjoner av tidligere innsatt kneprotese. Antall kneproteseoperasjoner er mer enn doblet fra 2005 til 2022. 

 er hovedårsaken til kneprotesekirurgi, se røntgenbildet under.

) er vanlige årsaker til at kneleddet erstattes med et kunstig ledd. Men ødeleggelsen i kneet kan også stamme fra en skade eller infeksjon. Graden av leddslitasje er vanligvis større og plagene oppstår vanligvis tidligere ved leddgikt enn ved artrose.

Før kirurgisk behandling må såkalt konservativ behandling være prøvd og effekten av denne vært dokumentert. Konservativ behandling omfatter regelmessig mosjon, trening, øvelser, fysioterapi, vektreduksjon ved overvekt/fedme og bruk av medisiner ved behov. 

Hva er en kneleddsprotese?

Dersom du ønsker å medvirke i valg av undersøkelses- og behandlingsmetoder, kan du ta i bruk samvalgsverktøy. Dette er pasienttilpassede nettsider på Helsenorge.no. Der finner du informasjon om fordeler og ulemper ved ulike alternativer for behandling og undersøkelse. Så kan du vurdere disse opp mot hverandre, basert på hva som er viktig for deg. Legen din og annet helsepersonell vil støtte deg i å finne alternativet som passer best for deg.

Samvalgsverktøy

Protesekirurgi innebærer et stort kirurgisk inngrep som belaster hele kroppen. Komplikasjonene ved et slikt inngrep er stort sett de samme som ved andre større operasjoner:

En blodpropp som løsner fra leggen/låret og ender opp i lungene (

Infeksjon som gjør det nødvendig å fjerne det nye leddet

Det kan være aktuelt med forebyggende behandling i forbindelse med tannlegebehandling eller andre inngrep i kroppen den første tiden etter inngrepet, for å unngå at det oppstår infeksjon i proteseområdet. 

Et dilemma ved innsetting av kunstig ledd i kneet har vært at det med tiden oppstår slitasjeforandringer i festet mellom protesen og beina i låret og leggen. Legene har vært svært skeptiske til å operere hos yngre voksne, fordi sannsynligheten for at protesen slites og løsner i løpet av årene etter operasjonen, er større enn hos eldre. Men resultatene fra slike operasjoner er blitt bedre og man er ikke like streng som før. I dag opereres det pasienter i alle aldre som har behov for et kunstig kneledd. Men jo yngre pasienten er, jo større er risikoen for at leddet må byttes over tid. 

Er operasjonen farlig?

Før operasjonen er det spesielt viktig med etterlevelse av kneøvelser og trening. Da blir resultatet av operasjonen bedre. 

 er et kunnskapsbasert, kort, enkelt og trygt treningsprogram som pasienter kan gjøre selv uten hjelpemidler. I tillegg vil regelmessige styrkeøvelser for alle av kroppens store muskelgrupper og noen form for regelmessig utholdenhetstrening bidra til en god generell helse. Pasienter som er i god fysisk og psykisk form før operasjonen, har lavere risiko for komplikasjoner og blir friske raskere etter inngrepet.  

Operasjonen utføres som regel i ryggbedøvelse. Kirurgen (ortopeden) lager et snitt i huden til siden for kneskålen. Den utslitte brusken og underliggende ben fjernes. Endene på lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) tilpasses protesen slik at protesen får godt feste. Bruk av sikteinstrument muliggjør best mulig presisjon av benkuttene. 

Protesedelene settes på leddflatene og beinet som er kuttet bort. Materialene som brukes, er av metall (vanligvis kobolt-krom eller titan) og plast (polyetylen). Som oftest støpes metallet fast til benet med bensement. Det er viktig å sette inn protesen i nøyaktig riktig posisjon. Ved feil innsetting kan bevegeligheten i kneleddet bli nedsatt, slitasje av protesematerialene øker, og protesen kan løsne.

I noen tilfeller er slitasjen i kneleddet påtakelig større på den ene siden i leddet (innsiden/utsiden eller medialt/lateralt). Dersom leddbåndene i og på siden av kneet fortsatt er intakte og stabile, kan kirurgen da velge å sette inn en såkalt en-kammerprotese. Operasjonsteknikken for denne er en noe mer krevende enn for en totalprotese. Fordelen er at den gir vanligvis noe bedre bevegelse og funksjon, sammenliknet med en totalprotese. Ulempen er økt tendens til løsning og brudd rundt protesen.

Hvordan foregår operasjonen?

Etter inngrepet vil pleiepersonalet sette en stor bandasje rundt kneet. Et lite dren er vanligvis plassert inne i kneleddet, for å sikre god drenasje av den ekstra væsken som danner seg etter inngrepet. Dette drenet fjernes etter noen dager.

Man vil sørge for at kneleddet passivt kan beveges etter operasjonen for å unngå at det stivner. Gradvis vil hastigheten og graden av bøyning i kneleddet økes i forhold til hva pasienten tåler. Denne forsiktige mobiliseringen vil sikre at vedkommende raskere blir frisk, får mindre smerter etter operasjonen, og det minsker risikoen for blødning og infeksjon.

Moderate smerter er vanlig etter operasjonen. Pasientene vil få tilbud om sterke smertestillende medisiner de første dagene. Smerten vil gradvis avta.  Det kan være smart å innta smertestillende minst en halvtimes tid før planlagt fysisk aktivitet.

Antibiotika gis ofte for å forebygge infeksjon etter operasjonen. Vanligvis brukes det kompresjonsstrømper, som klemmer godt rundt leggene. De bidrar til å minske risikoen for blodpropp. Av samme grunn vil du bli behandlet med en blodfortynnende medisin.

Du vil bli oppfordret til å bevege deg og starte å gå allerede fra første dag etter operasjonen. Du vil få hjelp til å komme deg ut av sengen og over i en stol. Når du ligger i sengen, vil du bli oppmuntret til å bøye og strekke på anklene - også det for å forebygge blodpropp. Du får også pusteøvelser der det er viktig at du prøver å puste ut og inn så dypt du kan, dette for å forhindre sammenfall av lungevev og utvikling av lungebetennelse.

Ofte blir det satt inn et kateter i urinblæren i forbindelse med inngrepet. Dette fjernes vanligvis dagen etter inngrepet. Etter det blir du oppmuntret til å forsøke å gå på toalettet, eventuelt med hjelp.

Liggetiden i sykehus varierer i Norge, men den er vanligvis mellom tre og ti dager. Dersom du klarer deg selv, kan du reise direkte hjem og trene på egen hånd etter instruksjon fra fysioterapeut.

Hva skjer etter operasjonen?

Det tar som regel fra to til tre måneder opptil ett år før du blir helt bra igjen. Det skjer vanligvis ytterligere bedring fra ett til to år etter operasjon, men sjelden senere.

Du vil bli oppfordret til å gå og øve opp bevegeligheten i kneleddet allerede fra første dag etter operasjonen. Noen pasienter trenger et kortvarig opphold på en opptreningsinstitusjon (rehabilitering) etter utskrivningen fra sykehuset. Det kan være nødvendig å bruke krykker eller gåstativ i noen uker til måneder etter operasjonen.

Fysioterapien som starter på sykehuset, vil fortsette utenfor sykehuset inntil styrken og bevegeligheten er kommet tilbake. Du bør unngå kontaktidretter og andre aktiviteter som medfører sterke støt (for eksempel å kjøre slalåm) i opptreningsperioden. Aktiviteter som å gå små turer, svømming eller sykling på ergometer er vanligvis både mulige og ønskelige.

Tilfriskning og opptrening

Som sagt er resultatene fra operasjoner med innsetting av kneleddsprotese tilfredsstillende hos minst åtte av ti pasienter. Men noen pasienter opplever vedvarende plager på tross av operasjonen. Hos noen med et godt resultat de første årene vil kneprotesen kunne løsne eller bli utslitt over tid. Jo yngre pasienten er ved første operasjon, jo større er sannsynligheten for at ny proteseoperasjon blir nødvendig i løpet av livet. Hos cirka én av sju pasienter som er yngre enn 60 år, skiftes kneprotesen etter 10 år. Protesene varer vanligvis lenger hos eldre voksne. Hos 19 av 20 personer som er rundt 70 år gamle og som har behov for en kneprotese, vil en innsatt totalprotese vare i over 10 år, uten behov for flere operasjoner. 

Kneleddsprotese: Tilfriskning og opptrening

Vil du vite mer