Patellar tendinopati, Jumpers knee

Hva er patellar tendinopati (jumpers knee)?

Jumpers knee

Patellar tendinopati er en belastningsskade i patellarsenen (senen som går fra kneskålen til leggbeinet). Navnet kommer fra ordene patella (kneskål) og tendinopati (sykdom i sene).

Patellar tendinopati kalles også hopperkne eller "jumper's knee", fordi senen belastes og plagene utløses spesielt ved brå knestrekk - som i satsen ved hopping. 

Hos barn og ungdom kalles patellar tendinopati Sinding Larsens sykdom. Irritasjon og betennelse ved patellarsenens feste på leggbenet, Schlatters sykdom, er en annen vanlig tilstand hos ungdom i vekst, og har samme utløsende årsaker som patellar tendinopati og Sinding Larsens sykdom.

Patellar tendinopati er ikke uvanlig. Som det framgår av navnet jumper's knee, er tilstanden særlig hyppig blant idrettsutøvere hvor aktiviteten innebærer mye hopping (basketball, fotball, volleyball, høydehopp, dansing). 

Symptomer

De aller fleste med patellar tendinopati får smerter rett nedenfor kneskålen. I de fleste tilfeller starter smertene snikende og utvikler seg over uker og måneder. I noen tilfeller debuterer smertene etter et enkelt hopp, løft eller landing, eller etter en hard treningsøkt eller kamp.  Smertene blir gradvis verre under og etter aktivitet dersom man ikke starter behandling. Smertene forverres ved løping og hopping. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting etc.

Vi kan inndele patellar tendinopati i fire stadier:

• Stadium 1 - smerte bare etter aktivitet uten funksjonsnedsettelse
• Stadium 2 - smerte under og etter aktivitet, men pasienten er fortsatt i stand til å prestere tilfredsstillende i sin sport
• Stadium 3 - forlenget smerte under og etter aktivitet med økende vansker med å prestere tilfredsstillende innenfor idretten
• Stadium 4 - total avrivning av senen som krever kirurgisk behandling

Årsak

Årsaken til lidelsen er ikke helt avklart. Fibrene i patellearsenen og senefestet kan overrives som følge av mye hopping. Når man lander med bøyde knær etter et hopp, vil så godt som hele belastningen bli lagt på knestrekkesenen. I satsen belastes også senen svært mye.

En teori om årsaken er at det ved overbelastninger kan oppstå små rifter i senen/senefestet. Riftene fører til en lokal irritasjon hvor kroppen forsøker å reparere skaden. Det arret som da dannes, er ikke like elastisk som den opprinnelige senen, og faren for nye skader og vedvarende plager øker.

Tidligere ble tilstanden oppfattet som en betennelse (inflammasjon), men i dag anses det som en degenerativ (gradvis slitasje/nedbrytning) tilstand. 

Diagnostikk

En lege eller fysioterapeut kan ofte stille diagnosen på bakgrunn av sykehistorie og funn ved undersøkelse av kneet. Undersøkeren finner en helt distinkt ømhet på et lite område helt øverst i patellarsenen ved øvre eller nedre kant av kneskålen og eventuelt langs senen.

MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Det er imidlertid ikke uvanlig at disse undersøkelsene er normale, selv om det foreligger patellar tendinopati.

Behandling

Målet for behandlingen er å redusere smertene og gjenvinne funksjonen. Egeninnsats i form av trening er den viktigste delen av behandlingen. I tilfeller hvor man ikke blir frisk av trening, kan kirurgi bli aktuelt, men det anbefales minst 6 måneders konservativ behandling før kirurgi kommer på tale.

Prognose

Prognosen er god ved de mildere gradene der konservativ behandling ofte har effekt. Kirurgi er effektiv behandling i 60-70 prosent av tilfellene. Ved alvorligere tilfeller av patellar tendinopati vil toppidrettsutøvere oppleve å ikke bli friske nok til å vende tilbake til toppidrett. Tilstanden leder ikke til artrose eller varige kneplager ved normale knebelastninger.