Ustabil ankel

Hva er ustabil ankel?

En forstuvning i ankelen er en skade som forekommer når du vrir ankelen i en forkjær vei eller retning. Det kan strekke eller rive over de stramme båndene (leddbåndene, ligamentene) som bidrar til å holde ankelbena sammen. Leddbåndene stabiliserer leddene og forhindrer unormale bevegelsesutslag. En forstuvet ankel oppstår når leddbåndene tøyes utover sin normale strekkelengde. De fleste forstuvede ankler involverer leddbåndene på utsiden av ankelen.

Ved en akutt forstuvning kan man føle at ankelen svikter under belastning, spesielt ved ballspill eller når man beveger seg i ulendt terreng. Det oppstår en hevelse enten øyeblikkelig eller i løpet av noen timer, og smerter i hvile som øker ved belastning av ankelen. Etter noen timer kan det oppstå misfarging på grunn av bloduttredelser i leddets omgivelse.

En ustabil ankel er er resultat av gjentatte overtråkk. Det gjør leddbåndene slakke slik at en ustabil ankel er en ankel med stadige tendenser til nye forstuvninger, det vil si vridninger eller overstrekninger. Det er en ganske vanlig tilstand.

I noen tilfeller kan overtråkk føre til bruskskader i ankelen.

Årsak

Avrevne leddbånd

Leddbånd, leddkapsel og muskler er ansvarlige for stabiliteten i ankelen. Ustabil ankel skyldes vanligvis en tidligere akutt skade med avrevet leddbånd i ankelen (se figuren), der tilhelingen har vært utilfredsstillende. Ved forstuvning blir leddbånd og leddkapsel tøyd. Små blødninger kan oppstå i kapsel og leddbånd og utløser en betennelsesreaksjon. Ustabiliteten kan i sjeldnere tilfeller skyldes medfødte tilstander med økte leddutslag.

Diagnosen

Skuffetesten

Sykehistorien er som regel typisk og gir diagnosen. I akuttfasen vil legen se og kjenne etter typiske tegn på forstuvning og forsøke å utelukke brudd. Ved kronisk ustabil ankel er bevegeligheten økt, bortsett fra ved akutte forstuvninger hvor smerte og hevelse hindrer god undersøkelse av bevegelsesutslagene. Skuffetesten, der legen trekker i ankelen, se figuren, vil ved skadede leddbånd vise ustabilitet i ankelen. Røntgen av ankelen kan være nyttig både for å diagnostisere ustabil ankel og for å utelukke brudd i akuttfasen.

Ved mistanke om bruskskader bør det gjøres MR.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å hindre gjentatte senere forstuvninger. Det er viktig at du unngår utløsende faktorer (f eks fotball og løping i ulendt terreng). Du bør velge sko med bred hæl og høy og stiv hælkappe. Bruk bandasje eller teip ankelen ved fysisk aktivitet. "Giktmedisiner" som fås på resept, er smertestillende og betennelsesdempende. De kan brukes i noen dager ved akutte forstuvninger.

Fysikalsk behandling med balansetrening og muskeltrening kan i mange tilfeller være tilstrekkelig behandling av en kronisk ustabil ankel. Stabiliserende operasjon i ankelen vil ofte gi godt resultat ved smertefulle og vedvarende plager.

Et av de viktigste tiltakene i opptreningen er bruk av balansebrett. Det bidrar til å styrke ankelen slik at risikoen for nye overtråkk ikke blir større enn for personer uten tidligere overtråkk.

Prognose

I utgangspunktet har en person som har vært utsatt for overtråkk, fem ganger økt risiko for nytt overtråkk. Bruk av balansebrett fjerner denne økte risikoen.

Forøvrig bedrer tilstanden seg for de fleste med tiden. De aller fleste har god effekt av enten fysikalsk behandling eller, i ekstreme tilfeller, operasjon.

Eventuelle bruskskader kan gi vedvarende smerter og krever egne tiltak.