Fremre korsbåndskade

Hva er fremre korsbånd?

Kneleddet utgjøres av skinnbeinet (tibia), lårbeinet (femur) og kneskålen (patella). Leddet stabiliseres av leddbånd på innsiden av kneleddet (mediale sideligament) og på utsiden av kneleddet (laterale sideligament). Disse sideleddbåndene betegnes også kollateralligamentene. Inne i kneleddet finner vi det fremre og bakre korsbåndet. To bruskplater, meniskene, fungerer som støtputer og sørger for en jevn fordeling av vektbelastningen i leddet.

Korsbåndene er leddbånd som støtter og stabiliserer kneet. Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at skinnbeinet sklir framover i forhold til lårbenet, samt at det forhindrer kraftige innoverrotasjoner av leggen i forhold til låret. Det bakre korsbåndet medvirker til begrensning av kraftig innoverrotasjon, samt at det hindrer at skinnbeinet sklir bakover.

Forekomst

Fremre korsbåndskade er den kneskaden som hyppigst krever operasjon. Årlig oppstår det i Norge i overkant av 4000 nye tilfeller, men det er bare halvparten av disse som trenger kirurgisk behandling. Det fremre korsbåndet skades mye hyppigere enn bakre korsbånd. Omtrent 70 prosent av skadene oppstår innenfor idrett. Aldersgruppen 15 til 45 år har høyest risiko. Jenter og unge kvinner rammes noe oftere enn gutter og menn.

Det er vanlig med kombinerte skader. Rundt to tredjedeler av alle fremre korsbåndskader er forbundet med samtidig meniskskade, opptil 50 prosent har skade på sideleddbåndene og 5-24 prosent har fullstendig overrivning av sideleddbånd. Kombinasjonen av skader på fremre korsbånd, indre menisk og indre sideleddbånd kalles også den ulykkelige triaden ("unhappy triad" på engelsk).

I Norge ble det i 2023 utført 2178 korsbåndoperasjoner etter førstegangs fremre korsbåndskade.

Årsaker til skade

Av alle korsbåndskader utgjør skader av fremre korsbånd mer enn 90 prosent. Hyppigst forekommer det i idretter hvor sko med godt feste til underlaget benyttes, og beinet roteres på låst fot, det vil si håndball, fotball, basketball og alpint (inkludert freestyle og snowboard).

Skaden kan opptre isolert, men det er vanligere med kombinerte skader hvor andre strukturer i kneet også er skadet, som for eksempel menisk, sideleddbånd, leddkapsel eller leddbrusk.

En skade av fremre korsbånd kan være komplett eller inkomplett, dvs. henholdsvis helt overrevet eller bare delvis overrevet.

Animasjon av fremre korsbåndskade

Symptomer

En akutt skade vil merkes straks skaden oppstår. Ofte høres et knepp, og smerter kommer umiddelbart. Korsbåndet har god blodforsyning, og derfor fører en korsbåndskade ofte til hevelse i kneleddet i løpet av noen timer. Smertene er oftest så store at det er umulig å bevege eller belaste kneet.

En tidligere korsbåndskade som ikke er tilstrekkelig behandlet, kan hos noen bli en kronisk tilstand. Dette vil oppleves som at kneet ofte "gir etter". Smertene er vanligvis ikke så store ved denne typen skade, med mindre det allerede har utviklet seg en artrose. På grunn av større belastninger på brusken, er et kne som mangler fremre korsbånd mer utsatt for slitasjeforandringer.

Diagnosen

Skaden er oftest så tydelig at enkle undersøkelser kan avsløre tilstanden. Men kneundersøkelse kan være vanskelig eller umulig å utføre i akuttfasen, på grunn av de store smertene og hevelse i kneleddet. Det vil da være aktuelt å gjenta undersøkelsen etter noen dager eller uker.

Røntgen er som regel den første bildeundersøkelsen og gjøres for å utelukke bruddskade eller avrivning av beinfragmenter. For bekreftelse av diagnosen og for utredning av skadeomfanget kan MR-undersøkelse av kneet gjennomføres. Undersøkelsen er spesielt aktuell dersom kirurgisk behandling vurderes. Overrivning av korsbånd vil oftest framgå tydelig av MR-bilder, og man kan også i mange tilfeller påvise eventuelle forandringer i sideleddbåndene og/eller meniskene.

Artroskopi er en undersøkelse der man ser inn i kneleddet via et endoskop som føres inn i kneet. Undersøkelsen utføres vanligvis som dagkirurgi. Om artroskopi skal utføres, vil dette bli gjort på sykehus eller i spesialistpraksis.  

Siden det i over halvparten av tilfellene foreligger også andre skader i kneet, er det viktig at disse skadene blir diagnostisert og tatt med i vurderingen av behandling.

Behandling

Like etter skaden er førstehjelp nødvendig for å gi smertelindring og for å begrense omfanget av skaden. Tiltak omfatter bl.a. avlastning, hvile, nedkjøling, kompresjon, heving av leggen og kortvarig bruk av ortose (skinne). Operasjon er den eneste måten å tilhele et avrevet korsbånd på, men ikke alle behøver operasjon. Tidligere har det vært slik at man har kunnet tilby operasjon til unge voksne og til de med de fysisk mest krevende yrkene (eks. idrettsutøvere, håndverkere, utrykningspersonell). Imidlertid har store forbedringer i operasjonsteknikken gjort at langt flere får tilbud om operasjon i dag.

Det er først og fremst dine behov for knefunksjonen som bestemmer om operasjon kan anbefales eller ikke. Jobber du i et yrke der du belaster kneet hardt, eller driver du med fritidsaktiviteter som krever et stabilt kne, så kan operasjon bli aktuelt. Men du må være klar over den forholdsvis lange rehabiliteringsfasen (6-12 måneder), der du ikke kan utføre aktiviteter som belaster kneet hardt. Dessuten må du akseptere at det kan forekomme komplikasjoner under inngrepet (skjer ved ca. 2-3 prosent av operasjonene).  

Hvor gode er operasjonsresultatene?

Rekonstruksjon av fremre korsbånd gir både subjektiv og objektiv stabilitet i kneleddet, og for de fleste evne til å vende tilbake til idrett på samme nivå som før. 85-90 prosent av pasientene får et funksjonsmessig normalt kne etterpå.

10-15 prosent av de opererte oppnår ikke full normalisering av funksjonen. En del av disse dårlige resultatene skyldes andre samtidige skader, især menisk- og bruskskader, men også skader på kneets øvrige leddbånd. En forklaring på et dårlig resultat kan også være ukorrekt plassering av korsbåndstransplantatet. Korrekt plassering krever ikke bare godt utstyr, men også en erfaren kirurg. Mangelfull etterlevelse av rehabiliteringsprogrammet kan medføre et dårlig operasjonsresultat, selv om selve operasjonen var vellykket i utgangspunktet. 

Tidligere var man tilbakeholden med å utføre rekonstruksjon på pasienter over 40 år og hos pasienter med betydelige slitasjeforandringer i kneet. Nå er det ingen absolutte aldersgrenser, men ved langtkommen kneleddsartrose vil man heller vurdere andre former for operasjon eller tiltak.

Hos barn anbefales det å utsette en eventuell operasjon til barnet er utvokst. Barn behandles med aktiv rehabilitering og trening hos fysioterapeut. Ved behov kan det brukes en skinne på kneet når de deltar i aktiviteter som medfører vridninger eller belastninger på kneet. Barn med vedvarende instabilitet gjennomgår rekonstruksjon av fremre korsbånd når de er utvokst, eller hvis de pådrar seg sekundære behandlingstrengende meniskskader underveis.

Forebygging

Oppvarming før knebelastende idrettsaktiviteter, som inkluderer balanse-, koordinasjons- og styrkeøvelser, kan redusere forekomsten av kneskader med rundt en fjerdedel og fremre korsbåndskader med opptil halvparten. I risikoidretter har man utviklet sportsspesifikke treningsprogram som skal minske risikoen for korsbåndskader. Forskning har vist at dette fører til en betydelig redusert forekomst av slike skader. Treningsprogrammene fokuserer på styrketrening og balanseøvelser relatert til den aktuelle idretten.

Prognose

Prognosen etter operasjon er god hos åtte til ni av 10 pasienter. Disse vil oppleve nærmest normal knefunksjon etter rehabiliteringsfasen. Én eller to av ti opererte oppnår ikke et godt resultat.

Alle som har hatt en korsbåndskade, har på sikt økt risiko for slitasjeforandringer i kneleddet (artrose). Det er ikke vitenskapelig dokumentert at rekonstruksjon av fremre korsbånd forebygger artrose, men rekonstruksjonen nedsetter risikoen for skade på menisken og bedrer tilhelingen av skadet menisk.

Dersom du er overvektig, vil det være gunstig for dine knær å gå ned i vekt. Redusert kroppsvekt belaster knærne dine mindre, minsker artroserisikoen, forbedrer din utholdenhet og ikke minst din generelle helse!

Animasjon av reparasjon av fremre korsbåndskade