Patellar tendinopati, Jumpers knee

Den store knestrekkemuskelen på fremsiden av låret (musculus quadriceps femoris) består av fire muskler som dels har sitt utspring fra hoftekanten og dels fra øvre del av lårbeinet. De fire musklene løper sammen og danner kvadrisepssenen som fester til øvre kant av kneskjellet (patella), senefibrene omgir patella og fortsetter deretter fra nedre pol av patella og fester seg til et benutspring på fremre, øvre del av skinnbeinet (tibia). Denne siste delen av senen kalles patellarsenen.

Kvadrisepsmuskelen, kvadrisepssenen og patellarsenen har som funksjon å strekke ut kneleddet, og er viktige stabilisatorer for bevegelser i kneleddet.

Hva er patellar tendinopati (jumpers knee)?

Jumpers knee

Tendinopati betyr at noe er galt med senen, ofte er det en senebetennelse. Patellar tendinopati betyr irritasjon eller betennelse i denne senen. Dette kalles også hopperkne eller "Jumper's knee", fordi senen belastes og plagene utløses spesielt ved brå knestrekk - som i satsen ved hopping. Knesmerten kan være lokalisert til nedre eller øvre kant av kneskålen, eller ved senefestet på leggbeinet.

Hos barn og ungdom kalles patellar tendinopati Sinding Larsens sykdom. Irritasjon og betennelse ved patellarsenens feste på leggbenet, Schlatters sykdom, er en annen vanlig tilstand hos ungdom i vekst, og har samme utløsende årsaker som patellar tendinopati og Sinding Larsens sykdom.

Patellar tendinopati er ikke uvanlig. Som det framgår av navnet Jumper's knee, er tilstanden særlig hyppig blant idrettsutøvere hvor aktiviteten innebærer mye hopping (basketball, fotball, volleyball, høydehopp, dansing). Eksempelvis angis forekomsten blant volleyballutøvere å være 40 prosent.

Årsak

Årsaken til lidelsen er ikke helt avklart. Patellarsenen kan bli irritert, og de sentrale fibrene kan overrives som følge av mye hopping. Når man lander med bøyde knær etter et hopp, vil så godt som hele belastningen bli lagt på knestrekkesenen. I satsen belastes også senen svært mye.

En teori om årsaken er at det ved overbelastninger kan oppstå små rifter i senen. Riftene fører til en lokal irritasjon og betennelse hvor kroppen forsøker å reparere skaden. Det arret som da dannes, er ikke like elastisk som den opprinnelige senen, og faren for nye skader og vedvarende plager øker.

Nyere kunnskap kan tyde på at patellar tendinopati skyldes at deler av senen blir klemt ("impingement") ved nedre kant av kneskålen.

Symptomer

I de fleste tilfeller starter smertene snikende og utvikler seg over uker og måneder. I noen tilfeller debuterer smertene etter et enkelt hopp, løft eller landing, eller etter en hard treningsøkt eller kamp. Smerten lokaliseres oftest til patellarsenens utspring fra nedre kant av patella og nedover til festet på leggbeinet. Smertene starter som regel i et mindre område av senen. Etter hvert sprer smertene seg til hele eller store deler av senen, og de øker i intensitet. Smertene forverres ved løping og hopping. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting etc.

Vi kan inndele patellar tendinopati i fire stadier:

• Stadium 1 - smerte bare etter aktivitet uten funksjonsnedsettelse
• Stadium 2 - smerte under og etter aktivitet, men pasienten er fortsatt i stand til å prestere tilfredsstillende i sin sport
• Stadium 3 - forlenget smerte under og etter aktivitet med økende vansker med å prestere tilfredsstillende innenfor idretten
• Stadium 4 - total avrivning av senen som krever kirurgisk behandling

Diagnostikk

Diagnosen er ofte enkel å stille på bakgrunn av sykehistorie og funn ved undersøkelse av kneet. Undersøkeren finner en helt distinkt ømhet på et lite område helt øverst i patellarsenen ved øvre eller nedre kant av kneskålen og eventuelt langs senen.

MR og ultralyd tas noen ganger for å klargjøre diagnosen. Det er imidlertid ikke uvanlig at disse undersøkelsene er normale, selv om det foreligger patellar tendinopati.

Behandling

Målet for behandlingen er å dempe betennelsen, redusere smertene og gjenvinne funksjonen. I den tidlige og akutte fasen er behandlingen hvile, uttøyninger, hyppige nedkjølinger med is og eventuelt bruk av betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). I tilfeller som reagerer dårlig på tradisjonell behandling, kan kirurgi bli aktuelt, men det anbefales minst 6 måneders konservativ behandling før kirurgi kommer på tale.

Prognose

Prognosen er god ved de mildere gradene der konservativ behandling ofte har effekt. Kirurgi er effektiv behandling i 60-70 prosent av tilfellene. Ved alvorligere tilfeller av patellar tendinopati vil toppidrettsutøvere oppleve å ikke bli friske nok til å vende tilbake til toppidrett. Tilstanden leder ikke til artrose eller varige kneplager ved normale knebelastninger.