Meniskskade i kneleddet

Hva er menisker?

Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver sin side i kneleddet, inne i selve leddet. De betegnes henholdsvis den mediale (på innsiden) og den laterale (på utsiden) menisken. De viktigste funksjonene til meniskene er:

Kne - menisker og sideleddbånd

De danner en "grop" som lårbenet kan bevege seg i uten at benet "går ut av ledd" i forhold til leggbenet Støt-absorberende. Fordeler vektbelastningen på leddflatene slik at slitasjen blir så liten som mulig, og bevegelsen i kneet blir myk og glatt Fordeler leddvæske slik at leddet kan beveges med minst mulig motstand Stabiliserer kneet

Det skilles mellom traumatiske og degenerative (slitasje) meniskskader med rifter/rupturer i meniskene. Disse to forskjellige tilstandene behandles etter ulike prinsipper. Degenerative rupturer er ledd i artroseutvikling (slitasjegikt) og skal som hovedregel behandles konservativt, mens traumatiske rupturer bør vurderes for kirurgisk behandling for å hindre artroseutvikling.

Både hos eldre og yngre pasienter gir tap av meniskvev, eventuelt som følge av kirurgisk inngrep, økt risiko for smerter og dårligere funksjon, bruskdegenerasjon, bruskskader og artrose. Jo større tapet av meniskvev er, jo større er risikoen for artrose. Ved meniskskader er det derfor viktig å redde og bevare meniskvevet – i den grad det er mulig.

Hva er en meniskskade?

Skade på meniskene består som regel av rifter eller brudd i menisken. Menisken kan skades på begge sider, men den på innsiden i kneet (mediale menisk, indre menisk) er mye hyppigere skadet enn den ytre (laterale menisk). Forklaringen er at den mediale menisken er festet til andre strukturer i området, og derved blir noe mindre bevegelig sammenlignet med den laterale menisken.

Animasjon av medial meniskskade

For degenerative meniskskader er målet å unngå tap av meniskvev ved kirurgi, mens strategien for de traumatiske meniskskadene er tidlig kirurgisk reparasjon, slik at man kan redde og bevare menisken i størst mulig grad.

Rifter i meniskene skaper ujevne overflater eller ustabile meniskbiter inne i kneleddet som gjør at leddet hekter seg opp, låser seg, gir smerter eller en kombinasjon av dette - og disponerer for betennelsesreaskjon (inflammasjon) i leddet.

Overrevne menisker tilheler sjelden spontant fordi bare en mindre del av meniskene har blodforsyning.

Årsaker

Akutte skader av meniskene ses særlig blant idrettsfolk, og spesielt innen kontaktidretter som håndball og fotball. Den akutte skaden forårsakes som regel av en kraftig vridning i en posisjon med bøyd kne, der foten er fiksert mot underlaget. Menisken klemmes eller rives i stykker. Ved kraftige skader - høyenergiskader - foreligger ofte samtidig skade av fremre korsbånd.

Men også arbeidstakere med tunge løft og mye bøyninger i knærne er utsatte for meniskskader.

Meniskskader kan også utvikles gradvis over lengre tid som en del av utviklingen av artrose i kneleddet (slitasje, degenerative prosesser). Skader som oppstår gradvis, skyldes vanligvis belastninger gjennom flere år. Menisken mister med årene noe elastisitet og smidighet, og den blir derfor i økende grad utsatt for slitasje. Forekomsten av slitasjeskader i meniskene øker med økende alder. Over halvparten av personer over 65 år har slike skader, men de aller fleste har ingen plager av dette.

Symptomer

Det vanligste symptomet etter akutte skader er sterke, oftest stikkende eller skjærende smerter i kneet - vanligvis lokalisert til leddspalten på innsiden og noen ganger på utsiden av kneet. Smerten vil vanligvis komme og gå, og den forverres som regel ved fysisk belastning. Spesielt utløses menisksmerter ved rotasjoner i kneleddet. Mange pasienter opplever derfor at det å snu seg i sengen og å gå i trapper, kan være svært smertefullt. Å sitte på huk er også som regel smertefullt.

I løpet av de første timene etter en akutt skade får man en hevelse i kneet, og noen kan i tiden etter merke at det knepper i leddet ved bevegelse. Hos personer der små biter av brusken er revet løs, eller menisken er fliset opp, kan man oppleve det som kalles låsningsfenomen. Det vil si at kneet plutselig låser seg og ikke kan strekkes ut. En slik situasjon er smertefull og bør undersøkes hos lege.

Personer som har slitasjeforandringer i meniskene har ikke nødvendigvis symptomer i det hele tatt. Over halvparten har ingen kneplager utenom det vanlige. Noen få kan ha smerter midt på kneet (de fleste på innsiden), tilbakevendende hevelse i leddet, samt følelse at noe hekter, glipper eller låser seg. Fordi slitasjeforandringer i meniskene vanligvis forekommer som ledd i utvikling av slitasjegikt, har en del av pasientene symptomer på kneleddsartrose. 

Diagnosen

Mange pasienter kan fortelle detaljert om situasjonen som førte til skaden. På grunnlag av sykehistorien og funnene som blir gjort ved vanlig kneundersøkelse, kan legen få mistanke om diagnosen. Hos noen personer er smertene så sterke at undersøkelsen av kneet er vanskelig å utføre. Det er da vanlig å gjenta undersøkelsen etter 3-4 dager, når de akutte smertene har roet seg.

I mange tilfeller er det ikke behov for å gjøre noen bildeundersøkelse etter en akutt skade. Om det likevel er påkrevet, fordi pasienten er sterkt plaget, eller dersom man overveier operasjon, så er MR den foretrukne undersøkelsen ved akutte skader. I tillegg tar man et vanlig røntgenbilde for å utelukke bruddskader i kneet.  

Hos middelaldrende og eldre som har knesmerte uten en forutgående skade, er det mest hensiktsmessig å ta et vanlig røntgenbilde mens personen står oppreist. Denne undersøkelsen er best egnet til å oppdage tegn på kneleddsartrose, samt noen andre årsaker til knesmerte. Hos disse pasientene vil en MR-undersøkelse av knærne vanligvis ikke gi tilleggsinformasjon som har betydning for videre behandling, og er derfor som regel ikke nødvendig.  

Behandling

Mange akutte meniskskader blir bedre av seg selv etter en periode med avlastning og tilpasset aktivitet. Dersom det foreligger betydelig nedsatt funksjon, som for eksempel at kneet har låst seg, bør vedkommende tilses av en ortoped som øyeblikkelig hjelp. Rundt en fjerdedel av akutte meniskskader rammer den såkalte meniskroten, der det kan være aktuelt med operasjon. Også ved noen typer for meniskskader hos yngre voksne eller atleter vil det være hensiktsmessig å vurdere en operasjon.

Men ofte kan man avvente i noen dager eller uker, for å vurdere naturlig tilheling. Riktignok vokser de fleste rifter eller brudd i menisk ikke sammen av seg selv, men kroppen klarer ofte å tilpasse seg den nye situasjonen, slik at knefunksjonen blir bedre etter hvert. Men dersom tilhelingsprosessen går veldig sakte og ved vedvarende funksjonstap, til tross for konservativ behandling (se under), bør videre utredning overveies. Noen av disse pasientene kan ha nytte av operasjon (kikkhullskirurgi, artroskopisk kirurgi).  

Ved meniskplager som ikke skyldes akutte skader (slitasjeskader i meniskene), er det nå etter hvert god vitenskapelig dokumentasjon for at kikkhullskirurgi ikke fører til bedre resultat enn vanlig opptrening. En aktuell internasjonal retningslinje fraråder derfor kikkhulskirurgi av kneet hos nesten alle pasienter med kneleddsartrose. Det gjøres unntak for akutte skader eller låsninger som vedvarer.

Antallet meniskoperasjoner går derfor nå kraftig ned, og de fleste anbefales øvelser og målrettet opptrening i stedet for operasjon. Treningsøvelsene er av betydning for å styrke muskulaturen rundt kneet. Plagene fra en skadet menisk går hos de fleste gradvis over.

Prognosen

Kneplager på grunn av små, akutte meniskskader vil som regel gå over etter uker eller få måneder med korrekt opptrening. Ved operasjon etter akutt meniskskade kan du forvente å ha tilnærmet normal funksjon i leddet etter ca. 6 til 12 uker, avhengig av type inngrep.

Kne- og meniskplager som ikke skyldes akutte, kraftige (idretts-) traumer, trenger som regel ikke meniskoperasjon. Plagene blir mindre ved regelmessige og målrettete øvelser og trening, gjerne ledet av fysioterapeut i begynnelsen.  

Meniskskader øker risikoen for slitasjeskader og artrose i kneleddet senere i livet. Dette kan du best forebygge ved å være fysisk aktiv og holde muskulaturen i lår og legger ved like. Det samme gjelder selve behandlingen av slitasjeskader i meniskene. Fortsett gjerne med kneøvelsene som du har lært deg, minst 1-2 ganger per uke, som vedlikeholdstrening.